LO stat og LO kommune

NOTAT
 

Fra: LO kommune og LO stat                                             Dato: 11. januar 2024
 

Til: Stortingets arbeids- og sosialkomitè
 

 

Skriftlig innspill til høring om offentlig AFP og «samordningsfella»
 

Vi viser til invitasjon til høring og takker for anledningen til å komme med skriftlig innspill.

 

AFP i offentlig sektor - Prop. 35 L (2023–2024) - Endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon)
 
Det er straks seks år siden partene i offentlig sektor og regjeringen ble enige om endringer i offentlig tjenestepensjon. Og det er nå 11,5 måned til de første i 1963-kullet skal ta ut AFP.

Det er beklagelig at regelverket ikke har blitt klart tidligere, noe som skaper usikkerhet og uklarhet for våre medlemmer.

Avtalen fra 2018 sier at AFP i offentlig sektor skal etableres «etter mønster av» AFP-ordningen i privat sektor. Det er vår oppfatning at dette betyr at det er større frihetsgrader i fastsetting av regelverket for offentlig AFP, enn det regjeringen foreslår. Det kopieres regler som er utfordrende for ansatte i privat sektor i dag, og som dermed også får overslag til offentlig sektor.

Det var for LO-forbundene i offentlig sektor helt sentralt at dagens tidligpensjons-AFP ble erstattet av noe nytt som kunne forsvare endringer. Full mobilitet mellom privat og offentlig sektor ble sett på som en forbedring.

Regjeringens forslag dekker etter vår vurdering ikke det vi forventer at skal ivaretas av mobilitet.

I avtalen heter det: 

«Det forutsettes at det etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor, slik at kvalifikasjonstid fra privat sektor kan medregnes i offentlig sektor og omvendt.» 

For det første innebærer regjeringens forslag at det innføres et nytt hull som ikke finnes i AFP i privat sektor i dag, gjennom at de innfører et skille når det gjelder hvordan man beregner ansiennitet fra tidligere arbeidsforhold knyttet til ansiennitetskrav ved aldersgrensen og ved uttakstidspunktet. 

Dette var aldri tema mellom partene ved forhandlingene i 2018 og vi mener det ikke finnes noe grunnlag for å forstå avtalen på denne måten. Treårskravet som nå foreslås mellom offentlig og privat AFP er et nytt krav og ikke etter mønster av privat sektor. I privat sektor går arbeidstakere sømløst mellom ulike bedrifter i ulike tariffområder, så lenge de har tariffavtale med AFP. 

Treårskravet begrunnes så vidt vi kan forstå med at det er behov for tydelig skille om man kan gå av med privat eller offentlig AFP. Det er viktig at det ikke er tvil om hvilken ordning man skal gå av med, men det er ikke nødvendig med et nytt krav om tre år etter en overgang mellom privat og offentlig sektor. Det vil kunne medføre at mange som er i alderen mellom 59 og 62 år vil forbli i sin sektor av frykt for å ikke kunne stå så lenge etter fylte 62 år som et slikt ekstra treårskrav vil medføre. 

Det er ikke behov for et slikt krav, det vil medføre mobilitetshindre som avtalen var ment å fjerne, og det er ikke etter mønster av privat AFP. I den grad det er behov for en tidsperiode i en av sektorene for at det skal være tydelig hvilken sektor man går av fra så bør det være langt kortere enn tre år, for eksempel tre måneder.

I tillegg innebærer regjeringens forslag at bare de første tre årskullene er garantert å få med seg kvalifikasjonstid dersom de flytter seg fra offentlig til privat sektor. Det er allerede langt flere årskull som er inne i sin kvalifiseringsperiode og en ytterligere utsettelse av en ordning som ble avtalt i 2018 vil medføre stor usikkerhet for våre medlemmer og kan være til hinder for mobilitet mellom sektorene. 

Vi understreker at avtalen fra 2018 er tydelig på medregning begge veier, og vi forutsetter at dette følges tett opp og i god tid før berørte årskull skal ta ut AFP.

Vi har et betydelig antall sykepleiere organisert i Fagforbundet. Endringene i offentlig tjenestepensjon innebærer at AFP er en stor del av den helhetlige offentlige tjenestepensjonen. Vi forutsetter at Stortinget sørger for at AFP blir lovfestet i sykepleierordningen, på linje med det som skjer i Lov om statens pensjonskasse.

Vi ser at informasjon og rådgivning blir et helt sentralt tema. Vi ønsker at det skal åpnes for å kunne søke AFP med tilbakevirkende kraft, og at det bør tydeliggjøres at det påligger en leverandørene en informasjonsplikt overfor medlemmene når det gjelder konsekvenser av uttak av f.eks. betinget tjenestepensjon og AFP.

For øvrig viser vi til arbeidstakersidens felles høringssvar, som ligger her:

Høring – forslag om ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor - regjeringen.no

 

«Samordningsfella» - Prop. 37 L (2023–2024) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger)
 
Etter at merknaden i Innst. 175 L i fjor sommer, hadde vi et reelt håp om at regjeringa nå skulle komme tilbake med forslag som svarte på forventningene om å rette opp situasjonen for ansatte som jobber ut over at forholdstall 1 er nådd, dvs. den såkalte «samordningsfella».

Det forslaget som nå kommer fra regjeringa er etter vår vurdering ikke et svar på den situasjonen som oppstår for årskullene som er født i 1962 og tidligere, og som er omfattet av dagens samordningsregler.

Forslaget gir en liten justering knyttet til samordningen mot ny opptjening i folketrygden, som først og fremst gir mindre forskjell mellom 62- og 63-kullet når det gjelder forskjeller i regelverk og konsekvenser av å stå lenge i jobb. For de første kullene som er omfattet, er dette en ubetydelig forbedring. Noe de økonomiske beregningene viser.

Oppdaterte tall vi nå har fått fra KLP, viser at det er 2103 ansatte med fødselsår 1945-1954, hvorav hele 1333 fortsatt er i full jobb. I tillegg vil da medlemmer i SPK og de kommunale pensjonskassene komme. Vi ber Stortinget legge merke til at proposisjonen ikke omfatter særlig statistisk bakgrunnsmateriale om hvem som er berørt av reglene.

Vi gjentar at vårt krav er at det må komme endringer for alle årskull fra 1944 til 1962, som gjør at de som har stått lenge i jobb får bedre uttelling i sin alderspensjon.

Stortinget må derfor vedta at dette skal gjøres på en bedre og mer omfattende måte enn det som nå foreslås av regjeringen.

Vi ser fram til å møte komitèen i den muntlige høringen 18. januar.

 

Med vennlig hilsen

Steinar Fuglevaag/LO kommune              Ingerid Marie Utvik/LO Stat