Høring om Helseberedskapsmeldingen - innspill fra LMI

Legemiddelindustrien (LMI) mener det er svært positivt, og på høy tid, at regjeringen har lagt fram den første stortingsmeldingen om helseberedskap. LMI mener meldingen bidrar til å klargjøre viktige ansvarsforhold mellom myndighetsorganer, men at det er behov for flere og tydeligere nasjonale tiltak for å sikre en god helseberedskap i Norge.

 

Behov for en sterk helseindustri

En sterk helseindustri med konkurransedyktige bedrifter gjør oss sterkere i krisesituasjoner. Ved å øke legemiddelproduksjonen i Norge kan vi bidra inn i det europeiske handelsnettverket. På den måten sikrer vi samtidig Norges tilgang til nødvendige legemidler i sårbare situasjoner. Norge kan ikke være selvforsynte med legemidler. Imidlertid kan styrket beredskap komme som en konsekvens av en satsing på helsenæring fordi kompetansen, kapasiteten og kapitalen vil være høyere enn det som er tilfellet i dag. Legemiddelproduksjon er avansert, og må utføres av profesjonelle selskaper. LMI mener staten bør inngå produksjonsavtaler med fabrikker i Norge, for å sikre forsyningen av legemidler og sikre at Norge har trygge avtaler i en framtidig krise.

 

Beredskapslagre og parallelleksport 

Legemiddelindustrien leverer legemidler til nasjonale beredskapslagre. Som leverandører er det avgjørende å vite at disse legemidlene faktisk går til beredskap, og ikke eksporteres videre av grossistene (såkalt parallelleksport). Stikkprøver har vist at grossistene ikke oppfyller de måltallene for beredskapsnivå som de har, samtidig som det parallell-eksporteres legemidler som skulle vært på beredskapslager.

LMI mener det bør innføres et forbud mot parallelleksport av legemidler fra beredskapslagrene fordi det kan være mer lønnsomt for grossistene å eksportere legemidler som er tiltenkt Norge til markeder som er villig til å betale en høyere pris for dem. 

I 2019 ble det sendt på høring et forslag til forskriftsendring om å gi Direktoratet for medisinske produkter hjemmel til å rasjonere legemidler, samt å legge begrensninger på og forbud mot parallelleksport av legemidler ved legemiddelmangler eller ved fare for mangler. Slike bestemmelser ble inntatt i Koronalovgivningen i 2020, og ble da brukt aktivt, men disse opphørte 1. juli 2023. Det har ført til at legemiddelberedskapen har blitt svekket etter pandemien. LMI mener derfor at tiltakene som ble foreslått i høringen bør innføres i ordinær lovgivning snarest.

 

Antibiotika

Antibiotikaresistens er en betydelig trussel mot folkehelsen. Antibiotikamarkedet mangler insentiver for å utvikle nye behandlinger, og konkrete initiativer for å håndtere denne markedssvikten er stort sett fraværende. 

LMI mener det er behov for nye finansieringsmodeller. Dagens system sikrer ikke at det utvikles tilstrekkelige nye typer antibiotika som vi har behov for, eller at eksisterende antibiotika forblir på markedet. I andre land er det utviklet incentivordninger overfor legemiddelprodusentene som frakobler inntjening på antibiotika med salgsvolum, men som i stedet har utviklet avtaleformer der produsenten mot å ha de aktuelle legemidlene tilgjengelige til enhver tid får en fastsatt betaling uavhengig av faktisk salgsvolum. LMI mener tilsvarende nye finansieringsmodeller bør utredes i Norge også.

 

Vaksinasjon

Under pandemien så vi et økt behov for vaksinasjon mot infeksjonssykdommer for å avlaste helsetjenesten. I forkant av en fremtidig helsekrise er det behov for at befolkningen er bedre beskyttet i forkant.  Et godt vaksinasjonsprogram for voksne vil bidra til dette. Økt vaksinasjon vil også bidra til lavere bruk av antibiotika. I et vanlig år får 5-10 prosent av befolkningen influensa. 2-5 prosent av influensapasientene i risikogruppene får en bakteriell infeksjon i etterkant som krever behandling. Dette betyr 3000-4000 antibiotikakurer i en vanlig influensasesong. 

 

Europeisk samarbeid

LMI mener at Norge bør delta i den europeiske helseunionen. Ved neste krise vil EUs helseunion ha ansvaret for at det utvikles, produseres, anskaffes og distribueres nødvendige medisinske mottiltak for å kunne dekke Europas behov. Etter vår mening er det viktig at Norge får være med i dette samarbeidet for å sikre tilgang til bl.a. vaksiner ved neste pandemi.