Høringsinnspill til Meld. St. 5 (2023–2024): En motstandsdyktig helseberedskap

Høringsinnspill til Meld. St. 5 (2023–2024): En motstandsdyktig helseberedskap

NHO Geneo er landsforeningen som favner bedriftene som følger oss gjennom livet. Fra trygg og god oppvekst for barn og unge, via forebyggende helse og trening, behandling og rehabilitering, nye medisinske løsninger og til god omsorg når et langt liv nærmer seg slutten. 

Private aktørers bidrag under pandemien: Private helseaktører spilte en essensiell rolle under COVID-19-pandemien. Dette inkluderte vaksinering gjennom apoteker, bidrag fra pensjonerte helsearbeidere, og kapasitetsøkning fra private sykehus. Digitale løsninger utviklet av privat sektor, som fjernkonsultasjoner, var sentrale i å opprettholde helsetjenester. Deres fleksibilitet og evne til rask respons var avgjørende i å holde samfunnskritiske helsetjenester operative. 

Forbedring av privat-offentlig samarbeid

1. Styrking av Partnerskap mellom Offentlig og Privat Sektor

• Opprette en formalisert plattform for samarbeid
• Inngå beredskapsavtaler tilknyttet krisehåndteringer
• Fremme joint ventures og partnerskapsmodeller for innovasjon. 

Ved å opprette en formalisert plattform for samarbeid, kan man sikre en strømlinjeformet og effektiv kommunikasjon og koordinering mellom offentlige og private sektorer. Dette muliggjør rask respons og ressursdeling i krisesituasjoner. 

Beredskapsavtaler mellom offentlige og private aktører i krisehåndtering kan være avgjørende for effektiv respons i nødsituasjoner, som illustrert under COVID-19-pandemien. Disse avtalene kan definere roller, ansvar og ressurstildeling mellom offentlige helsemyndigheter og private helseaktører. For eksempel, under pandemien kunne slike avtaler ha omfattet levering av nødvendige medisinske forsyninger, etablering av testingssentre, eller til og med bidrag til vaksinasjonskampanjer. Gjennom forhåndsdefinerte avtaler kan man sikre rask mobilisering av ressurser, klare kommunikasjonslinjer og effektiv koordinering, noe som er essensielt for å håndtere helsekriser raskt og effektivt. 

Joint ventures og partnerskapsmodeller kan stimulere innovasjon gjennom å kombinere offentlig sektors omfattende ressurser og reguleringskunnskap med privat sektors fleksibilitet, teknologiske fremskritt og operative effektivitet. Slike partnerskap kan føre til utvikling av nye helseintervensjoner, teknologier og forbedrede tjenestemodeller, noe som er avgjørende for å møte ulike helsekriser.

Samlet sett, gjennom disse tiltakene, kan private helseaktører bidra til å styrke helseberedskapen ved å bringe innovasjon, effektivitet og tilleggskapasitet til helsesystemet. 

Finansieringsmodeller og insentiver

• Revidere finansieringsmodeller for å inkludere insentiver.
• Innføre risikodeling i kontrakter for kvalitetsforbedring. 

Finansieringsmodeller: Ved å revidere finansieringsmodeller til å inkludere insentiver, kan private helseaktører motiveres til å investere i beredskapsrelaterte ressurser og tjenester. Dette kan omfatte investeringer i kritisk infrastruktur, forskning og utvikling, og utdanning av helsepersonell. Økonomiske insentiver og/eller skattelettelser kan bidra til innovasjon og forbedring i leveransen av helseberedskapstjenester. 

Risikodeling i kontrakter: Innføring av risikodelingsmekanismer i kontrakter kan bidra til høyere kvalitetsstandarder og innovasjon. Ved å dele risikoen mellom offentlige myndigheter og private aktører, kan sistnevnte motiveres til å implementere mer effektive og sikre løsninger. Dette skaper et samarbeidsklima der både offentlige og private parter jobber sammen mot et felles mål om forbedret helseberedskap, samtidig som det sikrer en bærekraftig forretningsmodell for private aktører. 

Regelverk og standardisering

• Forenkle og harmonisere regelverket for enklere markedsadgang.
• Standardisere kvalitetsmål og ytelsesindikatorer. 

