Høringsinnspill fra KS
KS ønsker å delta på høringen fordi representantforslagene har betydning for kommunal sektor. KS har fått i mandat fra alle landets fylkeskommuner og kommuner å bidra til samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor, og representere dem i interessepolitiske spørsmål innen digitalisering. Kunstig intelligens og det teknologien kan gi kommunal sektor er en sentral del av digitaliseringen av kommunal sektor, og offentlig sektor som helhet. KS ønsker å gi sine innspill på representantforslagene, da de vil kunne gi vesentlige utslag for kommunal sektor om de blir vedtatt slik de står nå.
KI vil være viktig for kommunal sektor
Teknologi som kunstig intelligens, sammen med den økende informasjonsmengden som skapes i samfunnet i dag gjennom bruk av digitale verktøy - gir kommunesektoren mange muligheter. Dette vil påvirke alle virksomheter, og kunne ha store konsekvenser for både det norske samfunnet og arbeidslivet. FN sier at 2/3 av bærekraftsmålene kun kan løses gjennom regional og lokal innsats. Kommunal sektor – som den store offentlige tjenesteleverandøren og sentrale aktør i samfunnsutvikling og beredskap – står samtidig overfor betydelige bærekraftsutfordringer. Særlig vil mangel på kompetanse og folk ramme også kommunene.
I kommunal sektor jobbes det aktivt med å ta i bruk kunstig intelligens og annen muliggjørende teknologi for å bidra til innovasjon og nye måter å løse oppgavene på, med potensiale for å ruste oss for de utfordringene vi står overfor. Bruk av KI har potensiale til å forbedre og forenkle kommunale tjenester for å gjøre hverdagen enklere for innbygger og kommuneansatte, og er et av flere verktøy for å utvikle en bærekraftig offentlig forvaltning. KI vil også kunne gi sektoren muligheten til økt og bedre styringsinformasjon og beslutningsstøtte. Samtidig er det en del grunnleggende forutsetninger knyttet til anvendelse av KI som må være på plass for at dette skal kunne skje. Uten å gå i detalj i dette høringsinnspillet handler det blant annet om tilgang til og kvalitet på data, modenhet og utvikling av regelverk og regelverksfortolkning.
Tilsvar på representantforslaget fra SV
Som tilsvar på representantforslaget fra SV mener KS at det ikke er riktig å innføre et moratorium på å ta i bruk nye verktøy innen kunstig intelligens levert av kommersielle aktører. Det vil hindre sektoren i å utforske teknologien og hva den kan bidra med for kommunal sektor. Det bør heller settes søkelys på et digitaliseringsvennlig regelverk og en mer samlet tolkning av de juridiske rammene, som gjør det enklere og mer forutsigbart for kommunesektoren å digitalisere, bl.a. gjennom å ta i bruk KI.
Det er heller ikke veien å gå å innføre en konsesjonsordning, da KS mener at intensjonen i representantforslaget er dekket inn gjennom personvernforordningen og kravene den stiller til ansvarlig bruk og deling av data med tredjeparter. GDPR setter strenge krav til hvordan personopplysninger kan deles mellom virksomheter, og også hvordan data kan brukes til sekundærformål. Videre så vil en konsesjonsendring være en administrativ byrde, som vil fungere som en barriere for utvikling og implementering av ny teknologi. Det forutsetter at det gjøres en vurdering etter en søknad, og det vil senke tiden vesentlig på utprøving og implementering og kan medføre at spesielt offentlig sektor vil henge etter.
Det jobbes med en ny digitaliseringsstrategi, og etter KS sitt skjønn vil det være en fordel at KI ikke behandles for seg, men som del av en helhetlig tilnærming til digitalisering. KI inngår i dag som del av infrastrukturen for teknologiutvikling. En stortingsmelding om hvordan det arbeides med kunstig intelligens på alle nivå i alle sektorer tror KS ikke vil gi den ønskede effekten. Grunnen er at det pågår mye arbeid i offentlig sektor med kunstig intelligens og en stortingsmelding vil være mangelfull ved lansering. Det vil være mer formålstjenlig å styrke arbeidet med å skape felles oversikter som f.eks. kan forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet som viser pågående initiativ innen KI, samt etablere andre virkemidler som styrker erfaringsdeling og ansvarlig bruk av KI, og som bidrar til gode rammer for utprøving og utforskning av de muligheter som teknologien gir (som datatilsynets sandkasse for KI).
Utvikling av regelverk og fortolkning vil dessuten ha best mulig basis dersom det arbeides med utprøvinger i parallell med dette slik at man får kunnskap om både barrierer og effekter.
Tilsvar på representantforslaget fra Venstre
Som tilsvar på representantforslaget til Venstre så er det helt nødvendig for kommunal sektor at det settes handling bak forskningssatsingen innen kunstig intelligens. Et planverk er å anse som en naturlig del av arbeidet, men bør ikke være en forsinkende faktor i utførelsen av det som skjer. Det er viktig for kommunal sektor at det settes en god retning for forskningsarbeidet, bl.a. med forskning innen implementering og bruk av KI også i kommunal sektor, slik at veien til å nyttiggjøre seg teknologien blir så riktig og kort som mulig.
KS støtter representantforslaget om flere studieplasser på fagområder som naturlig er en del av KI. STEM-fagene spiller en vesentlig rolle, da det i dag er mangel på fagkompetanse, noe som kommunal sektor merker godt. Videre bør kompetanse innen digitalisering og KI være del av alle grunnutdanninger, for å styrke den helhetlige kompetansen også blant dem som anvender teknologi. I tillegg til flere studieplasser så er det nødvendig med en systematisk kompetanseheving i offentlig sektor som helhet. Det er viktig med en styrking av utdanning og forskning, men en kompetanseheving av de som allerede jobber i offentlig sektor er også nødvendig for å kunne ta i bruk teknologien ansvarlig og nyskapende.
Venstre sitt forslag om å forberede implementering av Den europeiske unions Artificial Intelligence Act støttes. Det er imidlertid viktig at det er en tydelig satsing, som sikrer at innføringen blir en katalysator for ansvarlig bruk fremfor en barriere for arbeidet. Reguleringen må balansere behov næringsliv og offentlig sektor har for å kunne nyttiggjøre seg KI i innovasjons- og omstillingsarbeidet, slik at reguleringer ikke unødvendig hindrer anvendelser til samfunnets beste. Arbeidet med AI act er ikke ferdigstilt i EU enda, men å forberede for en god implementering som vil bidra til en ansvarlig bruk av teknologien er bra. Det må bli enklere å forstå og etterleve lovverk, både eksisterende og kommende, som treffer digitalisering, (f.eks. GDPR og annet lovverk) slik som for eksempel AI Act
Forslaget om at det igangsettes et arbeid på hvordan relevante sider av det norske regelverket skal tolkes og anvendes i lys av bruk av kunstig intelligens vil kunne bidra positivt inn i arbeidet med kunstig intelligens. Digitalisering, og som del av dette de ulike KI-teknologiene, vil kreve mer av oss i tiden fremover, og en gjennomgang av samspillet mellom lovene vil gjøre det enklere for offentlig sektor.
Et eget algoritmetilsyn vil være for tidlig å starte med nå, da dette trolig kommer som en del av EUs AI act. Dagens ordning hvor Datatilsynet er både tilsyn og ombud, bla med oppgave om å føre kontroll med personvernregelverket og medvirke til at enkeltpersoner ikke blir krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til dem, bør heller styrkes til arbeidet med AI act er ferdigstilt og det har kommet retningslinjer fra arbeidet med AI Act.