Høringsnotat Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Vår felles helsetjeneste

Norges Blindeforbund har fem innspill til nasjonal helse- og samhandlingsplan:

1. Det må komme på plass ambulerende synsteam.
2. Det må utdannes flere synspedagoger.
3. Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse sitt tilbud til synshemmede må sikres minst på dagens nivå.
4. Det må etableres kvalitetsregister for området syn.
5. Sikre helhetlig rehabilitering av person med synstap.

Ambulerende synsteam

Ambulerende synsteam (ambulant tjeneste) som kan rykke ut til personer som opplever synstap. Det er viktig at synsteamet har relevant synsfaglig kompetanse og kan foreta en tverrfaglig utredning, kartlegge behov og sette i gang nødvendige tiltak. Dette teamet bør ikke ligge til kommunen, da det er urealistisk å tenke seg at alle kommuner skal ha denne spesialiserte kompetansen.

Dagens situasjon for personer som trenger synsrehabilitering er at det er for store variasjoner i tilbudet, og for liten kompetanse hos de som har ansvaret for gjennomføringen av synsrehabilitering. Alt for mange som opplever synstap får ikke den rehabiliteringen de trenger.

Helse- og samhandlingsplanen viser til ambulerende team som en løsning for enkelte grupper, også sansetapgruppen. Vi ser at det er helt nødvendig for å sikre at alle i landet som får et synstap, uansett hvor man bor, skal få den rehabiliteringen de har behov for, må det komme på plass ambulerende synsteam (ambulant tjeneste).

Gjennomføringen av selve rehabiliteringen skal fortsatt ligge hos de aktørene som har ansvaret i dag.

Utdanning av synspedagoger

Det er stor etterspørsel etter synspedagogisk kompetanse i hele landet. Flere med synsfaglig kompetanse, særlig synspedagogikk, er nødvendig for å øke kapasiteten på rehabilitering og opplæring, både i regi av voksenopplæringen i kommunene, spesialisthelsetjenesten og ideelle organisasjoner. Til tross for dette har utdanningstilbudet for synspedagoger blitt bygd ned de siste årene. Tidligere ble de aller fleste utdannet ved universitetet i Oslo, ca. 15 synspedagoger hvert år. De siste 10 årene har det ikke vært tilbud om synspedagogisk utdanning her.

Kapasiteten i utdanningen må økes både ved NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge, og utdanningen ved Universitetet i Oslo må starte opp igjen.

Syn og psykisk helse

De seneste årene er det bygget opp et tilbud innen psykisk helsevern for synshemmede, ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse. Tilbudet er veldig viktig, omfatter barn, ungdom og voksne, og antallet pasienter har økt kraftig siden oppstart.

Tilbudet står i fare for å måtte reduseres på grunn av manglende finansiering. Ut fra den kraftige pågangen er det et behov for å bygge ut dette tilbudet.

Kvalitetsregister på området syn

Det er nødvendig å få på plass kvalitetsregister på synsområdet for å sikre behovskartlegging, riktig dimensjonering samt utvikling av relevante og kunnskapsbaserte tilbud i årene som kommer.

I 2020 var det 51 nasjonale medisinske kvalitetsregistre, men ingen som dekket området syn. Det er viktig å ha en strukturert innsamling av informasjon om utredning, behandling, oppfølging og resultat av behandlingen innenfor definerte sykdomsgrupper også på dette området, slik at man får kunnskap om kvalitet i helsetjenesten, og eventuell variasjon i helsetilbudet.

Vi støtter for øvrig at det kommer på plass et kvalitetsregister for rehabilitering.

Sikre helhetlig rehabilitering av personer med synstap

Vi ser for oss et rehabiliteringsløp som foregår i fem faser. Fasene kan overlappe hverandre og komme i ulik rekkefølge:

1. Fase 1 omhandler kontakt med det ambulerende synsteamet som er beskrevet som punkt 1 overfor.
2. I fase to gis akutt rehabilitering, som innebærer tilbud om: Oppfølging innen psykisk helse, grunnleggende opplæring i digitale løsninger, mobilitet og orientering og grunnleggende bistand til å mestre å bo i eget hjem, samt oppfølging av pårørende. I akuttfasen skal også personen gis tilbud om besøk av likeperson.
3. Hovedelementet i den tredje fasen er utredning og planlegging. Her foretas kartlegging av tilpasning og opplæringsbehov på ulike livsarenaer. Det skal utarbeides en individuell plan i samarbeid med den personen som har opplevd synstap.
4. Fjerde fase er rehabiliteringsfasen som har hovedfokus på jobbmestring, og har også et fokus på opplæring for å fungere godt på andre arenaer i livet.
5. Den femte fasen handler om oppfølging. Behovet for oppfølging vil variere etter grad av synstap, type synstap og livssituasjon. For de fleste vil fasen vare livet ut.

I hele prosessen har den enkeltes ønsker og behov vært styrende. Rehabilitering og samfunnets støtteordninger har arbeidet sammen for å hjelpe den enkelte til et aktivt medborgerskap og et likestilt liv.

Det er viktig at den helhetlige rehabiliteringen sikres en forutsigbar og tilstrekkelig finansiering. Dette omfatter blant annet den rehabiliteringen som gis ved syn- og mestringssentrene og er finansiert av NAV.

Oslo, 10.04.24