Synet blir viktigere i fremtiden

Nasjonal helse og samhandlingsplan 2024-2027 peker på utfordringer som må løses for at fremtidens helsevesen skal kunne tilby de helsetjenestene som vil være nødvendig. Skal helsetjenesten klare det store løftet som skal til, må hele helsetjenesten involveres i løsningen.

• Regjeringen peker i alt for stor grad på tjenester og helsepersonell som allerede opplever stort press og mange utfordringer.
• Planen burde i større grad sett på mulighetene som ligger i å breie ut dagens helsetjenester.
• Innen syn er det muligheter for å tilby raskere og bedre syn- og øyehelsetjenester til befolkningen.

Norges Optikerforbund vil i særlig grad peke på utfordringene innen øyehelsefeltet der behovet for helsetjenester samt habilitering og rehabilitering nært der folk bor vil øke, samtidig som at tilgangen på offentlig ansatt helsepersonell er en begrensende faktor. Førstelinjen innen syn ivaretas av optiker og fastlege.

Synet er en del av kroppen

Regjeringens melding peker på faktorer som blir viktig for hver enkelt av oss fremover for å kunne ivareta egen helse.

Det er kjent at vi blir flere eldre, at andelen med sykdom og helseutfordringer vil øke, og at vi skal leve selvstendig som godt voksne. Flere av løsningene som skal løse dette krever funksjonelt syn hos de som skal bruke disse for at de skal oppleve å ha et verdig liv.

For at vi skal klare å nå målene regjeringen setter må vi sørge for at folk tar vare på synet og øyehelsen sin gjennom hele livet. Husk: Alt som er bra for hjertet ditt er bra for synet ditt. 

Vår felles helsetjeneste

Å ivareta vår felles helsetjeneste er et gjennomgående tema i stortingsmeldingen. Det er stor oppslutning i befolkningen for å ivareta og videreutvikle vår offentlige helsetjeneste.

Samtidig er alle klar over at det er flere utfordringer innen den offentlige helsetjenesten. Optikere er øyehelsens førstelinje, men er ikke en del av regjeringens beskrivelse fordi optikere ikke har noen offentlig betalte tjenester og derved ikke er en del av planen. Dette gjør det vanskelig å nå regjeringens mål innen syn- og øyehelse.

Et øyehelsesystem som vakler – pasientene står i kø

Den offentlige øyehelsetjenesten sliter med et høyt arbeidspress, økende ventetider og stadig nye behandlings- og oppfølgingsrutiner som forbruker mer tid i spesialisthelsetjenesten.

Teknologiutvikling og kompetanseheving i førstelinjen kan bidra til å redusere trykket på hardt pressede øyeleger i spesialisthelsetjenesten som stadig oftere må la behandlingstrengende pasienter vente.

Et styrket samarbeid i førstelinjen vil dempe trykket på spesialisthelsetjenesten. Prinsippet om arbeidsdeling peker stortingsmeldingen på, men det er vanskelig å se for seg hvordan optikere skal samarbeide godt med helseprofesjonsgrupper som er ansatt offentlig da private ikke er beskrevet som en del av løsningen.

Bedre samarbeid lokalt

Helsesykepleiere og fastleger bør i større grad samarbeide direkte med lokal optiker. Nå er optikere på vei inn i Helsenett, noe som sikrer trygg digital kommunikasjon. Optiker bør i større grad avlaste øyelegene. Helsepersonellkommisjonen har pekt på grep som dette som nødvendig, og vi ser dette skjer i andre land.

Vi vet at optikere kan avlaste. Små studier, prosjekter og fungerende samarbeid viser at optikere raskt kan avlaste øyelegene med voksne pasienter. Det er gode muligheter for å lage gode og sikre pasientforløp der optikere og øyeleger samarbeider fornuftig innen de store pasientgruppene som skaper utfordringer:

• Grå stær (katarakt)
• Grønn stær (glaukom)
• Forkalkning (macula degenerasjon)
• Innen diabetes
• Rehabilitering (for eksempel etter hjerneslag)

Terapeutiske medikamenter

Bruk av terapeutiske medikamenter er noe som er på full fremmarsj blant optikere i land vi ofte sammenlikner oss med. Dette må på plass i Norge også. Da kan optikerne i tillegg til å bidra til kortere ventelister hos øyelege, men også avlaste fastlegene.

Enkelt å begynne med barna

Skolen og skolehelsetjenesten bør samarbeide direkte med optiker som sørger for briller til barn som ser dårlig i stedet for å belaste spesialisthelsetjenesten som i dag. Øyelegene burde bruke tiden sin på mer avanserte synsutfordringer. Barn trenger oftest vanlige briller.

Godt syn i skolen ivaretar en god læresituasjon er bedre. Dette vil bidra til at gjennomføringen i norsk skole kan bedres fra dagens nivå, og hindra frafall og sosiale ulikhet.