Høringsinnspill fra Utdanningsforbundet

Høring: Profesjonsnære utdanningar over heile landet
Innspillsdato:

Utdanningsforbundets innspill til profesjonsmeldingen

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi høringsuttalelse til stortingsmeldingen om Profesjonsnære utdanningar over heile landet.

Utdanningsforbundet er tilfreds med at regjeringen retter oppmerksomheten mot kapasitet, samarbeid og kvalitet i praksisfeltet og i profesjonsutdanninger. Vi deler regjeringens bekymring for rekrutteringen til lærerutdanningene og at læreryrket ikke oppfattes som attraktivt nok. For å gjøre lærerutdanningene og læreryrket mer attraktivt må stortingspolitikerne legge til rette for nok kvalifiserte lærere i hele landet. Attraktivitet handler om lønn, lønnsutvikling, arbeidsvilkår, videreutvikling av lærerutdanningene og gode og tette samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet.

Lærerutdanninger og profesjonskompetanse

Utdanningsforbundet anser forskning som grunnleggende for all høyere utdanning. Forslaget om å fjerne forskning fra kompetansekravene for å bli førstelektor og dosent strider mot et grunnleggende prinsipp i norsk høyere utdanning, som er at undervisningen skal være forskningsbasert. Derfor mener vi, i motsetning til regjeringen, at alle i undervisnings- og forskerstilling også må forske. I profesjonsutdanninger er i tillegg den erfaringsbaserte kunnskapen avgjørende for å kvalifisere gode lærere. Vi må se disse kunnskapsformene i sammenheng og at de utfyller hverandre gjensidig, og ikke er motsetninger. Vi er kritiske til måten meldingen omtaler akademisering av profesjonsutdanningene på.

Det er avgjørende at lærerutdanningene balanserer det akademiske og profesjonsrettede. Det har vært et viktig poeng i utviklingen av lærerutdanningene de siste 20 årene. Vi må ikke reversere denne utviklingen, vi må heller styrke den. Lærerutdanninger som vektlegger både akademisk dybde og profesjonsfaglig relevans sikrer at lærerstudentene utvikler en solid og forskningsbasert kompetanse. Samtidig får de nødvendige ferdigheter for å anvende denne kunnskapen godt i barnehage og skole. Ved å fremme en slik integrering bidrar lærerutdanningene til å utdanne lærere som er i stand til å møte komplekse og varierte utfordringene, og bidra til god barnehage- og skoleutvikling.

Gode fagmiljø tett knyttet til praksisfeltet

Universiteter og høyskoler som tilbyr lærerutdanning er avhengig av tette samarbeid med barnehager og skoler for å kunne utvikle gode og relevante lærerutdanninger. Både lærerutdanningene og barnehage og skole har behov for kompetanse om hverandre.

For å styrke det profesjonsfaglige foreslår regjeringen at ansatte i dosentstigen ikke lengre trenger å drive aktivt forskningsarbeid, og at disse kan oppnå førstestillingskompetanse på grunnlag av lang yrkeserfaring og pedagogisk erfaring, og telle med i 50 prosentkravet til fagmiljøet. NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningene viser at i underkant av 60 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger har yrkeserfaring fra skolen. Utdanningsforbundet mener dette viser at det ikke er en stor mangel på erfaring fra skolen, som synes være grunnlaget for mange av tiltakene til regjeringen. De vil bøte på et problem som ikke finnes. Ansatte kan likevel ha behov for oppdatert kompetanse om barnehage og skolen, som kan oppnås gjennom ulike hospiteringsordninger.  

Kvalifisering av lærere til skolen

Utdanningsforbundet mener det er viktig at de som allerede er ansatte i undervisningsstillinger i skolen, og som ikke har en lærerutdanning må få tilbud om å kvalifisere seg. Vi mener at praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kan være et godt tiltak dersom en benytter anledningen til å kvalifisere ansatte som allerede oppfyller dagens opptakskrav til PPU, nemlig mastergrad. SSBs tall fra 2022 viser at i grunnskolen hadde ni prosent av de ansatte mastergrad, men ikke PPU. I videregående opplæring hadde 16 prosent av de ansatte mastergrad, men ikke PPU. Tallmaterialet vårt viser at å kvalifisere de som allerede har mastergrad, men ikke PPU vil gi oss 1349 lærere i skolen.

Utdanningsforbundet mener forslagene om å tilby en kortere, komprimert PPU-master og unntak fra kravene om master for å søke opptak til PPU vil svekke kvaliteten på profesjonsutdanningene og kompetansen til lærere i skolen. Regjeringen foreslår med dette tiltaket å redusere kravet til lærerkompetanse. Vi advarer mot å gjøre veien til læreryrket kortere i troen på at det vil gjøre lærerutdanning mer attraktiv. Et "hurtigspor" i lærerutdanningen kan potensielt også undergrave den akademiske dybden og den faglige og pedagogiske kvaliteten i utdanningen. Det kan i tillegg oppmuntre kandidater til å først arbeide i skolen uten lærerutdanning, for så å finne seg en snarvei til kompetansekravene for fast tilsetting.

Utdanningsforbundet er kritisk til å kvalifisere lærere til barneskolen gjennom PPU. De fleste bachelorgrader består av ett til to fag. Skolen etterlyser lærere med flere undervisningsfag enn de to til fire undervisningsfagene som er i grunnskolelærerutdanningene i dag. Få undervisningsfag gjør at grunnskolelærere ofte må undervise i fag de ikke har i utdanningen. Lærere med to til fire undervisningsfag er vanskelig ansettbare. Forskning viser at nyutdannede lærere som må undervise i fag de ikke har i utdanningen opplever mangel på mestring og motivasjon for yrket.

Tilbud om lærerutdanninger i hele landet

Fleksibel lærerutdanninger i betydningen av samlingsbaserte, desentraliserte og nettbaserte utdanninger er et av regjeringens hovedtiltak for å kvalifisere lærere i hele landet. Vi tror det å utvikle nye modeller og nye undervisnings- og organiseringsformer kan kvalifisere flere lærere til barnehage og skole. Utdanningsforbundet er likevel bekymret for flere uintenderte konsekvenser knyttet til fleksible utdanningstilbud. Vi registrerer en utvikling der desentraliserte tilbud tapper studiestedene for søkere. De faglig ansatte blir pålagt lange reiser. Fagvalgene for studentene på fleksible utdanninger er færre, og dette går spesielt utover fag med behov for spesialrom og utstyr, for eksempel praktiske og estetiske fag, og dermed får lærere mer lik undervisningskompetanse.

Utdanningsforbundet er svært fornøyd med at regjeringen vil utrede hvordan finansieringen av praksisstudiene i lærerutdanningene kan bli bedre. Vi ber om at dette arbeidet kommer i gang så fort som mulig slik at en forutsigbar finansiering ligger til grunn for arbeidet med å styrke praksisstudiene.