Høringsinnspill til Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027

Vi i de Regionale Brukerstyrte Sentrene (RBS) takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale helse- og samhandlingsplanen, «Vår felles helsetjeneste». Vi ser med glede at meldingen har psykisk helse og rusfeltet som et gjennomgående prioritert område. RBS’ene har med dette store forhåpninger til tiden som kommer i oppfølgingen av både denne meldingen og opptrappingsplanen for psykisk helse, samt den kommende stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.

Samhandling: Inkludert den tredje sektor

Vi i RBS vurderer at meldingen beskriver en plan for helhetlig samhandling i helse- og omsorgsektoren, men den tar i svært liten grad innover seg mulighetene som ligger i bedre samhandling med «den tredje sektor». Vi ser at veldig mye av ansvaret for psykisk helse og rus blir lagt på kommunene, som allerede er presset på kapasitet. Kommunene er veldig viktige, men de verken kan eller skal gjøre alt. Regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken er blant annet «god helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn.» For å realisere dette målet vil det være tvingende nødvendig å satse på et samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, hvor det ligger et stort potensial som ikke er godt nok utnyttet i dag.

RBS’ene mener meldingen ikke inneholder nødvendige grep for å løfte ideell og frivillig sektors innsats som et viktig supplement til den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Verken under normale forhold, og særlig ikke i krise. Vi forventer derfor at Stortinget i sin innstilling viser en tydeligere visjon og konkrete tiltak for denne samhandlingen, slik at det blir etablert et tydeligere og bedre tverrsektorielt samarbeid mellom ideell og frivillig sektor og det offentlige. Frivillig og ideell sektor må også sikres nødvendige økonomiske rammer for å kunne levere tjenester og tilbud av god kvalitet.

Recovery og medborgerskap: Et liv med mening  
Vi ser med glede at meldingen legger opp til en helse- og omsorgstjeneste som fremmer forebygging og mestring. Meldingen har flere gode tiltak som videreutvikling av lærings- og mestringstilbud og ny strategi om helsekompetanse. RBS’ene savner imidlertid en nytenkning innen psykisk helse og rusfeltet, der man i større grad tar tak i sosial ulikhet og utenforskap og jobber for inkludering, menneskerettigheter og medborgerskap.   

RBS’ene jobber ut fra Recovery, som er godt fundamentert i forskning og bygger på at hver enkelt bruker skal få støtte i sin personlige prosess. Tilhørighet, mål, identitet, mening og selvbestemmelse er verdier som står i fokus. Resultatet er at hver enkelt får støtte og mulighet til å leve et liv med mening og innhold i sitt lokalmiljø, på tross av symptomer og psykososiale utfordringer. Denne formen for arbeid bidrar til å fremme god psykisk helse, økt livskvalitet og gir hver bruker mer innflytelse i egen hverdag. 

Mange kommuner jobber allerede i tråd med Recovery, men fortsatt er det uutnyttede potensialet enormt. RBS’ene bringer denne fagkunnskapen inn i tjenestene gjennom blant annet et samarbeid med kommunene og utdanningsinstitusjoner. Selv om meldingen vektlegger forebygging og mestring mener vi løsningene blir for isolerte. Det å for eksempel legge til rette for at alle kommuner får tilgang til metoder som recovery, kan både løfte den enkelte, utvikle tjenestetilbudet og bidra til et bærekraftig velferdssystem. Dette krever et samarbeid mellom det offentlige, lokalsamfunnene, og frivillige og ideelle aktører.

Likepersoner og erfaringskonsulenter: Mestring for den enkelte, ressurs for samfunnet
Helsepersonellkommisjonens utredning viser at mangel på personell er den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten står overfor. Kommisjonen tar sterkt til orde for at «vi må bygge tjenestene nedenfra».  Mulighet til å gi flere en bedre, mer tilpasset, og mindre ressurskrevende hjelp vil bli svært viktig i tiden fremover. En styrking av lavterskeltilbud og basistjenestene i kommunene, flere brukerstyrte tilbud og tettere samarbeid med frivilligheten og lokalsamfunnet vil være viktige verktøy for å oppnå dette.

Bruk av erfaringskompetanse og likepersonsarbeid er sentralt der innbyggerne selv involveres, og inkluderes, i utøvelse av helse- og velferdstilbud. Vi mener at utdanning og økt bruk av erfaringskonsulenter i tjenestene er en viktig ressurs som det må satses tydeligere på framover og som vil være en viktig del av løsningen på utfordringene vi står overfor. Dette er mennesker som både kan komme tilbake i arbeid, gå av støtteordninger, samt være en del av løsningen på utfordringen med manglende helsepersonell. Vi viser her til KBT Fagskole i Trondheim som allerede utdanner erfaringskonsulenter og som også har etablert desentraliserte utdanninger på Agder og i Innlandet. 

Pårørende
Det er forsvinnende få tiltak knyttet til pårørende i den fremlagte planen. Pårørende spiller en viktig rolle i det norske helse- og omsorgssystemet, både for at  tjenestene skal kunne brukes på en god måte og for å mestre hverdagen. Pårørende er en viktig ressurs, men pårørende har også behov for å leve egne liv og de har ofte behov for støtte og oppfølging for sin egen del. Dette er ikke enkelt i en presset livssituasjon. Pårørende har derfor behov for egne arenaer for erfaringsutveksling og kunnskap om hvordan de ivaretar seg selv. RBS’ene ber derfor om at Stortinget i sin behandling i av meldingen, også sikrer at det etableres et løp med en tydelig oppfølging av pårørendestrategien.

Den evige runddansen
Avslutningsvis ønsker RBSene å løfte frem utfordringene knyttet til mennesker som fanges i en evig runddans i systemet. Noen av årsakene til dette er dårlig koordinerte tjenester, manglende brukermedvirkning og mangel på tilbud og støtte etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten.

Brukermedvirkning, bruk av individuell plan, og ansvarsgrupper er avgjørende virkemidler for å møte denne utfordringen. Som en del av behandlingen, må det også sørges for at det er et tilbud å bli utskrevet til, som kan gi sosialt nettverk, redusere ensomhet, gi mening og mestring og bidra til struktur i hverdagen. Spesialisert behandling kan bli bortkastet dersom det ikke er noe å bli utskrevet til.  Arbeid og aktivitet er viktig, likeså brukerstyrte lavterskeltilbud, slik det finnes gode eksempler på både i regi av RBS’ene og brukerorganisasjonene.

Vi tar derfor sterkt til orde for å legge mye større vekt på en recoveryorientert forståelse og praksis som har fokus på ressurser, helse, livskvalitet, menneskerettigheter, deltakelse og medborgerskap.

Med vennlig hilsen Regionale Brukerstyrte Senter i Norge v.

Kårhild Husom Løken

Daglig leder Sagatun Recovery

E-post: karhild@sagatun.no

Telefon: 97978456

www.sagatun.no