Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag Prop. 1 S (2023-2024)
USS er en interesseorganisasjon for 102 kommuner med store utmarksområder som totalt utgjør mer enn 40 prosent av Norges fastlandsareal. Formålet er å styrke det lokale selvstyret i saker om bruk og vern av utmarksområder for å fremme en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn. I 2013 opprettet USS et eget underutvalg – Mineralkommunene – som har et særlig fokus på vertskommunenes rolle og ansvar i mineralsaker.
Mineralstrategien – Vertskommunene må få en andel av verdiskapningen fra mineralnæringen
Som en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak nr. 1137, 4. juni 2021, og Grønt industriløft, la regjeringen frem sin mineralstrategi 21. juni 2023.
USS hadde store forventninger til den varslede mineralstrategien, men ble svært skuffet da innholdet ble kjent. Selv om det i forordet til strategien heter at «Et godt forhold til kommuner, grunneiere, lokalsamfunn og samiske interesser og rettighetshavere er avgjørende for sosialt bærekraftig mineralvirksomhet og for virksomhetenes samfunnsaksept», står det ingenting om hvilke konkrete tiltak som vil bli iverksatt for å sikre lokal oppslutning eller styrke kommunenes posisjon, rolle, ansvar eller rettigheter i mineralsaker fremover.
Heller ikke i budsjettforslaget har regjeringen foreslått noen konsesjons- og/eller skatteregler som innebærer at en andel av verdiskapningen naturressursene gir opphav til blir igjen i de berørte lokalsamfunnene.
I Hurdalsplattformen er prinsippet om lokal verdiandel av mineralnæringen kommet til uttrykk. Her heter det:
«Regjeringen vil vurdere hvordan staten kan sikre at en større del av verdiskapningen i mineralnæringen kan bli igjen lokalt og nasjonalt.»
USS mener det bør etableres et skatte- og avgifts-regime for mineraler etter en modell fra vannkraften, og som nå også delvis er foreslått innført på vindkraftsektoren, hvor en andel av grunnrenten blir liggende igjen lokalt. Dette innebærer både en verdiandel og en kompensasjon:
- En kommunal mineralavgift som lovfestes i mineralloven (må tilpasses ulike mineraler),
- en kommunal mineralskatt (naturressursskatt)
- og en grunnrenteskatt
USS understreker at dersom man skal få til grønn omstilling er det nødvendig med lokal medvirkning og aksept. USS mener derfor Næringskomiteen bør be departementet komme tilbake med en utredning av et skatteregime på mineralnæringen hvor vertskommunene får en andel av verdiskapningen.
Mineralloven - Kommunenes rolle som den primære arealforvalter må ikke svekkes
Til stortingets anmodningsvedtak nr. 99, 1. desember 2022, om at regjeringen i løpet av 2023 skal stille «strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse» har departementet vist til at regjeringen i sin mineralstrategi har som ambisjon at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom implementering av tiltakene i regjeringens mineralstrategi, hvor det må vurderes nærmere hvilke tiltak som krever endringer i lov og forskrift. Vurdering av endringer i lov og forskrift vil foretas i det pågående arbeidet med oppfølging av NOU 2022:8 Ny minerallov.
Når det gjelder status i arbeidet med ny minerallov opplyses det om at departementet har gjennomgått og sammenstilt alle høringsinnspillene og skal nå i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger.
USS har i tidligere høringsuttalelse sluttet seg til mange av utvalgets lovforslag, men minner om at særlig to forslag er svært uheldig og vil svekke kommunene som den primære arealforvalter på bekostning av det kommunale selvstyret. Dette gjelder følgende forslag:
- Å gi DMF myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra kommunale arealplaner mv. i forbindelse med vedtak om undersøkelsestillatelse.
- Å innføre en egen hjemmel om statlig plan som senker terskelen for når staten kan treffe vedtak om statlig arealplan for å legge til rette for mineralutvinning.
Det grønne skifte vil innebære behov for mer fornybar energi og økt tilgang på mineraler, og både utbygging av fornybar energi og mineralutvinning krever areal. Kommunene har som den primære arealforvalter etter plan- og bygningsloven en helt sentral rolle. Bare når helt nødvendige nasjonale hensyn krever det, bør kommunenes arealmyndighet overtas av staten. For å bedre samordningen mellom arealavklaring, konsesjonsbehandling og kommunenes aksept, er det avgjørende at kommunene blir involvert på et tidligere stadium og ved å styrke kommunenes rolle i saker om mineralutvinning. Basert på erfaringen fra blant annet vindkraft, vil USS fraråde å følge utvalgets forslag som svekker kommunenes rolle som den primære planmyndighet. Om vi skal nå klimamålene i Paris-avtalen og samtidig oppfylle Naturavtalen, må kommunene rolle styrkes, ikke svekkes.
USS ber Næringskomiteen presisere at forholdet mellom gjeldende minerallov og plan- og bygningslov må videreføres, ved at plan- og bygningsloven fortsatt må gjelde på alle stadier i saker om mineralutvinning.
Budsjettøkningen for å styrke NGUs undersøkelser mv. støttes
USS vil avslutningsvis kommentere at den støtter budsjettforslaget kapittel 905, 906 og 920 om å øke bevillingene på til sammen 15 mill. kroner, hvor 5 mill. kroner skal gå til Norges geologiske undersøkelse til økt kartlegging av kritiske mineraler, 5 mill. kroner til Forskningsrådet for å legge til rette for en bærekraftig mineralforvaltning og 5 mill. kroner til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard for å legge til rette for raskere realisering av mineralprosjekter.