Meld. St. 28 - Gode bysamfunn med små skilnader - høringsinnspill fra KS

KS takker for muligheten til å gi innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen på et viktig politikkområde. I denne saken har vi lagt særlig vekt på å innhente synspunkter fra KS storbynettverk.  

 KS støtter regjeringens mål om å holde ved lag og styrke den sosiale bærekraften i norske byer og nabolag. I likhet med at vi i Norge har en egen politikk for distriktene, trenger vi en politikk rettet mot byene og levekårsutfordringene som særlig kjennetegner dem. KS mener at denne stortingsmeldingen dessverre ikke gir et tilfredsstillende svar på hva en slik politikk skal innebære. Framfor å presentere en helhetlig politikk med nye grep for å imøtekomme byenes utfordringer, omtaler meldingen i stor grad tiltak som allerede er igangsatt eller er lansert tidligere i andre sammenhenger. Med unntak av områdesatsingene er ikke disse tiltakene særlig innrettet mot byene. KS understreker at mange av tiltakene er viktige og nødvendige, men etterlyser likevel en mer helhetlig politikk på dette området. 

 De økonomiske rammene som staten stiller til disposisjon, er helt grunnleggende for å kunne innfri målet om fortsatt gode bysamfunn med små forskjeller. Meldingen henviser til oppfølgingen av inntektssystemutvalgets rapport, som blant annet anbefaler endringer i inntektssystemet som medfører at storbytilskuddet halveres.

I regjeringens varslede stortingsmelding om endringer i inntektssystemet, er det derfor avgjørende at byenes kostnader knyttet til levekårsutfordringer blir tilstrekkelig tatt hensyn til. KS storbynettverk har følgelig store forventninger til regjeringens forslag. 

 Innbyggere som opplever å være inkludert bidrar til å opprettholde lokalsamfunnets produktivitet og bærekraft. Kommunene utgjør ryggraden i velferdssamfunnet, både i rollen som samfunnsutvikler, tjenesteyter, tilrettelegger for sivilsamfunnet og som demokratisk arena. For enhver kommune er det avgjørende at innbyggerne har mulighet til å leve gode og meningsfylte liv, delta i sosiale fellesskap og arbeidsliv, og føle tilhørighet til sitt lokalmiljø. 

 KS viser til det omfattende kunnskapsgrunnlaget som ble utarbeidet av by- og leverkårsutvalget, og anbefalingene fra samme utvalg. KS støttet utvalgets grunnsyn om å videreføre og styrke kommunenes handlefrihet, som det beste virkemiddelet for å forebygge og motvirke opphopning av levekårsutfordringer i og rundt byene. KS er tilfreds med at enkelte av utvalgets anbefalinger følges opp i Stortingsmeldingen, for eksempel forlag om å styrke hensynet til sosial bærekraft i samfunns- og arealplanleggingen, og endringer i plan- og bygningsloven som kan gi kommunene bedre mulighet til å sikre en variert boligsammensetning. Samtidig mener KS at flere av utvalgets anbefalinger kunne vært tydeligere fulgt opp. Dette gjelder blant annet bedre tilgang på indikatorer og levekårsdata på områdenivå og effektstudier av områdesatsingene, lokalt tilpassede arbeidsmarkedstiltak, samt utredning av samordning av moderasjonsordninger i barnehage og SFO. 

Barn og unge: 

At barn og unge har trygge og gode oppvekstmiljø er helt grunnleggende for å forebygge utenforskap og levekårsutfordringer. KS mener meldingen generelt gir for lite plass til dette viktige området, og inneholder få konkrete tiltak for å styrke kommunenes mulighet til å trygge gode oppvekstmiljø i byene. Grunnskolen står i en særstilling som universell arena for alle barn, hvor kommunene kan jobbe systematisk og langsiktig med læring og inkludering. Lærernormen i skolen og pedagognormen i barnehagene bidrar til å binde opp kommunenes ressursbruk på en måte som i mange tilfeller kan være uhensiktsmessig for å nå dette målet. For å gi kommunene bedre mulighet til å forebygge utenforskap ut fra sin egen prioritering innenfor tilgjengelige rammer, bør disse bemanningsnormene avvikles. 

