Høringsnotat om Langtidsplan for forsvarssektoren

ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen leverer høringsnotat sammen og takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om Langtidsplan for forsvarssektoren.

Det er ikke i Norges sikkerhetspolitiske interesse å basere vår trygghet på trusler om bruk avmasseødeleggelsesvåpen. Så lenge atomvåpen finnes, er det en fare for at de blir brukt. For å beskytte Norge mot risikoen atomvåpen representerer, må langtidsplanen for forsvaret inkludere arbeid for å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitiske doktriner og styrke innsatsen for kjernefysisk nedrustning i alle relevante fora.

Norge bør:

• Unngå å snakke om atomvåpen som noe som skaper sikkerhet
• Signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen
• Fronte kravet om at alle atomvåpenstater må ruste ned
• Sette nedrustning på agendaen i NATO, og jobbe sammen med allierte for å presse fram forhandlinger om balansert, verifiserbar og irreversibel nedrustning.

Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser

Dersom atomvåpen skulle bli brukt over et befolket område, vil ingen stat eller organisasjon kunne yte tilstrekkelig medisinsk assistanse. Skadeomfanget vil være for omfattende og strålingsfaren vil gjøre det vanskelig å sende inn hjelp.

Ingen hjelp å få: Atomvåpen og helsevesenets kollaps, en rapport fra Norske leger mot atomvåpen, viser konsekvensene av en atomvåpeneksplosjon av en bombe med sprengkraft på 100 kilotonn TNT over en norsk by. Resultatene er tydelige, titusener vil miste livet, helsevesenet vil bli liggende i ruiner og skadde vil ikke få nødvendig hjelp.

I dag finnes det over 12 500 atomvåpen i verden. Dersom en brøkdel av disse våpnene tas i bruk, vil det få globale konsekvenser i form av nedkjøling og endrede nedbørsmønstre. I scenarioene forskere har presentert, vil Norges befolkning rammes av sult og svært mange vil miste livet.

Langtidsplanen for forsvaret svarer ikke på de kjernefysiske utfordringene

Norge er blant et mindretall av verdens stater som mener kjernefysisk avskrekking bidrar til egen borgeres sikkerhet.

Ideen bak kjernefysisk avskrekking er å forhindre at andre angriper oss ved å true dem med atomvåpen. Kjernefysisk avskrekking fordrer rasjonelle aktører som tar rasjonelle valg, også i ekstremt pressede og uforutsigbare situasjoner. De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger også å se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil eller misforståelser. Man velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten den påstås å ha. Et nylig eksempel på dette er angrepene Israel, som baserer sin sikkerhet på atomvåpen, har blitt utsatt for. 

Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser at atomvåpen ikke er en sikkerhetsgaranti eller bidrar til stabilitet, men tvert imot gjør allerede farlige situasjoner enda farligere. 

FNs atomvåpenforbud

Som et lite land er Norge avhengig av en rettsbasert verdensorden, for å opprettholde orden, fred og sikkerhet. I 2017 vedtok FN en traktat som forbyr atomvåpen. Traktaten forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen og slår fast at den eneste måten vi kan sikre oss mot atomvåpen er ved å avskaffe våpnene. FNs atomvåpenforbud styrker normen mot atomvåpen og bidrar til å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitikken. Forbudet komplimenterer tidligere nedrustningsavtaler og bidrar til oppfyllelse av artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen, der atomvåpenstatene har forpliktet seg til å i god tro iverksette tiltak for nedrustning av kjernefysiske arsenaler.

Forbudet styrker prinsippet om ikkespredning. Land som Cuba og Venezuela har sluttet seg til avtalen. Dette øker terskelen for at Russland vil involvere disse landene i sin atomvåpenstrategi, om de skulle ønske det. 

Også i møte med Kinas opprustning er FNs atomvåpenforbud et risikoreduserende tiltak. Det er i norsk interesse at Kina ikke kopierer USAs ordning med utstasjonering av atomvåpen i allierte land. Staters tiltredelse til forbudet reduserer mulighetene for utplassering. FNs atomvåpenforbud bidrar til å redusere atomvåpens rolle i sikkerhetspolitikken. Ved å tviholde på at andre lands atomvåpen er nødvendig for vår sikkerhet bidrar Norge til det stikk motsatte. Ved å stå utenfor atomvåpenforbudet bidrar vi til å svekke den normen forbudet skaper. 

Norge i NATO 

Norge har et spillerom i NATO. Som en god alliert, bør vi bruke vår stemme til å sette nedrustning på agendaen. Vi må kreve at NATO intensiverer innsatsen for å komme i gang med forhandlinger om gjensidig, verifiserbar og irreversibel nedrustning. NATO må gå foran, og vise at alliansens medlemmer faktisk ønsker nedrustning.

Norge kan fortsatt være en del av NATOs konvensjonelle forsvar, men bør tydeliggjøre at vi ikke aksepterer at det brukes, eller trues med bruk av, atomvåpen på våre vegne. Inntil vi gjør det er vi med på å legitimere atomvåpen og det våpenkappløpet som er i gang.