Innspill fra Forandringsfabrikken Kunnskapssenter til behandlingen av Meld. St. 34 (2023–2024)

FRA FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER

Høringsinnspill: behandlingen av Meld. St. 34 (2023–2024)

Kjære Utdannings- og forskningskomiteen <3

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til stortingsmeldingen om 5.-10. trinn:-) Proffer som har sett på tiltakene er glade for at praktisk læring nå løftes!!

Vi vil her gi innspill til temaene:

• Mer praktisk og motiverende læring
• Trivsel, trygghet og tilstedeværelse
• Kvalitetsutvikling i skolen

Først et overordnet innspill til Stortingsmeldingen, som er avgjørende for at tiltakene skal bidra til bedre læring, motivasjon og trivsel for elevene.

OVERORDNET INNSPILL 

Forslag 1
Vi ber komiteen skrive en merknad som feks.:
“Komiteen viser til statens forpliktelser etter FNs barnekonvensjon om å involvere berørte grupper barn i utviklingen og evalueringen av tiltak som angår dem direkte og indirekte. Komiteen vil på denne bakgrunn understreke viktigheten av å videreutvikle tiltakene i stortingsmeldingen bygd på svar fra elever og andre parter i skolen, og i samarbeid med aktører som representerer disse ulike gruppene.”

Begrunnelse
Mange av tiltakene i meldingen har potensial til å bli gode HVIS de som er ansvarlige for utviklingen av innholdet i tiltakene sørger for at de videreutvikles bygd på svar fra representative utvalg med elever, som barnekonvensjonen forplikter myndighetene til. Vi håper også at myndighetene vil videreutvikle i samarbeid med aktører som representerer elever og fagfolk i skolen, for at tiltakene blir treffsikre.

FNs barnekomité har understreket i flere generelle kommentarer at det er viktig å sikre at mange barn får uttale seg i saker som angår dem, “for å sikre at alle grupper av barn er dekket” (GK nr. 14, avsnitt 91) og sånn at ikke det bare er “mulig for et relativt lite antall barn å engasjere seg” (GK nr. 12, avsnitt 127).

Selv om elever ble hørt i sammenheng med utviklingen av stortingsmeldingen, bør denne medvirkningen fortsette fremover, slik barnekomiteen oppfordrer til i GK nr. 12, avsnitt 13 om at 
“(...) det å inkludere barn i en prosess ikke skal være noe forbigående, men utgangspunktet for en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne om utviklingen av politiske linjer, programmer og tiltak i alle sammenhenger som er relevante for barns liv.”

MER PRAKTISK OG MOTIVERENDE LÆRING 

Forslag 2
Vi ber komiteen skrive merknad som feks.:
“Komiteen viser til tiltak om valgfag på mellomtrinnet, arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, og det nasjonale programmet for en mer praktisk skole. Komiteen mener at det bør utvikles en plan for evaluering av disse tiltakene. 
Komiteen viser til statens forpliktelser etter FNs barnekonvensjon om å involvere berørte grupper barn i utviklingen og evalueringen av tiltak som angår dem. Komiteen vil på denne bakgrunn konstatere forpliktelsen til at evalueringsplanen må innebære å spørre elever om tilbakemeldinger og råd for videre utvikling.”

Begrunnelse
Det kan bli veldig bra med ordningen med valgfag på mellomtrinnet og arbeidslivsfag på mellomtrinnet, og det nasjonale programmet regjeringen ønsker å opprette for en mer praktisk skole, som skal bygges opp over tid og bestå av mange ulike tiltak. For å ha kunnskap fra elever om hvordan disse tiltakene var, bør det legges en plan for evaluering som inkluderer elevene.

TRIVSEL, TRYGGHET OG TILSTEDEVÆRELSE

Forslag 3
Vi ber komiteen skrive merknad som feks.:
“Komiteen viser til tiltak om å styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse for å bedre læring og trivsel. Komiteen mener at det også bør gjennomføres tiltak for å styrke lærerstudenter og de ansatte i skolen sin sosiale og emosjonelle kompetanse.”

Begrunnelse
Sett fra elever som har bidratt i FFs undersøkelser, er det veldig ulikt om de voksne på skolen viser eller snakker om følelser på trygge måter. Noen voksne er veldig gode på å gjøre følelser til en normal ting å kjenne på, og kan gjøre det tryggere for elever å kjenne på og sette ord på sine følelser når noe blir vanskelig. Andre voksne kan reagere med sinne eller på andre måter som kan føles skumle og gjøre situasjonen verre. Når voksne reagerer på denne måten, kan elever miste tillit, det kan bli skummelt å være ærlig om egne tanker og følelser, og utryggheten elevene føler på kan komme ut i uro eller på andre måter.