Forenkling og harmonisering av regelverket: Private aktører opererer ofte med større fleksibilitet og innovasjonsevne sammenlignet med offentlige institusjoner. Ved å forenkle og harmonisere regelverket, kan disse aktørene få lettere tilgang til markedet, noe som bidrar til økt konkurranse og effektivitet. Dette kan føre til raskere implementering av nye og forbedrede helse- og omsorgstjenester. 

Standardisering av kvalitetsmål og ytelsesindikatorer: Private helseaktører kan bidra til å utvikle og implementere høyere og mer enhetlige standarder for helse- og omsorgstjenester. Dette sikrer ikke bare kvalitet og pasientsikkerhet, men også en mer sammenlignbar og målbar helseberedskap på tvers av sektorer. Standardisering av kvalitetsmål kan også styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører ved å skape en felles forståelse og målsetning for kvalitet i helseberedskapen. 

Innovasjon og digitalisering

• Fremme bruk av ny teknologi for bedre tjenester.
• Etablere pilotprosjekter for tjenesteinnovasjon. 

Introduksjon av nye teknologier: Private aktører har ofte større fleksibilitet og kapasitet til å raskt adoptere og implementere ny teknologi. Dette kan inkludere avanserte dataanalyseverktøy, telemedisin, og digital pasientovervåking, som alle kan forbedre effektiviteten og responsen i helseberedskapssituasjoner. 

Pilotprosjekter for tjenesteinnovasjon: Private helseaktører kan initiere og teste nye tjenestemodeller gjennom pilotprosjekter. Disse prosjektene kan fokusere på innovative løsninger for krisehåndtering, som for eksempel mobile helseenheter, virtuelle konsultasjoner, eller bruk av kunstig intelligens for bedre diagnostikk og behandling. 

Skalerbarhet og tilpasning: Privat sektor har ofte en unik evne til rask skalerbarhet og tilpasning i sine tjenester, noe som er kritisk i uforutsette og raske endringer i helsebehov, som det ses i pandemier eller naturkatastrofer.

Ved å integrere private helseaktører i helseberedskapsplanlegging, kan man dra nytte av deres innovasjonskapasitet og teknologiske kompetanse, noe som kan styrke den samlede beredskapskapasiteten. 

Økt transparens og ansvarlighet

• Implementere standarder for transparens.
• Gjennomføre periodiske evalueringer. 

Økt transparens: Private aktører har ofte en kultur for effektivitet og målbarhet, som kan bidra til mer gjennomsiktighet i helseberedskapen. De kan implementere og følge standarder for transparens som kan fungere som en modell for offentlig sektor. Dette inkluderer åpen rapportering om ytelse, finansiell bruk, og resultater av helseintervensjoner. 

Periodiske evalueringer: Private aktører kan tilby kompetanse og teknologi for å gjennomføre grundige og regelmessige evalueringer av helseberedskapen. Dette kan hjelpe til med å identifisere svakheter, vurdere effektiviteten av tiltak, og foreslå forbedringer. Slike evalueringer bidrar til kontinuerlig forbedring og sikrer at beredskapsstrategier er oppdaterte og effektive.

Ved å integrere private helseaktørers tilnærming til transparens og ansvarlighet, kan helseberedskapen bli mer robust, reaksjonsdyktig og tilpasset til å møte fremtidige helsekriser. 

Kvalitetssikring og pasientsikkerhet

• Forsterke standarder for private tjenester.
• Opprette uavhengige overvåkingsinstanser. 

Kvalitetssikring: Private aktører har ofte tilgang til innovative metoder og teknologier som kan forbedre kvaliteten på helse- og omsorgstjenester. Deres erfaring med konkurranse i markedet kan drive frem høyere standarder for pasientbehandling og effektivitet. 

Pasientsikkerhet: Private aktører kan bidra til å utvikle og implementere robuste pasientsikkerhetssystemer. Deres ofte mer dynamiske organisasjonsstrukturer tillater rask implementering av nye sikkerhetsprotokoller og teknologier.

Uavhengige overvåkingsinstanser: Opprettelse av uavhengige overvåkingsinstanser, hvor private aktører kan delta, vil bidra til økt transparens og ansvarlighet i helsesektoren. Disse instansene kan overvåke kvalitetsstandarder og sikkerhetsprotokoller, noe som fører til kontinuerlig forbedring og forhindrer feil og forsømmelser i helsesystemet.

Avsluttende merknader: Vi viser til og støtter høringsinnspillene fra NHO Sentralt og Legemiddelindustrien.