Høringsinnspill - Prop. 1 S (2023-2024) - Utenriks- og forsvarskomitéen
Forsvarsindustrien er kritisk for forsvarsevnen og beredskapen. Forsvarskommisjonen slår fast at: «Norsk forsvarsindustri er en del av den nasjonale forsyningssikkerheten, totalforsvaret og alliansens industribase og må bidra til styrkingen av Norges og alliertes forsvarsevne.»
Videre peker kommisjonen på at: «Forsvarssektorens samarbeid med norsk sikkerhets- og forsvarsindustri må styrkes. Nasjonal industri gir en egenevne til å sikre at forsvarsevnen er teknologisk oppdatert, med løsninger som er tilpasset norske forhold og behov. Dette gir også forsyningssikkerhet. Norsk industri er en del av byrdefordelingen med allierte, og en sterk industri sikrer innovasjon, samarbeid og tilgang til alliert teknologi og forsyninger»
I budsjettforslaget slår regjeringen fast at: «Teknologibasert samarbeid med sivil industri, forsvarsindustri og allierte vert stadig viktigare. Det vert mellom anna meir naudsynt med strategiske partnarskap, auka evne til hurtige avgjerder og meir fleksible investeringsprosessar.» Dette er helt i samsvar med den forsvarsindustrielle strategien fra 2021, men så langt har vi sett få tiltak som i særlig grad legger til rette for dette. Det haster å etablere mer strategisk, forpliktende og langsiktig samarbeid, som gir forutsigbarhet for industrien og nasjonal beredskap.
Forsyningssikkerhet forutsetter at virksomheter som skal understøtte Forsvaret har et forutsigbart hjemmemarked. Langsiktige forpliktende avtaler og tilrettelegging gjennom å nyttiggjøre seg handlingsrommet i EØS-avtalen er nødvendig. Det siste støttes av FSJs fagmilitære råd: «Forsvaret bør i større grad benytte direkte anskaffelser og unntaksbestemmelser i EØS-regelverket i tilfeller hvor anskaffelser er tidskritiske og nødvendige.». Flere nasjoner iverksetter tiltak for å styrke nasjonal industri og forsyningssikkerhet. F.eks. Danmark, som har endret praktiseringen av unntaksbestemmelsene i EU/EØS for å kunne samarbeide tettere, inngå kontrakter med varighet på 20 - 30 år og gjennomføre direkteanskaffelser fra nasjonal industri.
Krigen i Ukraina har avdekket at produksjonen ikke kan økes raskt nok. Det eksisterer ingen forsvarsindustriell beredskap i Norge, eller i Europa. I mer enn 30 år har anskaffelser blitt optimalisert for å sikre kosteffektive leveranser til en forsvarsstruktur som har blitt bygget ned. Industrien har kostnadsoptimalisert produksjonen, effektivisert leverandørkjedene og redusert kapitalbindingen til et minimum. Det gir liten evne til rask opptrapping og i praksis ingen beredskap.
Økt etterspørsel, kommer på toppen av en historisk høy ordrereserve. Norsk industri investerer milliarder i økt kapasitet. Flere tusen medarbeidere ansettes. Det er allikevel ikke nok til å dekke den økte etterspørselen som følger av donasjoner til Ukraina, modernisering og styrking av Forsvaret og gjenoppbygging av beredskapslagre/reserver. Tilstrekkelig produksjonskapasitet kan ikke finansieres med lån og egenkapital. Kapasitetsøkninger, utover det som forventes å bli normal etterspørsel på sikt, krever tilskudd til investeringer, eller inngåelse av langsiktige kontrakter med tilstrekkelig omfang til at investeringer kan avskrives i sin helhet i løpet av kontraktsperioden. Det haster, eksisterende produksjonskapasitet er allerede langt på vei belagt i flere år fremover. Overkapasiteten oppbyggingen kan føre til på sikt blir en nasjonal beredskap som i fremtiden kan sikre langt hurtigere opptrapping av leveranser enn det som har vært tilfelle etter 24. februar 2022.
