Manglende oppfølging av foreldre, vil få konsekvenser for barna.

Landsforeningen 1001 dager jobber med mental helse under graviditet og etter fødsel. Vi takker for muligheten til å sende inn innspill til Prop. 36 S (2023-2024)

Regjeringen skriver at det er særlig behov for å styrke innsatsen når det gjelder vold mot de minste barna, og at denne gruppen skal prioriteres. Men i opptrappingsplanen er det få konkrete tiltak. Vi opplever at norske myndigheter ikke forstår betydningen av forebygging, tidlig oppdagelse og behandling av hele spekteret av psykiske plager i tiden omkring fødsel og barseltid. Manglende oppfølging av foreldre, vil få konsekvenser for barna. Psykiske utfordringer i svangerskap, barsel og småbarnstid, også kalt perinatal mental helse ^1, er et relativt nytt område for politikere og helsepersonell. De siste tjue årene har forskning på feltet nærmest eksplodert, og det er godt dokumentert at kvinners psykiske helse er særlig sårbar i reproduktiv sammenheng. Fagområdet krever en tverrfaglig samarbeidsmodell som favner «alt som er rundt og i oss» når nytt liv lages. Fysisk og psykisk helse, relasjoner, grunnleggende menneskelige behov, livserfaringer og genetikk – alt er av betydning i overgangen fra kvinne til mor og fra to til tre med barnet i sentrum.

Prevalens - Hos 1 av 5 kvinner utløses psykiske plager i den perinatale perioden. Sammen med psykiske og sosiale stressfaktorer kan graviditet og fødsel utløse psykisk sykdom. Det er en overhyppighet av psykiske lidelser etter fødsel sammen med andre livsperioder. ² Prevalens er høy, også i Norge ^3, til tross gode velferdsordninger. Det er godt dokumentert at de første 1001 dagene ⁴ (tiden fra befruktning til barnets to-års dag) er kritiske, spesielt for det ufødte / nyfødte barnet, til tross for dette uteblir en større satsning på foreldres psykiske helse.

Samfunnsøkonomiske kostnader - Perinatale psykiske helseproblemer kan ha en negativ innvirkning på samspillet mellom mor og baby, og påvirke barnets emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. ⁵ Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman ⁶ har påvist at negative opplevelser i tidlig barndom direkte påvirker økonomiske, helsemessige og sosiale forskjeller for individ og samfunn. Basert på en britisk kalkulator designet av London School of Economics (2014), er det estimert at Norge bruker rundt fem milliarder kroner på behandling av familier som har erfart mental uhelse i perinatalperioden, hvert år. Estimatet er basert på 55 000 fødsler i året. 72% av kostnadene legges til barnet og barnets fremtid. ⁷

Generasjonsoverføring - Økonomer fra Universitetet i Bergen (UIB) presenterte nylig ny forskning en sterk sammenheng mellom foreldres og barns psykiske helse på befolkningsnivå. I familier der minst én av foreldrene har hatt en psykisk sykdom i ung voksen alder, er risikoen 40% større for at barnet blir deprimert i tenårene. Studien fra UIB viste at enkle tiltak (som vist til ovenfor) til rett tid reduserte sammenhengen mellom barn og voksen med hele 40% (Ginja, 2024) ⁸ En stor studie fra England som fulgte fostre i magen og opp til tenårene, fant at tenåringer som var deprimerte ved 16 års alder, alle hadde hatt mødre som var deprimerte, mest under svangerskapet. (Pawlby et al 2009). ⁹ Kvinner som har blitt utsatt for fysisk, emosjonell og/eller seksuell mishandling har 80% større sjanse for å utvikle en fødselsdepresjon (Flem Sørby,2014). ¹⁰  Vi ønsker å presisere at en betydelig andel norske kvinner med psykiske utfordringer aldri blir identifisert da Norge ikke har innført screening ihht WHO sine retningslinjer. ¹¹  Forskning viser også at en betydelig andel kvinner ikke får behandling for sine utfordringer, dersom de blir identifisert. ¹² Psykisk helse under graviditet og etter fødsel er et felt som per i dag ikke er inkorporert i vårt helsesystem. Feltet har ikke egne retningslinjer og har få utdanningsmuligheter for helsepersonell. Fedre som får depresjon i forbindelse med fødsel blir sjelden identifisert, dette til tross for at sykdommen kan presentere seg som sinne, frustrasjon og / eller bruk av rusmidler. (A.Wiguera, 2023). ¹³  Det er viktig å understreke at psykiske utfordringer i de kritiske 1001 dagene er vanlig og at de fleste som opplever utfordringer ikke vil utøve vold mot sine barn eller andre. Vi ønsker ikke å bidra til økt stigma rundt psykiske helseutfordringer. Landsforeningen 1001 dager etterlyser en forebyggingspakke rettet mot de minste barna og deres omsorgspersoner:

• Innfør nasjonal screening i graviditet og spedbarnstid ¹⁴
• Et kunnskapsløft for foreldre, slik at de kan identifisere tidlige tegn og be om hjelp.
• Kunnskapsløft for helsepersonell. En nasjonal perinatal mental helse utdanning til alle faggrupper som møter gravide og nye familie. Det finnes kun én videreutdanning innen perinatal mental helse i Norge. ¹⁵
• Egne perinatal mental helse retningslinjer
• Tilby foreldrestøttene tiltak i perioden 1001 dager Eksempler på dette er: Nye familier (universelt tiltak) ¹⁶ , Sammen på vei  ¹⁷ , SSS Foreldrepakken ¹⁸ , Bluesmothers ¹⁹ 

• En nasjonal perinatal mental helse strategi
• Nasjonalt perinatal mental helse tilbud fra milde til alvorlige utfordringer. Hjelpen må komme raskt og være kunnskapsbasert.

Vi ønsker også med dette innspillet ønsker vi å støtte: Stine Sofies Stiftelse´s rapport: Barnas Havarikommisjon ²⁰

Kriseberedskap - Avslutningsvis ønsker vi å presisere behovet for å inkludere gravide og nye foreldre i kommende kriseberedskapsplaner dersom en ny pandemi skulle komme. I Norge rapporterte 1 av 3 barselkvinne ralvorlige symptomer på depresjon, over halvparten fikk aldri god nok hjelp. ²¹  Rapportert vold i nære relasjoner økte med 54% da Norge var nedstengt. ²² Leder i Landsgruppen for Helsesykepleiere (LaH) uttalte i media at «året med pandemi vil få konsekvenser i lang tid.» ²³

 I representantforslag 8: 18 S (2022-2023) fremmet stortingspolitiker Abid Raja m.fl følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om forebygging av negative konsekvenser som følge av foreldrenes uhelse de første 1001 dagene av barns liv – for hele familien.» Forslaget fikk ikke flertall på Stortinget. ²⁴

Referanser: 1. https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norskpsykiatri/aktuelle-saker/perinatal-mental-helse/  2. https://www.dagensmedisin.no/politikerne-ma-forsta-alvoret-manglende-oppfolging-far-alvorlige-konsekvenser/579561  3. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34747945/  4. https://www.nspcc.org.uk/globalassets/documents/news/critical-days-manifesto.pdf  5. https://maternalmentalhealthalliance.org/about-maternal-mental-health/counting-costs/  6.  https://heckmanequation.org/  7. https://eprints.lse.ac.uk/59885/   8. https://www.uib.no/svf/167320/psykiske-problemer  10. https://bmcpregnancychildbirth.biomedcentral.com/counter/pdf/10.1186/1471-2393-14-316.pdf   11. https://www.who.int/publications/i/item/97892400459892 https://www.cambridge.org/core/journals/bjpsych-open/article/treatment-options-and-their-uptake-among-women-with-symptoms-of-perinatal-depression-exploratory-study-in-norway-and-portugal/  13. https://www.uptodate.com/contents/postpartum-unipolar-major-depression-epidemiology-clinical-features-assessment-and-diagnosis? 14. https://psykologisk.no/2022/04/innfor-nasjonal-sceening-for-depresjon-i-svangerskap-og-spedbarnstid-na/. 15. https://www.rbup.no/undervisningsprogram/psykisk-helse-i-graviditet-og-barseltid. 16. https://www.vid.no/forskning/phd-prosjekter-ved-senter-for-diakoni-og-profesjonell-praksis/fedres-opplevelse-av-mestring/. 17. https://sammenpavei.no/. 18. https://www.stinesofiesstiftelse.no/ 19. https://site.uit.no/bluesmothers/.  20. https://www.stinesofiesstiftelse.no/ https://tidsskriftet.no/en/2022/02/original-article/depressive-symptoms-and-experiences-birthing-mothers-during-covid-19-pandemic.  22. https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-021-12408-   24. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-018s