Innspill til stortingsmelding om villrein

Den Norske Turistforening (DNT) viser til Meld. St. 18 (2023-2024) Ein forbetra tilstand for villrein og fremmer følgende innspill og forslag til anmodningsvedtak. DNT er positive til en stortingsmelding med en helhetlig tilnærming til forvaltning av vår ansvarsart. Som Norges største friluftsorganisasjon skal vi gjøre vår del for å bidra til å bedre villreinens situasjon, men vi understreker viktigheten av at alle som bruker og forvalter villreinens leveområder, tar ansvar.  

Villreinvennlig ferdsel 

I mer enn 150 år har DNT lagt til rette for at folk kan komme seg ut i naturen. Muligheten til å oppleve store urørte naturområder er en unik verdi som gir opplevelser for livet. Det bidrar også til å styrke forståelsen for den sårbare fjellnaturen og behovet for vern; det vi er glade i, ønsker vi å ta vare på. Å holde folk borte fra villreinfjellet vil skape en distanse til noe av det mest verdifulle vi har. Derfor er vi glade for at regjeringen velger villreinvennlig ferdsel framfor generelle forbud og understreker at den vil legge til rette for at så mange som mulig bruker norsk natur. Vi støtter også prinsippet om minst mulig inngripende virkemiddel for å kanalisere ferdselen. Her kan DNT spille en sentral rolle, både gjennom kanalisering av ferdsel og formidling av informasjon. Vi ber derfor komiteen om å i merknads form anerkjenne informasjon som et viktig virkemiddel for å fremme villreinvennlig ferdsel, både for å kanalisere ferdselen til mindre sårbare områder og for å øke bevisstheten om hensynsfull ferdsel. Vi ber også om følgende anmodningsvedtak: 

• Stortinget ber regjeringen sikre at allmennhetens tilgang til villreinfjellet vektlegges tungt i arbeidet med tiltaksplaner for villreinområdene.  
• Stortinget ber regjeringen i arbeidet med tiltaksplaner for villreinområdene om å utrede nærmere konsekvensene for allmennheten, spesielt ringvirkninger og sumvirkninger av aktuelle tiltak. 

Ferdselsrestriksjoner 

Regjeringen vil utrede hjemmel for hhv. tidsavgrensede og varige ferdselsrestriksjoner. Tidsavgrensede restriksjoner har lenge vært varslet, og DNT har forståelse for dette behovet når det er godt begrunnet. Men forslaget om varige ferdselsrestriksjoner er etter vår oppfatning tynt begrunnet og i direkte strid med allemannsretten. Vi mener dette må unngås. Også en modernisering av verneforskrifter for villreinområder, med sikte på å begrense enkelte former for ferdsel, må vurderes opp mot hensynet til allemannsretten og prinsippet om minst mulig inngripende tiltak. Vi ber om følgende anmodningsvedtak: 

• Stortinget ber regjeringen om å ikke utrede varige ferdselsrestriksjoner, men i stedet komme tilbake til Stortinget med en evaluering av effekten av midlertidige restriksjoner.  

DNT støtter målet om å redusere omfanget av motorisert ferdsel, men vil advare mot generelle unntak for nyttekjøring, både på anleggs- og landbruksveier og i utmark. Vi mener reguleringer må være basert på hensynet til villrein og redusere det totale omfanget av motorisert ferdsel, uavhengig av bosted. 

Videre savner DNT avklaringer på erstatningsregler eller finansiering av tiltak som berører våre hytter og vårt rutenett. Dette har lenge vært etterspurt fordi det er krevende å drøfte konkrete endringer av tilbudet vårt når vi ikke kjenner de økonomiske rammene. Vi ber derfor om følgende anmodningsvedtak: 

• Stortinget ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget med en plan for hvordan ulike tiltak i de kommende tiltaksplanene skal finansieres, herunder hvordan tiltak som fremmer en mer villreinvennlig ferdsel, skal kompenseres for. 

