Innspill fra KVANN - Kunnskap og vern av nytteplanter i Norge (Norwegian Seed Savers)

Høringssvaret gjelder: Landbruk og mat, Programkategori 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak. Kapittel 1139 Post 70 Tilskott til bevaring og berekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressursar, og kapittel 1138 tabell 4.4 Støtte til organisasjonar.

Oppsummering: Foreningen Kvann arbeider med å ta vare på det genetiske mangfoldet i norske nyttevekster. Ved å dyrke, formere og dele frø- og plantemateriale er vi en viktig del av landbrukets beredskap og klimatilpassing. Foreningens medlemmer er spredt over hele landet og bidrar gjennom sine hager og gårder til at vi har levende genbanker for grønnsaker, frukt, poteter, urter og andre viktige nytteplanter. Når plantene bevares på denne måten tilpasses de til lokalt klima og et klima i endring, i motsetning til frøene som oppbevares i frøhvelvet på Svalbard. Vi er den primære kontakten mellom allmennheten, de norske klonarkivene og NordGens frøgenbank for tilgang til det bevarte plantemangfoldet. Kvann driver også kursvirksomhet for å øke kunnskapen om planter, formeringsmetoder, plantehelse og skjøtsel. I tillegg jobber vi med å teste nye sorter og arter som kan bli viktige for framtidig norsk matproduksjon, og vi bistår en lang rekke historiske hager over hele landet gjennom nettverket "Schübelers hager".

Fordi foreningens arbeid bidrar til å gjennomføre "Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser - Handlingsplan for nytteplanter 2021-2025" har vi over flere år søkt om og fått innvilget støtte til vår drift over utlyste midler fra statsbudsjettets post 70 (Tilskott til bevaring og berekraftig bruk...). Dette er vi svært takknemlige for, men vi i KVANN har nå høyere ambisjoner for vårt arbeid. Vi ønsker å gjennomføre flere prosjekter og oppnå større resultater. Det er også blitt mer utfordrende å ta vare på de gamle sortene f.eks. fordi kravene til virusrensing av podekvister av gamle epletrær er blitt strammet inn. Vi ber derfor komiteen vurdere om a) det kan være mulig å støtte KVANNs drift med 250 000/år gjennom kapittel 1138 tabell 4.4 støtte til organisasjonar, og b) om Kapittel 1139 post 70 kan styrkes. 

Forslag til merknad 1: Tillegg til Kapittel 1138 tabell 4.4: KVANN - Kunnskap og Vern av Nytteplanter i Norge (Norwegian Seed Savers); Løyving 2024: 250 000 NOK. Totalsummen i kapittel 1138 økes til 43 312 000 NOK for 2024.

Forslag til merknad 2: Av beredskapsårsaker grunnet klimaendringer og en urolig verdenssituasjon er det behov for å styrke arbeidet med plantegenetiske ressurser. Kapittel 1139 Post 70 styrkes med 2 000 000 NOK.  

Bakgrunn: Med et klima og samfunn i rask endring vil vi bli stadig mer avhengige av å kunne tilpasse sortene vi dyrker i landbruket i Norge. Blir somrene våtere og varmere, må vi ha grønnsaker som kan tilpasse seg endringen. For bær, frukt og grønt hadde vi i 2022 en selvforsyningsgrad på henholdsvis 18, 5 og 48 %. Men det er en svært liten del av frøene til disse grønnsakene som er produsert i Norge. Global frøproduksjon domineres av fire store selskaper, og mange viktige lokale sorter er i ferd med å forsvinne rundt i verden. Kommersielt produserte frø er bevisst avlet fram for å ha svært liten genetisk variasjon. Dette har fordeler hvis man ønsker å dyrke 100 mål med identiske blomkål. Men hvis været slår feil eller det kommer en ny type sykdom eller skadegjører så vil hele avlingen svikte. Gjennom historien har vi sett flere eksempler på dette, f.eks. med potetavlingen som sviktet i Irland på 1800-tallet, og den velsmakende Gros Michel-bananen som dominerte verdensmarkedet til den plutselig forsvant på grunn av et virus på 50-tallet. Har man større genetisk variasjon vil noen av plantene trives bedre enn andre, og vi vil kunne få avlinger også i dårlige år. Tar vi vare på frøene fra plantene som trives, så vil vi etterhvert utvikle sorter som er tilpasset vårt nye klima. En ekstra utfordring er at mange av de importerte frøene er produsert på en slik måte at man må kjøpe nye frø hvert år, man kan ikke ta vare på egne frø og dyrke videre på dem. Dette gjør oss mer sårbare både for konsekvensene av klimaendringene, og for andre endringer på verdensmarkedet.

