Befalets Fellesorganisasjon – høringsuttalelse til Forsvarsbudsjettet Prop. 1.S (2023-2024)

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) registrerer at det legges til grunn at forsvarsbudsjettet gis en nominell økning på 15 mrd. Isolert sett fremstår dette som en betydelig økning, men reelt sett innebærer økningen i budsjettet ikke mer enn 1,5 mrd over det som er målet i planperioden for inneværende langtidsplan. Selv om det er positivt at budsjettet legger opp til at det økonomiske LTP-målet nås ved utgangen av planperioden, innebærer dette at den planlagte opptrappingen ikke har blitt iverksatt som forutsatt. Selv om det er hevet over enhver tvil at det er behov for å styrke Forsvaret, henvises, skyves og utsettes en rekke tiltak til neste langtidsplan. Dette bekymrer gitt den alvorlige beskrivelsen som ligger i proposisjonen rundt den sikkerhetspolitiske situasjonen. Sammenlignet med andre har sikkerhetssituasjonen i liten grad påvirket nasjonen Norge, til å omsette ord til handling for å styrke Forsvarets egenevne. Det oppleves å være skapt et noe uriktig inntrykk av at Forsvaret ikke har evne til å omsette en større bevilgning. Skulle dette medføre riktighet, er det i så fall et uttrykk for at situasjonene er langt mer alvorlig og krever langt kraftigere virkemidler enn det som er lagt til grunn i budsjettet.  

Det er i budsjettet lagt inn positive tiltak på drift, personell og kompetanseområdet, det er positivt. BFO mener samtidig at tiltakene er svake, til en viss grad for detaljstyrende, men likevel for lite målrettede gitt den faktiske situasjonen. BFO får tilbakemeldinger om at Forsvaret er preget av mange huller og vakanser i operative avdelinger, stor avgang av kompetent personell nå og de kommende årene, samt for lav kompetanseproduksjon over tid. Kraftigere, målrettede tiltak her er avgjørende for å håndtere en kritisk nåsituasjon, men også bygge en bedre grunnmur for å kunne håndtere en kraftig årsverks økning de neste 5 årene. De svakheter vi ser i dag vil videreføres med de begrensede tiltakene som ligger i budsjettet. BFO opplever derfor at budsjettet ikke gjenspeiler den kriseforståelsen andre nasjoner legger til grunn og som det i enkelte sammenhenger blir vist til fra Regjeringen. 

BFO mener følgende grep må gjøres for å forbedre dette budsjettet 

• Satsningen på utdanning må omformuleres slik at FHS ikke detaljstyres, men gis handlingsrom til å omsette og investere til Forsvarets beste og derigjennom utnytte eksisterende kapasitet og legge til rette for økt utdanningsevne totalt sett. 
• For å sikre opprettholdelse av nødvendig volum av militær kompetanse, må det legges til rette for at lengre militær utdannelse ikke antallsmessig går tilbake for kortere utdanningsløp. 
• Reetablerer en ettårig befalsskolemodell i alle forsvarsgrener for å øke utdanningen av ledere på lavt nivå.  
• Øk antall nye årsverk fra 200 til 400 for å styrke operativ evne og beredskap allerede i 2024 og legg til rette for ytterligere økt bemanning fra 2025.  
• Evaluere og gå gjennom hele T-35 tilsettingsordningen.  
• Etabler finansiering og målsetninger for å sikre effektfulle insentiver som faktisk vil bidra til å beholde personell i Forsvaret. 
• Satsning på personellnær EBA bør økes ytterligere og ikke utsettes i påvente av ny langtidsplan.  
• Øk bevilgninger som bidrar til å sette tilstrekkelige lagerførte materiellbeholdninger i bestilling nå. 