 Bostøtte: 

KS har i flere år tatt opp utfordringen om bostøtten som velferdspolitisk virkemiddel både med Stortinget og regjeringen. Grunnlaget har vært det faktum at bostøtteordningen gradvis har mistet sin betydning som et viktig virkemiddel i sosialpolitikken. I hovedsak skyldes dette at taket i bostøtteordningen har vært for lavt. I tillegg har KS konkret foreslått pilotprosjekter hvor brukere kan få høyere bostøtte i stedet for sosialhjelp, for å gjøre det lettere å sikre en stabil tilværelse for de med svært lave inntekter enn det som er mulig ved kortvarige ytelser. Det er høye forventninger og stor enighet om behovet for å redusere sosial ulikhet, og til å sørge for en god og trygg bolig til alle. Flere i inntektsgivende arbeid vil kunne ha en effekt for å redusere sosial ulikhet.  Realiteten er imidlertid at med mindre det blir en stor økning av personer som blir inkludert i arbeidslivet, vil ikke forventningene kunne la seg realisere med mindre ytelsene blir mer i tråd med de faktiske utgiftene den enkelte har til bolig. For storbyene er dette særlig viktig fordi leieprisene har steget mye. 

 En forbedret statlig bostøtte vil redusere kommunenes utgifter til sosialhjelp. Dette vil også øke forutsigbarheten for mottakerne, selv om ytelsen reduseres ved en inntektsøkning. I forhold til statlig bostøtte har sosialhjelp en mer midlertidig karakter. En løsning for å minske bruken av sosialhjelp kan være å øke satsene på de offentlige velferdsytelsene.  Dette er aktualisert ved at nok et utvalg, ledet av professor Mari Rege nylig fremla forslag for å bekjempe barnefattigdom. Barnetrygden ble fremhevet som et viktig virkemiddel og det samme ble bostøtten. Bostøtten har den fordelen at den dekker det som er hovedutgiftene for familier, nemlig boligutgiftene.  

 Områdesatsingene: 

Ut over individrettede tiltak, kommunenes innsats for folkehelse og livskvalitet, og innbyggernes tilknytning til arbeidslivet, er områdesatsingene et av de viktigste virkemiddelene for å bedre levekårsutsatte områder i byene. KS er glad for at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å utvide ordningen til flere kommuner og byområder, og at stortingsmeldingen signaliserer et ønske om å videreføre områdesatsingene og også gjøre ordningen mer fleksibel. Signalene om at kommunene framover skal kunne få større frihet til å prioritere lokalt hvordan tilskuddene skal brukes, er positivt. Også her mener imidlertid KS at regjeringen kunne vært enda tydeligere i sin ambisjon om å styrke kommunenes mulighet til å prioritere ulike tiltak innenfor rammene av ordningen. Mange av tiltakene som omfattes av områdesatsingene tar tid å etablere og må virke over tid før man ser målbare resultater av dem. Derfor mener KS at varigheten på tilskuddsperioden bør utvides, da dette både vil gi bedre effekt av tiltakene samtidig som det vil sikre en større grad av forutsigbarhet og kontinuitet for kommunene. 

 KS oppfordrer komiteen til å fatte følgende vedtak: 

• KS ber komiteen i merknadsform om å støtte at varigheten på områdesatsingene utvides, samtidig som ordningen gjøres mer fleksibel og åpner for flere typer tiltak basert på kommunens vurdering.
• KS ber komiteen om i merknadsform å støtte at ulike boligsosiale virkemidler vurderes helhetlig sammen med situasjonen på boligmarkedet, i tråd med bostøtteutvalgets anbefalinger, og svares ut i den varslede stortingsmeldingen om bolig. 
• KS ber komiteen om i merknadsform å støtte at størrelsen på boutgiftstaket gjennomgås på ny, og tilnærmes leiemarkedsprisene.