I Norge står KVANN i bresjen for å berge mange av de gamle kulturarvsortene, og å ta vare på den genetiske variasjonen i norske nytteplanter over hele landet. Noen eksempler på dette er samlingen av gamle matløk på Ringve i Trondheim, bevaringen av middelaldergrønnsaken vossakvann, og arbeidet med å dyrke opp igjen den tradisjonsrike svedjenepa på Finnskogen. Vi er også, i samarbeid med aktører som klonarkivene, NIBIO, Norsk genressurssenter o.a., et av myndighetenes viktigste verktøy for å sikre at det finnes "backup" av plantesortene fra klonarkivene og frøgenbanken. Disse sikkerhetskopiene av grønnsaker, bær, frukt, og poteter bidrar vi til å spre hvert år, og vi holder også en rekke kurs for å gi folk over hele landet kompetanse til å pode sine egne frukttrær, og ta vare på og dele egne frø. Dette arbeidet er en viktig del av Norges bidrag for å oppfylle the International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture, ITPGRFA (The Plant Treaty), som vist i "Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser - Handlingsplan for nytteplanter 2021-2025".

Foreningen KVANN ble stiftet i 2016 med utspring i planteklubbene som ble etablert og drevet av Norsk genressurssenter. Formålet har hele tiden vært å bidra til å ivareta de viktige genressursene som ligger i norske nytteplanter. Foreningen har vært drevet med lite budsjett basert på mange timer frivillig arbeid, men har de siste årene tatt grep for å profesjonalisere innsatsen. I 2021 ble et nettverk for historiske hager etablert. Schübelers hager er basert på et historisk nettverk av prestegårdshager som ble brukt for uttesting av ulike nyttevekster på 1800-tallet. Vårt nye Schübeler-nettverket består av nesten 50 hager, og inkluderer både prestegårder, botaniske hager, museumshager og andre hager med historisk verdi. For KVANN er det viktigste å sikre at gamle nytteplanter blir ivaretatt, og at det finnes gode arenaer for å teste ut nye. Men vi ser også at vi gjennom Schübelers hager vil kunne bidra til å ivareta en til dels glemt del av norsk kulturarv, vekke engasjement for planter og matkultur, og bidra til å skape gode attraksjoner for besøksnæringen rundt omkring i landet. 

I 2023 fikk foreningen sin første ansatte, en organisasjonssekretær i 25 % stilling. Målet er at dette skal bidra til mer effektiv drift og kommunikasjon, og frigjøre kapasitet hos de frivillige. Ivaretakelse av planter er et langsiktig arbeid, som det er svært viktig å ha en kontinuitet på. Derfor har KVANN hvert år søkt på utlyste midler og fått støtte fra Landbruksdirektoratet til drift av våre kjerneaktiviteter; oppformering av gamle potetsorter, kurs i poding av frukttrær og deling av podekvister av gamle eple- og pæresorter, oppdyrking og deling av ulike linjer av vossakvann, osv. Vi er svært takknemlige for støtten, uten den hadde det ikke vært mulig å gjennomføre disse aktivitetene, da kostnadene til innkjøp av materiell og porto ville blitt for store. Men fordi dette bærer preg av å være jevnlige driftskostnader, og fordi det er så tett koblet oppfylling av statens forpliktelser overfor "The International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture", ber vi komiteen vurdere om det kunne være mulig å gi KVANN 250 000 NOK i støtte til drift gjennom kapittel 1138 tabell 4.4. Støtte til organisasjonar. Dette grepet vil frigjøre kapasitet i en liten organisasjon til å kunne utvikle nye prosjekter og kurs, og kunne ivareta enda flere typer nytteplanter. 

Foreningen KVANN er positive til at NORSØK og Senter for norsk fjellandbruk kommer styrket ut av budsjettet. Vi vil i tillegg be komiteen vurdere om det kan være mulig å styrke Kapittel 1139 post 70 med 2 000 000 NOK. Dette er midler som kan føre til samarbeidsprosjekter på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og gi mulighet for å utløse ressurser fra flere ulike sektorer.