Bakgrunn 

BFO viser til tidligere budsjettinnspill, spesielt med hensyn på situasjonsbeskrivelse av status for Forsvaret. Til tross for at det har vært en økning i budsjettene over tid, kommer effekten av tidligere omstillinger nå til syne. På flere områder er det tydelig at ønsket nå-tilstand ikke har latt seg realisere. Dette gjelder effektiviseringsprosesser, som reelt sett har vært rene nedskjæringsprosesser, og endringer i utdannings- og tilsettingsordninger. I denne sammenhengen er det viktig å fremholde at forutgående omstillinger er initiert forut for den endrede sikkerhetspolitiske situasjon og at Forsvaret dermed står ovenfor en utfordring som er relativt ny for nesten en hel generasjon – Forsvaret skal vokse. Utfordringen knyttet til at prisveksten for militært materiell overgår annen prisvekst innebærer at kostnadene for å øke Forsvarets egenevne, vil bli vesentlig større enn hva nasjonen Norge er forberedt på. Sammenlignet med tidligere generasjoners opprustning av Forsvaret, har nasjonen Norge i dag de finansielle musklene som trengs. I vår tid trenger vi derfor bare politisk vilje til å beslutte nivå og til å følge opp egne beslutninger for å sikre Forsvarets egenevne. 

BFO erfarer at personellsituasjonen i Forsvaret over tid har utviklet seg i negativ retning og at denne utviklingen ikke viser tegn til å snu. En alvorlig situasjon oppleves å være i ferd med å bli verre. Balansen mellom personellets rettigheter og plikter står ikke lenger i forhold til hverandre. Ubalansen innebærer at personellet opplever andre arbeidsgivere som mer attraktive. Bildet er ikke ensidig negativt, ettersom mange unge etter gjennomført førstegangstjeneste ønsker videre tjeneste. Forsvaret rekrutterer derfor godt. Utfordringen er imidlertid at selv om man rekrutterer godt så er det en utfordring å beholde personell. Det må derfor etableres tiltak som faktisk fungerer, for å beholde kompetent personell.  

Forsvaret står overfor en aldersbølge av personell som vil gå av for oppnådd aldersgrense i årene som kommer. Dette kommer på toppen av tilfeldig avgang, samt at årskull med til dels stort antall etterfølges av mindre årskull som et resultat av ønskede endringer fra slutten av 1990-tallet. Endringen av Forsvarets utdanningsordninger har medført at kapasiteten i utdanningssystemet er redusert og i dag begrenset av så vel tilgjengelige lærekrefter som eiendom, bygg og anlegg (EBA). Den dimensjonerende faktor har ikke vært satt til å skulle utdanne et større volum til erstatning for økt avgang. Utfordringen med kapasitet i utdanningssystemet øker derfor ytterligere når det legges til grunn at Forsvaret utover å erstatte ansatte i tillegg må utdanne for å håndtere vekst, uten at rammefaktorene endres. For å optimalt utnytte eksisterende kapasitet i utdanningssystemet, må Forsvarets Høgskole (FHS) gis tillit og ansvar for selv å identifisere hvordan ressurser og midler best kan omsettes fremfor den detaljstyringen på antall utdanningsplasser, type utdanning og lokasjoner som foreligger i budsjettet. I tillegg er det viktig at kortsiktige tiltak, som å prioritere kortere utdanning fremfor lengre militær utdanning, ikke medfører at kompetanse som det tar tid å produsere taper kampen om begrensede ressurser. Dette vil i så fall medføre et kompetansetap som vil være krevende å reetablere. 

Forsvarets egenart innebærer at det følger en rekke plikter for personellet. Dette innebærer opphold på steder som det er av militær betydning at Forsvaret er lokalisert. Denne utfordringer løses kun gjennom å sikre gode insentiver, en livsfaseorientert personalpolitikk og normale boforhold. Forsvarssektoren sliter i dag med et enormt etterslep på EBA. Det er positivt at Regjeringen erkjenner at det må treffes tiltak, men det tjener ingen å avvente strengt nødvendige tiltak på personellnær EBA i påvente av en langtidsplan. Her kan og må det satses ytterligere i inneværende budsjett. 

BFO finner ingen holdepunkter i budsjettet for at Regjeringen har lagt inn tiltak for å motvirke negative effekter av forestående endring av særalderspensjon. Tilbakemeldinger som BFO får fra militære arbeidstakere tilsier at ny pensjonsordning kan gi særdeles negative personellkonsekvenser. Dette burde reelt bekymre samtlige av Stortingets 169 medlemmer – som eiere av behovet for å holde nasjonen Norge med et militært forsvar. 

BFO stiller gjerne opp i etterkant av høringen for å utdype våre synspunkt.