Høringsnotat Troms fylkeskommune

Troms fylkeskommune har fulgt prosessen med ny langtidsplan nøye, og har levert innspill gjennom flere skriftlige innspill og dialogmøter.  Disse innspillene er i det alt vesentligste ivaretatt i Regjeringens forslag. Av den grunn velger Troms fylkeskommune å bruke tiden på hvilke effekter og utfordringer som ligger i gjennomføringen av selve planen.

Vi vil starte med å fremheve vår støtte til etableringen av FFI i Troms. Dette er et tiltak som har vært etterspurt over tid, og som viser konkretisering av en satsning i Nord. Lokalisering av en FFI-avdeling i Troms vil foruten å styrke instituttets kontakt med forsvarets operative avdelinger bidra til å styrke det sivilmilitære samarbeidet. Nordnorske forskermiljøer på rom/jord og droner på den ene siden og kompetansen om arktiske og kaldt klima vil kunne bidra i arbeidet til FFI. Vi merker oss at Regjeringens hovedbegrunnelse er rekruttering av forskere, samhandling med andre forskningsitusjoner og lokalt næringsliv som har høy grad av innovasjon og FOU i sin virkeomhet.

Den sikkerhets- og geopolitiske situasjon krever satsing og tilrettelegging for vedlikeholdstjenester i nord. I langtidsplanen punkt 10.1.5 beskriver regjeringen sine ambisjoner for en satsing på forsvarsrelatert innovasjon i Nord-Norge, Denne ambisjonen er også beskrevet i Stortingsmelding nr. 27 (2022-2023) «Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida» (Meld. St. 27 (2022–2023), s. 73). I tillegg til å satse på innovasjon er det i så henseende hensiktsmessig å prioritere lokale leverandører av forsvarsmateriell og tjenester allerede nå slik at man kan bygge videre på allerede eksisterende aktører og miljøer, fremfor å skulle starte fra bunnen av.

Troms er en region som har lang erfaring med å samhandle med Forsvaret. Dette er en fordel i den situasjonen landsdelen og landet nå står i. Dersom regionen skal klare å løfte denne økte aktiviteten er det en del strukturelle elementer som bør justeres slik at aktørene i regionen klarer å ta unna økt behov for reguleringsplaner samt øvrig planverk. Kulturen er på plass, nå må strukturene tilpasses en ny sikkerhetspolitisk tid. 

Troms fylkeskommune har over mange år administrert regionalt planforum som bistår kommunene med mer effektive planprosesser for tidlige avklaringer og veiledning fra sektormyndigheter. Forumet kan bidra til at innsigelser unngås og at konflikter løses tidlig i prosessen, derav med lavere kostander.   For å møte økt behov for å gjennomføre planprosesser i fylket bør fylkeskommunen styrkes økonomisk med midler til planveiledning, noe som kan bidra til at saksbehandlingstiden minker og behovet for reguleringsplaner i kommunen imøtekommes raskere.

Det er også naturlig å peke på statsforvalteren sin rolle. Det bør være tenkelig å organisere et krafttak for å få gjennomført disse planene, uten at man tilsidesetter lokaldemokratiet. Men for å få dette til må man få kommuner, fylket og Statsforvalteren til å trekke i samme retning. Dersom man prosjekt organiserer et slikt løft – f eks via regionale plankontorer, kan statsforvalteren tilføres økte skjønnsmidler som finansierer et slikt løft.

En satsing på forsvaret kan underbygge det sivile samfunnet rundt forsvarets garnisoner og styrke det regionale næringslivet og som igjen bidrar til økt forsvarsevne.

Det er viktig at forsvaret tar høyde for at det lokale og regionale næringslivet i størst mulig grad gis anledning til å konkurrere om utbygging, vedlikehold og leveranser til forsvarets avdelinger.

At forsvarets avdelinger i større grad handler lokalt styrker forsvarsevnen gjennom at mere materiell og et relevant delelager finnes lokalt, som medfører redusert tid- og ressurskrevende frakt til avdelingene. At forsvaret bidrar til å styrke det lokale næringslivet vil øke samfunnets oppslutning om forsvaret. At lokalt næringsliv rundt garnisonene styrkes skaper også arbeidsplasser som vil bidra til at flere blir bofaste med familier i tilknytning til forsvarets avdelinger.

