Innspill fra Samskipnadsrådet

Samskipnadsrådet ønsker å takke for muligheten til å bidra med innspill til Stortingsmeldingen om bolig.

Samskipnadsrådet er samarbeidsorganet for landets 14 studentsamskipnader, som tilbyr et bredt omfang av velferdstjenester til om lag 273 000 studenter. Studentsamskipnadene er ideelle private aktører som sørger for at studentene får et helhetlig tjenestetilbud spesielt tilpasset studiesituasjonen. Studentsamskipnadene eier og forvalter omtrent 45 000 studentboliger over hele landet.

Samskipnadsrådet er først og fremst glade for å se at et av tiltakene i meldingen er å sikre flere trygge og rimelige studentboliger. Dette er også samskipnadenes mål. Samtidig ser vi at meldingen mangler konkrete tiltak for hvordan det kan sikres at målet om flere og rimelige studentboliger blir nådd.

I vårt innspill vil vi særlig fokusere på viktige tiltak som vil bidra til å bygge flere studentboliger med lav husleie.

• Studentboliger i leiemarkedet
• Økt tilskuddssats
• Økt kunnskapsgrunnlag
• Tilgang på tomter uten høye investeringskostnader
• Støtte til bærekraftsstiltak som reduserer samskipnadenes investeringsbehov
• Tilskudd til rehabilitering, jf. 1.5.3 i Bustadmeldinga

Studentboliger i leiemarkedet

Boligmeldingen påpeker at husleien er den største utgiften for mange studenter, at studentboliger har lavere husleie enn boliger på det private leiemarkedet og at studentboliger bidrar til å dempe presset på det private leiemarkedet.

Gjennomsnittlig dekningsgrad på studentboliger i Norge er nå ca. 14%. Dette betyr at de fleste studentene leier i det private markedet. I en tid med generell mangel på leieboliger, vil økt dekningsgrad av studentboliger fra samskipnadene bidra til mindre trykk i det generelle leiemarkedet. Det er derfor viktigere enn noensinne at forholdene legges til rette for at samskipnadene kan gjennomføre en høy utbyggingstakt på tross av høye bygge- og finansieringskostnader.

En av de største utfordringene for samskipnadene nå, er å skaffe tomter til veie i konkurranse med private bolig- og næringseiendomsutviklere. Budkamper kan medføre høyere leiepriser enn en samskipnad bør ha, og hvis man vinner fører dette til påfølgende høye investeringskostnader. Bedre tilrettelegging for statlige- og kommunale festeavtaler eller rettede salg (til markedspris) vil bidra til å holde investeringskostnadene til samskipnadene nede, og dermed også til lavere husleie for studentene.

Økt tilskuddssats

Stortingsmeldingens mål om rimelige studentboliger vil sikres gjennom å øke tilskuddssatsen for studentboliger. Tilskudd til studentboliger har som formål å senke husleien til studentene, som er med på å sikre lik rett til utdanning og at studentene kan fokusere på studier og ikke jobb  

Boligmeldingen peker på regjeringens tiltak om å øke kostnadsrammen i 2023 for å kunne bygge flere studentboliger. Dette var et godt tiltak som førte til at flere prosjekter kunne realiseres. Samtidig økte ikke regjeringen tilskuddet som ville realisere rimeligere studentboliger.

Samskipnadene jobber hele tiden for å sette så lav husleie som mulig, derfor har alle lagt til grunn et prinsipp om at husleien skal være kostnadsdekkende. Økt tilskuddsats er ikke bare viktig for å holde husleien så lav som mulig, det vil også bidra til lavere finansieringskostnader for samskipnadene som dermed muliggjør økt utbygging. Dersom samskipnadene forventes å finansiere en stadig større del av studentboligbyggingen selv, vil det svekke deres mulighet til å investere i nye tomter for studentboliger. Studentene må nå betale en høyere husleie fordi økningen i bygge- og finansieringskostnadene ikke dekkes inn med økt tilskudd.

I 2022 utgjorde tilskuddssatsen 38% av kostnadsrammen, mens den nå i 2024 bare utgjør 28% av kostnadsrammen. Dette gir økt husleie og mindre muligheter for å bygge flere studentboliger. Det viktigste tiltaket og verktøyet Stortinget har for å nå målet om flere og rimelige studentboliger er å øke tilskuddssatsen til studentboliger. Samskipnadsrådet mener at tilskuddssatsen skal settes til 40 prosent av kostnadsrammen, og at dette skal gjelde over hele landet.

Kunnskapsgrunnlag

Boligmeldingen trekker fram at vi framover må få en solid kunnskap om leiemarkedet gjennom å satse på forskning på leiemarkedet og få bedre statistikk over leiepriser. Samskipnadsrådet mener også at vi må ha mer kunnskap om hvilke nye tiltak som må iverksettes for å sikre bygging av flere studentboliger.

I 2018 gjennomgikk Kunnskapsdepartementet tilskuddsordningen for studentboliger[1]. Denne ga oversikt over flere verktøy regjeringen kunne bruke for å få fart i studentboligbyggingen. Både foregående og denne regjeringen har iverksatt mange av rapportens forslag. Det har gitt resultater og enda flere studentboliger er blitt bygget.

Vi ser at de store endringene i samfunnet med økte renter, økte byggekostnader og urolige tider på ny vil kunne medføre redusert omfang av effektiviteten studentboligbygging. Derfor mener vi at Kunnskapsdepartementet på nytt må gjennomgå tilskuddsordningen og undersøke tiltak til dagens situasjon.

Eksempler på tiltak som bør vurderes, er blant annet studentboliger som eget arealformål, tilgang på rimelige tomter, tiltak i husbanken, støtte til mellomfinansiering, rammevilkår som tilrettelegger for statlige og kommunale festeavtaler, tilskudd til rehabilitering, enøk støtteordninger og endring i finansieringsmodell. Vi ser at i årene som har gått siden forrige gjennomgang og samfunnsendringene siden da, kan det finnes tiltak som enda ikke har blitt utredet.

Samskipnadsrådet mener at det er behov for et økt kunnskapsgrunnlag på hvilke verktøy og tiltak som kan igangsettes for å nå målet om flere og rimelige studentboliger.

Med vennlig hilsen

Rita Hirsum Lystad
Styreleder i Samskipnadsrådet

[1]Studentboliger i Norge (2018)