Langtidsplan for Forsvarssektoren - Innspill fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Langtidsplanen for Forsvarssektoren er svært ambisiøs og langsiktig. En forutsetning for å gjennomføre planen er at den blir finansiert som foreslått gjennom hele perioden. Det krever et bredt forlik i Stortinget.

Planen legger opp til at samarbeidet mellom Forsvarssektoren og forsvarsindustrien må styrkes.  Forsvarsindustrien har om lag 8000 årsverk i 220 bedrifter i hele landet og omsetter for nærmere 30 milliarder kroner i året. Industrien produserer materiell og systemer som er avgjørende for nasjonal og alliert beredskap, Ukrainas forsvarskamp og for å videreutvikle og styrke operative kapasiteter i Forsvaret og hos våre allierte.  Produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien er nå for liten. Det er alvorlig. Den må økes. Mange gode tiltak er iverksatt det siste året, men ytterligere kapasitetsøkninger og tilrettelegging for å utvikle sterkere leverandørkjeder er helt nødvendig.

De store anskaffelsene bl.a. av nye fregatter, standardfartøyer, luftvern, rombaserte kapasiteter, helikoptre, langtrekkende droner og IKT, gir store muligheter for å styrke norsk forsvarsindustri.  Det er svært viktig at mulighetsrommet utnyttes slik at anskaffelsene i størst mulig grad bidrar til en sterkere forsvarsindustri i tråd med regjeringens ambisjoner.

1. Forsvarsindustriell politikk

I kapittel 8.1.2. redegjør regjeringen for mål og rammer for forsvarsindustriell politikk. Her slås det fast at den nasjonale forsvarsindustrielle strategien tar utgangspunkt i innstilling 507 S (2020–2021) jfr. Meld. St. 17 (2020–2021). Regjeringen skaper grunnlag for en mer robust forsvarsindustri og vil presentere en videreutviklet strategi for forsvarsindustrien som baserer seg på Meld. St. 17 (2020-2021), men også på mål og rammer som presenteres i Langtidsplanen.

I Innst. 507 S (2020-2021) oppfattet en samlet komite at den nasjonale forsvarsindustriens eksistens og utvikling er sterkt knyttet til nasjonale sikkerhetsbehov. Et bredt flertall i komiteen merket seg hovedelementene i regjeringens forsvarsindustrielle strategi, og støttet disse.

En enstemmig komite merket seg:

• at det er regjeringens mål at den forsvarsindustrielle strategien skal bidra til økt operativ evne og nødvendig beredskaps- og forsyningssikkerhet gjennom styrket kompetanse og konkurranseevne i den nasjonale forsvarsindustrien

• at regjeringen la til grunn åtte teknologiske kompetanseområder for samarbeidet mellom forsvarssektoren og industrien.

 

• at trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og forsvarsindustrien vurderes som vellykket og viktig.

 

• at regjeringen ville legge til rette for langsiktige og gjensidige forpliktende avtaler som etablerer forutsigbare rammevilkår for strategiske partnerskap mellom forsvarssektoren og industrien.

 

En samlet komite påpekte videre at industrisamarbeidsavtaler med utenlandske leverandører til Forsvaret er et viktig virkemiddel for å bryte ned handelshindringer i det internasjonale forsvarsmarkedet og for å gi norsk forsvarsindustri innpass i de store internasjonale bedriftenes underleverandørkjeder.

 

Det er viktigere enn noen gang å øke kapasiteten og å investere i forskning og utvikling for å opprettholde alliansens teknologiske forsprang. Derfor er det avgjørende at hovedelementene i strategien i Meld. 17 S (2020-2021), kapittel 7, blir videreført. Det bidrar til forutsigbarhet.  Samtidig er FSi enig i at sikkerhetssituasjonen og forsvarsmarkedet er varig endret.  Det er derfor både nødvendig å hensiktsmessig at strategien oppdateres.

 

I denne forbindelse er følgende viktig:

 

• Nasjonal forsvarsindustriell egenevne må styrkes. Industriens kapasiteter bør inngå i forsvarsplanleggingen og kobles tett til Forsvarets virksomhet.

 

• Det må etableres mer langsiktig strategisk myndighets- og industrisamarbeid i forbindelse med større materiellanskaffelser.

 

• Prosesser, regelverk og praktiseringen av disse må forenkles slik at anskaffelsene kan gjennomføres hurtigere.