Restriktiv arealpolitikk 

Arealinngrep fremheves som den største trusselen mot villreinen. Regjeringen sier selv at stans i nye arealinngrep og planvask vil ha særlig positiv effekt for villreinen. Likevel legges det kun opp til mindre justeringer av dagens praksis.  

Det er heller ingen stor kursendring i arealforvaltningen (kommuner og fylkeskommuner). Regjeringen vil oppfordre kommuner og fylkeskommunene til å revidere eksisterende planer for å ta bedre vare på villreinen og mener det bør legges til rette for mindre utbygging enn i dag. 

Hvis målet er å bedre tilstanden for villreinen, er det ikke nok å oppfordre til å ta grep. Vi hadde håpet at statlige planretningslinjer skulle bli et virkemiddel for å stoppe nedbyggingen der det lyser rødt. Men i forslaget som nå er på høring, er føringene at villreinområdene ikke i særlig grad skal bli forringet. Når målet er å stoppe den negative utviklingen for villreinen innen 2030 og bedre tilstanden innen 2025, er det ikke rom for ytterligere nedbygging eller forringelse av leveområdene, bare med redusert fart. En lav terskel for innsigelser er heller ikke tilstrekkelig for å løse utfordringene.  

Arealforvaltningen av villreinfjellet trenger en omfattende kursendring med mer konkrete krav til kommunene, bindende regionale planer, samt innstramming av de forbeholdene som tas for energiutbygging, mineralutvinning, samferdsel og forsvar. Vi ber derfor om følgende anmodningsvedtak: 

• Stortinget ber regjeringen stille krav til kommuner ved revidering av kommuneplanens arealdel om å ta hensyn til ny kunnskap om villreinens arealbruk og regionale planer. Revideringen skal inkludere en vurdering av ikke-realiserte områder til fritidsboliger. 
• Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at hensynet til villreinen skal vektlegges som en tungtveiende samfunnsinteresse i alle arealsaker i og i randsonen til villreinens leveområder.  

Målrettet restaurering 

Regjeringen ønsker en målrettet restaurering av leveområdene til villreinen, men vi ser lite konkrete tiltak som følger opp det. I forslag til tiltaksplaner er bla. mange veistrekninger og jernbane foreslått lagt i tunell. Det er tiltak som virkelig kan bidra til en storstilt restaurering av leveområder, og som kan redusere behovet for å begrense allmennhetens tilgang. Men det koster. Det er en investering vi mener staten nå må ta dersom målene skal nås, og vi ber derfor om følgende anmodningsvedtak: 

• Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvilke vei- og jernbanestrekninger som kan legges i tunell eller på annen effektiv måte bidra til å restaurere villreinens leveområder.  

Annet 

DNT støtter forslaget om å utrede et tverrsektorielt villreinfond, og det bør etableres i alle villreinområder. DNT ber Stortinget presisere at villreinfondet skal kunne bidra økonomisk til tilrettelegging for ferdsel for allmennheten. 

DNT støtter ikke forslaget at de nasjonale villreinområdene skal inngå i Norges bidrag til det globale målet om 30 % bevaring av natur. For at disse områdene skal kunne inngå, mener DNT at det må mer forpliktende arealpolitikk til for å kunne regne områdene som bevart natur. Tomtereserver til fritidsboliger kan f.eks. ikke regnes med.  

Avslutningsvis vil vi understreke at vi frykter at føringene i denne meldingen ikke er nok for å bedre forholdene for villreinen. Om ikke arealpolitikken endres drastisk, er vi redde for at myndigheter både lokalt og nasjonalt vil ty til innskrenkninger for friluftslivet og allmennhetens tilgang til fjellet når det viser seg at utviklingen for villreinen går i feil retning. DNT mener det er fullt mulig å bevare både villreinen og allmenhetens tilgang til fjellet. Det krever at myndighetene nå tar de vanskelige, men rette valgene, selv om de koster i form både av store statlige investeringer og tapte inntekter lokalt.