Stortinget få slutt på fornorskingspolitikken overfor kvenene
Vi vil be Stortinget om å ta aktivt grep for å få slutt på fornorskingspolitikken, og gjøre det nå. Ikke la deres egne barnebarn og våre barnebarn, lese i samfunnsfagsbøkene om noen år, at dere snudde det andre kinnet til noen måneder etter at skjebnerapporten Sannhet og forsoning ble lagt fram.
Kvenene må bli hørt i forsoningsarbeidet. Mye må handle om ivaretakelse av det enkelte individ, men på samfunnsnivå ber vi om at Stortinget tar regjeringens forslag til nøye vurdering. Det er behov for en kraftig økning i det kommende budsjettet kap. 567 post 70 og kap. 567 post 73, slik at kvenfolket skal kunne delta i det pågående forsoningsarbeidet, og arbeidet for å bygge opp igjen kvensk språk, kultur og samfunnsliv. Vi ber om at Stortinget i denne runden dobler beløpene for hver av postene som ligger inne i forslaget fra regjeringen, og at vi ser en reel vilje til å ta ansvar ved behandlingen av neste års statsbudsjett.
Regjeringens forslag til kvensk språk og kultur er på 12,6 millioner. Det er litt mindre enn 2 millioner kroner økning fra fjorårt. Vi ber om at Stortinget setter av 25 millioner til kvensk språk og kultur.
Regjeringen forslår 9,8 millioner kroner (i fjor 9,5 millioner) til opplæring i kvensk eller finsk. Vi ber Stortinget om å vedta 20 millioner til opplæring i kvensk eller finsk.
Regjeringen vil sette av 7,8 millioner til Kainun institutti – Kvensk institutt. Vi ber Stortinget om at de setter av 16 millioner til Kainun institutti – Kvensk institutt
Den kvenske avisen Ruijan Kaiku er en svært viktig formidler av og til kvensk samfunnsliv. Regjeringens forslag på 1,4 millioner er på langt nær nok. Vi ber om at Stortinget setter av 3 millioner til Ruijan Kaiku på årets budsjett.
Som den største, demokratiske og landsomfattende kvenske organisasjonen, er Norske kveners forbund et viktig talerør for det kvenske samfunnet, og har siden -80 tallet, kjempet for det kvenske språket, og bidratt sterkt til opprettelsen av de kvenske institusjonene og kulturlivet vi har i dag. Vi har oversikt over det som rører seg, og det som trengs. Vi har opp gjennom årene opparbeidet kunnskap som blir etterspurt på alle områder og nivåer i samfunnet. Myndighetene må sette oss i stand til å møte de mange og krevende oppgavene som nå pålegges oss i forbindelse med arbeidet rundt Kommisjonsrapporten. Ikke minst overfor Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vi ber om at Stortinget finner en egnet post i Statsbudsjettet, eller som en bevilgning på andre måter, på 2 millioner kroner til Norske kveners forbund – Ruijan Kväniliitto.
Effekten av fornorskningspolitikken ruller videre. Stortinget må ta aktive grep for å stoppe disse prosessene, og snu dem i riktig retning. Vi kan ikke som samfunn være bekjent av å ha et parlament som stiller seg bak en slik politikk, for det er i realiteten slik det er i dag. Dette må være klart for hvert enkelt av medlemmene i regjeringen og representantene i Stortinget.
Norge er et land verden ser til i mange sammenhenger, og vi er stolte av vårt demokrati. Vi anser oss også som et inkluderende og varmt samfunn. Å ivareta dem som trenger det mest, sitter i ryggmargen for de fleste, men hele 40 % av oss er villige til å overse urett som foregår like utenfor kjøkkenvinduet.
Sannhets- og forsoningskommisjonen har bekreftet det kvenene, norskfinnene, skogfinnene og samene har kjent på kroppen: Perioden 1852 til 2023 er et mørkt kapittel i Norges historie hva myndighetenes vilje angår til å verdsette mangfoldet vi bærer inne i oss, og manglende vilje til å ta sine folkerettslige forpliktelse overfor oss på alvor.
For noen av oss har fornorskingen vært så absolutt at vi ikke har kjent til vår kultur, ikke eier vårt språk, ikke har kontakt med livsanskuelsen våre forfedre har bragt med seg. Våre røtter står ikke i vikingearven. I en rettferdig verden hadde vi beriket landet med helt andre tenkemåter, noe som kunne kommet godt med i en stadig omskiftende tid. Hele det finsk-ugriske perspektivet, vår kunnskap gjennom århundre, vår iboende kraft, vårt språk, vår kultur og vår identitet er tatt fra oss.
Retten til opplæring i kvensk språk og kultur må gjelde for alle kvenske elever over hele landet og fra barnehage til videregående skole. Språket står sterkere i Nord-Sverige (meänkieli). Dette gjør at ulike aktører fra svensk side av grensen kan bidra med språkstøtte på norsk side.
Kommisjonsrapporten avdekker kunnskapsbrist på flere områder. Det er mangelfullt om kvener i den historiske delen i rapporten, noe som viser behovet for forskning på kvensk historie og kultur, også den kvenske historien i Sverige og Finland. Det er også manglende kunnskap om kvenene blant myndighetene på alle nivå i alle deler av landet, og jevnt over i majoritetsbefolkningen.
Vi støtter forslaget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen om kompetansesenter for kunnskap og formidling, men det vil ta tid å etablere et slikt senter. Det er behov for umiddelbare tiltak, for eksempel et ekspertutvalg for kvenske saker med kultur- og språkarbeidere, eksperter på ulike felt innen det kvenske. Dette bør være en umiddelbar løsning som kan gå inn på alle nivå i samfunnet og formidle kunnskap om det kvenske. Denne ordningen kan komme raskere på plass enn kunnskapssenteret foreslått i rapporten.
Sannhets- og forsoningskommisjonen anbefaler utredning av et fast rådgivende organ for regjeringen i saker angående nasjonale minoriteter. Det ser vi positivt på. Vi støtter oss også til Telemarksforsknings anbefaling i rapporten «Kulturell berikelse – politisk besvær», som viser behovet for et direktorat for nasjonale minoriteter. Et direktorat med høy kompetanse, som vil styrke kvensk deltakelse og medvirkning. Dette forutsatt at kvener og andre med kompetanse på kvenske forhold, blir ansatt og/eller får reell innflytelse på avgjørelsene som fattes. I dag tas avgjørelser som angår kvenene av personer som ikke kjenner det kvenske.
Effekten av fornorskningspolitikken ruller videre. Det må en aktiv politikk til fra myndighetens side for å stoppe disse prosessene og revitalisere det kvenske. Kvenene må bli hørt i forsoningsarbeidet. Vi vet hvilke tiltak som fungerer. Vi støtter at det ligger inne forslag om tilskudd til språksentrene, Kvensk institutt og kvenske medier, men savner forslag om økt finansiering til organisasjoner og internasjonalt samarbeid. Så er vi stolt av Kventeateret som har kjempet sin sak, og nå er inne.
Med sitt forslag til Statsbudsjett for 2024 viser regjeringen en bemerkelsesverdig distanse til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, det historiske dokument som slo fast at norske myndigheter, med villet poltikk, har fratatt kvener, norskfinner, skogfinner og samer språk, kultur og identitet.
Dette har Stortinget mulighet til og ansvar for, å rette opp igjen. Det er dette organ som igangsatte, iverksatte og har opprettholdt fornorskingspolitikken fram til i dag.