- Kap. 1700/Post 73, Forskning og utvikling (FOU)
Regjeringen vil øke bevilgingen til FOU på kap.1700/post 73 med 30 mill. kroner. Det er bra at kuttet på 50 mill. kroner i fjorårets budsjett delvis reverseres. Det er imidlertid ingen satsning. Omfanget er fortsatt betydelig mindre enn i 2022. FFI sin statistikk viser at investeringene i FOU de siste to årene om lag er halvert. Skal Norge ha en forsvarsindustri som kan utvikle og levere kosteffektive løsninger som blir hyllevare i NATO, må satsingen på FOU styrkes betydelig. Krigen i Ukraina forsterker behovet. Norsk teknologi og våpensystemer brukes nå i krigen. En konsekvens er at Russland, og andre nasjoner, forbedrer sin forståelse av materiellets og ytelser, styrker og svakheter og kan tilpasse sine operasjonskonsepter og bruk av mottiltak. Det er derfor helt nødvendig at det investeres mye mer i FOU.
Budsjettet øker med 15 milliarder kroner. Da bør det være rom for å prioritere større beløp til FOU. Dersom satsningen skal være troverdig, må beløpet økes. En tildeling på 150 millioner vil innebære at ordningen, kompensert for kostnadsvekst, er tilbake på samme nivå som på 1990-tallet. Vi foreslår at kapittel 1700/post 73 styrkes med 75 millioner kroner fra 2023 til 2024 og at det legges opp til ytterligere styrking fra 2025.
Norges deltagelse i det europeiske forsvarsfondet har så langt gitt svært god uttelling. Derfor er det et viktig og riktig tiltak, som FSi støtter, når regjeringen foreslår å øke bevilgingen til virkemiddelapparatet for deltakelse i EDF med 45 millioner kroner i 2024.
- Norsk deltakelse i EUs nye instrumenter for å styrke europeiske felles anskaffelser og produksjonskapasitet for ammunisjon og missiler – nye initiativer i EU
Regjeringen har besluttet at Norge deltar i to nye EU-initiativer for å styrke produksjonskapasitet av ammunisjon og missiler (ASAP), og for å tilrettelegge for fellesanskaffelser (EDIRPA). FSi støtter dette. Det er svært positivt at Norge blir med i disse programmene. Norsk forsvarsindustri får muligheten til å delta med leveranser innenfor de to initiativene. Enda viktigere er det at Regjeringen følger opp utviklingen i EU på forsvarsindustriområdet. Det sikrer en helhetlig norsk tilnærming som er helt avgjørende for å sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri i Europa.
EU-kommisjonen har annonsert at den i løpet av kort tid vil presentere en europeisk forsvarsindustristrategi og at et europeisk investeringsprogram for forsvarsmateriell (EDIP) vil bli lansert før utgangen av året, med forventet oppstart i 2024. FSi forventer at Norge vil få anledning i å delta innenfor rammen av EØS-avtalen. Det er svært viktig at Norge deltar. EDIP blir et viktig program for å omsette resultater fra prosjektene i det europeiske forsvarsfondet til anskaffelser, og deltagelse i EDIP blir avgjørende for å opprettholde markedsadgang for norsk forsvarsindustri i Europa.
- Standardiserte fartøyer, Kap.1760/Post 45
I proposisjonen legger regjeringen opp til at: «Ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, inkludert muligheten for en standardisert fartøyklasse og eventuelle forseringer vil bli vurdert og behandlet i forbindelse med den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren.»
Det er bra at regjeringen signaliserer vilje til å forsere. Oppstart av et prosjekt for å bygge et pilotfartøy bør skje så fort som mulig og bør kunne iverksettes før ny langtidsplan er vedtatt. Et pilotfartøy vil bidra til å redusere risiko for en fremtidig serieanskaffelse. Det kan gi svar på hvilke sivile teknologier som egner seg for militære formål, styrker og svakheter ved aktuelle teknologier samt behov for tilpasninger. Det vil også bidra til å sikre at norske maritim industri får et forsprang når flere allierte nasjoner nå planlegger å anskaffe tilsvarende fartøyer.
- Eksport av forsvarsmateriell - Etablering av ny etat for eksportkontroll og sanksjoner.
FSi viser til forslaget til Utenriksdepartementets budsjett for 2024 der regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner kroner til etableringen av en ny etat. FSi støtter etableringen av en slik etat under forutsetning av at eksportkontrollen forblir integrert i utenriks- og sikkerhetspolitikken og at UD viderefører et internt kompetansemiljø for eksportkontroll for å håndtere saker som krever politisk behandling og politiske beslutninger. Videre er det viktig at etaten lokaliseres slik at den er tilgjengelig for bedriftene og slik at etatens rekrutteringspotensial ikke unødig begrenses.