Noen elever bærer med seg vanskelige følelser og opplevelser fra andre ting i livet. Disse følelsene kan komme ut i uro, stillhet, mye tulling, spille tøff, bråk, sinne eller på andre måter som utfordrer. I situasjoner der dette kommer ut, blir det helt avgjørende hvordan den ansatte møter eleven, for om situasjonen kan ende med å finne gode løsninger sammen. Voksne som reagerer med sinne, eller på andre brå og voldsomme måter, gjør ofte situasjonen verre. Elever kan forstå at voksne kan bli frustrerte, lei seg eller redde, men dette må komme ut på ærlige og trygge måter. Elever kan beskrive voksne som stopper vanskelige situasjoner på trygge måter, som voksne som kan “sortere” i sine egne følelser.

For å gjøre skolen og livet til et tryggere sted for elever – og kanskje også for de ansatte – kunne dette tiltaket vært klokt at også gjaldt ute på høyere utdanningsinstitusjoner, og ulike i kompetansehevingstiltak.

Forslag 4
Vi ber komiteen skrive merknad som feks.:
“Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre bedre elevmedvirkning i tråd med bestemmelser i ny opplæringslov. Dette gjelder særlig på tema som meldingen berører, herunder bekymringsfullt skolefravær, ved overganger i utdanningsløpet, ved skole-hjem samarbeid, og når skolen og andre offentlige tjenester samarbeider”

Begrunnelse
Vi vet fra Barneombudets og FFs undersøkelser at voksne kan samarbeide med hverandre over hodet på barn når de skal gi hjelp til elever. Dette kan få store konsekvenser ved at hjelp oppleves som mindre nyttig. Om elever samarbeides med, kommer det ofte raskere en løsning som oppleves som nyttig. Elever beholder også mer tillit til voksne når de vet at de blir tatt på alvor. Da kan det ofte være lettere å si fra hvis noe med hjelpen burde justeres, eller om det er noe annet som er vanskelig eller vondt som skolen eller andre offentlige tjenester burde vite om.

KVALITETSUTVIKLING I SKOLEN

Forslag 5
Vi ber komiteen skrive merknad som feks.:
“Komiteen vil understreke at elever må ha en aktiv rolle i skolens kvalitetsutviklingsarbeid.”

Begrunnelse
I NOU 2023: 27 fra kvalitetsutviklingsutvalget, var det klart at elevene må ha en tydelig rolle i skolenes kvalitetsutviklingsarbeid. Dette kommer dessverre ikke like tydelig frem i stortingsmeldingen.

Et av tiltakene i stortingsmeldingen er at regjeringen vil legge til rette for bedre elevmedvirkning i tråd med bestemmelser i ny opplæringslov. Dette står under temaet ‘Styrke elevenes læring i fag og utvikling av ferdigheter’. På s.65 står det “Skolen må også jobbe aktivt for å skape et trygt miljø der alle elever kan ytre seg og delta i skoledemokratiet på ulike måter, og ikke bare gjennom elevrepresentantene i brukerorganene.”

Dette er i tråd med hva FNs barnekomité har uttalt i generell kommentar nr 12, avsnitt 127, om at strukturer for formell representasjon bare bør være én av mange måter å høre barn, siden de bare gjør det mulig for et “relativt lite antall barn å engasjere seg”.

Å styrke elevenes medvirkning kan gi lærerne og skoleledelsen verdifull kunnskap som kan brukes både i klasserommet og skolens kvalitetsutviklingsarbeid. FF vet at det er mulig. Bygd på undersøkelser med elever, har FF involvert elever og fagfolk i å lage konkrete pedagogiske verktøy for hvordan samarbeid med elevene kan skje på måter som gjør at alle elevene får bidra med tilbakemeldinger og råd til hvordan skolen kan bli bedre. 

Vi håååper at komiteen vil vedta noen merknader som bedre sikrer at tiltakene i stortingsmeldingen gjennomføres på måter som lager den viktige forskjellen tiltakene har muligheten til!

Hilsen Proffer i Forandringsfabrikken v/ Sofie, Miriam, Ole Jakob, Therese, Thea, Robin, Andri, Celina, Adrian, Siv, Sarah m.fl, 
prosjektleder Leon Bell og juridisk rådgiver Viola Gunvaldsen Breunig