For at det lokale og regionale næringslivet skal kunne understøtte forsvaret i krisesituasjoner er det viktig at forsvaret benytter det samme næringslivet i fredstid, for med det å bygge opp og sikre kapasitet som kan betjene både det sivile samfunnet og forsvaret.

Fylkeskommunen ivaretar sin samfunnsutviklerrolle både strategisk gjennom indirekte støtte til næringsutvikling.  Dette innebærer at fylkeskommunen kan legge føringer på Innovasjon Norges bedriftsrettede innsats i fylket.  Fylkeskommunen har også et tett samarbeid med andre statlige virkemiddelaktører og kan bidra til å understøtte leverandørutvikling mot forsvaret og relevante forsknings – og innovasjonssatsinger.

Fylkeskommunen har også en rolle i å løfte lokalt og regionalt næringsliv slik at dette kan delta i konkurranse om å få levere kontrakter. I den anledning har fylkestinget satt av penger i budsjett og økonomiplanen for å utvikle lokalt forsvarsrettetnæringsliv ytterligere. I den anledning er det naturlig å minne om viktigheten av tilstrekkelig med frie regionale utviklingsmidler. Troms har flere prosjekter finansiert over disse midlene som nå bidrar til verdiskapning i regionen. 

Innovasjon Norge (Arktis )  har erfaring med bruk av en rekke tjenester overfor næringslivet i i nord. Vi kan trekke fram Fram programmet som svært relevant i tillegg til bedriftsnettverk og klynger og utviklingstilskudd.

Troms har gjennom Interreg lang erfaring med nordkalottsamarbeid mot Finland og Sverige, også her vil både innsats fra Innovasjon Norge og fylkeskommunen kunne bidra.  For å styrke satsing mot leverandørutvikling vil det være effektivt å utvikle og tilpasse kompetanseprogram og leverandørutviklingsprogram innenfor de tjenestene våre virkemiddelaktører tilbyr.

Det er bra at det varsles ytterligere satsing på «gode bomiljøer i distriktene i samarbeid med den enkelte kommune». Dette er kritisk viktig for å lykkes for vertskommuner og for å utvikle attraktive tjenestesteder. Godt samspill også med næringslivet er viktig og kan gi rask realisering av moderne boliger med gode tilbud til hele familien.

Pendling er en utfordring for Forsvaret, både ved fravær av personell ved de operative avdelingene i Nord og ved den belastning fravær fra familie påfører pendlerne. Lønns- og insentivordninger og pensjon er viktige momenter i hvordan beholde personellet. En viss andel av pendlere er trolig både nødvendig og ønskelig. Troms fylkeskommune mener allikevel at det som grunnregel er en fordel at flere bor ved avdelingen og i samfunnet der Forsvaret er. Dette vil bidra til økt operativ evne og til å beholde personellet. 

Vi vil også vise til innspillet Troms Fylkeskommune har hatt til ny NTP, og påpeke at disse to prosessene bør samordnes. Det er fire momenter her som bør vektlegges.

Det første er behovet for å forsterke Troms som arbeidsmarkedsregion ved å bygge Ullsfjordforbindelsen og Østre Malangen. Disse vil også kutte reisetiden mellom Tromsø og Midt-Troms med om lag en time. Et slikt grep kan bidra til å øke størrelsen på arbeidsmarkedsregionen, noe som kan medføre at det er lettere å finne jobber til medflyttere o.l.

Det andre er forvarsveiene i NTP. Det er langt fra tilstrekkelig at man setter av 600 millioner til bruer, når veiene mellom bruene ikke er av tilstrekkelig standard. Det er positivt at man legger opp til at viktige forsvarsveier forblir i fylkeskommunalt eierskap.

Det tredje momentet er behovet for å bygge jernbane i Troms ved en hurtig, trinnvis realisering. Dette må også sees i sammenheng med det fjerde og siste momentet.

Det fjerde momentet er nordisk samarbeid om transportinfrastruktur i lys av Sverige og Finlands inntreden i NATO. LTP og NTP må sammen bidra til å løse behovet for planmessig samordning for bedre infrastruktur og logistikk på tvers av grensen med Sverige og Finland.