 

• De åtte teknologiske kompetanseområdene må, slik regjeringen foreslår, videreføres som en prioriteringsmekanisme uten at dette er til hinder for å ta i bruk ny teknologi når det er hensiktsmessig.

 

• Forsvarssektoren må som hovedregel anskaffe materiell direkte fra nasjonale leverandører når det kan bidra til å etablere og/eller styrke nasjonale industrielle kapasiteter innenfor de teknologiske kompetanseområdene. Det styrker også beredskapen. Når anskaffelser gjennomføres i utlandet, må industrisamarbeidsavtaler innrettes tilsvarende.

 

• Strategiske partnerskap og samarbeidsavtaler, som sikrer best mulig utnyttelse av Forsvarssektorens og forsvarsindustriens samlede kompetanse i fred, krise og krig, må benyttes så langt det er mulig. Dette kan også bidra til å frigjøre personellressurser i Forsvaret.

 

• Satsningen på forskning og utvikling må trappes opp og trekantsamarbeidet må videreutvikles og styrkes. Det må legges til rette for helhetlige utviklingsløp fra konseptutvikling og eksperimentering til anskaffelse.

 

• Det må etableres flere og mer omfattende risikoavlastende tiltak for å legge til rette for økt produksjonskapasitet og gjøre leverandørkjeden, som omfatter mange små- og mellomstore bedrifter med varierende grad av økonomisk handlefrihet og evne til å bære risiko, mer robust.

 

• Ambisjonen om å legge til rette for mer samarbeid med små og mellomstore bedrifter, må følges opp med konkrete tiltak og virkemidler som gir resultater

 

En forutsetning for å styrke den nasjonale forsvarsindustrien, er at handlingsrommet i EØS-avtalen (artikkel 123) utnyttes fullt ut, på linje med det mange land i EU (ref. Danmark, Finland, Sverige, Tyskland, m.fl.) nå gjør, bl.a. ved å inngå forpliktende kontrakter og strategiske samarbeidsavtaler med varighet på opptil 30 år, i form av direkte anskaffelser fra nasjonal industri.

Mange av anskaffelsene Forsvaret skal gjennomføre de neste 12 årene vil være fra utenlandske leverandører. Da er det særlig viktig at kravet om industrisamarbeidsavtaler ved alle anskaffelser fra utlandet til en verdi av over 50 millioner kroner videreføres. Det er det viktigste virkemidlet for å etablere strategisk samarbeid mellom norsk og utenlandsk forsvarsindustri, sikre markedsadgang for norske bedrifter og etablering og utvikling av nasjonal kompetanse og industriell kapasitet for å understøtte Forsvaret.

2. Maritim satsning

Nye fregatter blir tidens største forsvarsinvestering. Det blir svært viktig å sikre at anskaffelsen bidrar til å styrke norsk forsvarsindustri. Det er helt avgjørende at Forsvarsektoren bruker kundemakten til å etablere strategisk samarbeid med leverandørnasjonen.  Det må sikre strategiske partnerskap mellom norsk forsvarsindustri og forsvarsindustrien leverandørnasjonen, markedsadgang for norsk forsvarsmateriell  og fremtidig samarbeid om vedlikehold, videreutvikling og oppdatering av fartøyene. Modellen som ubåtsamarbeidet med Tyskland bygger på bør gjenbrukes for å sikre norske interesser.

Det er en målsetting å ha nasjonal kompetanse på å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy.   Det er også nødvendig å ha nasjonal evne til å vedlikeholde og understøtte alle Sjøforsvarets fartøy. Anskaffelsen av standardfartøy kan sikre dette. Slike kapasiteter vil også kunne støtte allierte operasjoner og tilstedeværelse i våre nærområder. Utvikling av standardfartøyer vil også legge til rette for å introdusere nye innovative løsninger for å redusere utslippene av klimagasser. Dette forutsetter at nasjonal industri leverer fartøyene og kapasitetsmodulene som fartøyene skal utrustes med. Konseptet er i forkant internasjonalt når det gjelder utviklingen av marinefartøyer.  For å opprettholde dette forspranget, som er svært viktig med tanke på fremtidig eksport, er det viktig at anskaffelsen kommer raskt i gang. Det vil gi industrien en referanse som kan bli utløsende for å inngå eksportkontrakter om leveranser av slike fartøy i løpet av kort tid. Dersom midler bevilges raskt, i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, kan produksjonsforberedelser starte opp allerede i år.