Høring på statsbudsjett, Prop. 1 S (2023–2024). Fra KS.

Kap. 761, post 63, Investeringstilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger: Husbanken har mottatt forespørsler om 129 mulige fremtidige søknader for 3,2 milliarder kroner, med totalt 1.771 plasser pr. 9 oktober. I KS undersøkelse om planer for økonomiplanperioden 2023 til og med 2026 svarer kommunene at de har planer om 5048 mye plasser. Tallene må brukes med forsiktighet da ikke alle planer resulterer i prosjekter. Men det viser at kommunene trenger langsiktige, forutsigbare rammer for ordningen for å få til de investeringene som trengs på feltet. Å planlegge og dimensjonere behovene for heldøgns omsorg tar tid, og da trengs en stat som gir forutsigbare investeringsrammer. I tillegg til heldøgns omsorg er det behov for differensierte boligløsninger med fellesareal. Et ledd i dette er trygghetsboliger. Det er ikke gitt signaler om når trygghetsboliger vil inkluderes i investeringstilskuddsordningen, her ber vi om at komiteen i merknadsform vektlegger behovet for en snarlig inkludering av trygghetsboliger i investeringstilskuddsordningen.  

 

Kap 732, Opptrappingsplanen psykisk helse og rus - En større satsing på flere døgnplasser i sykehus for de mest alvorlig psykisk syke er nødvendig. Det vises til at det er foreslått 110 mill. kroner til å styrke døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser, jf. omtale under kap. 732. Den mangeårige nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern har ført til at kommunene har fått ansvar for bolig og tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, omfattende rusmiddelproblemer og i en del tilfelle en vurdert høy potensiell voldsrisiko. En ny rapport fra Sifer [1]peker på at døgnkapasiteten i sykehusbasert psykisk helsevern og i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet bør økes med minst 15 %. Dette kan bedre tjenestetilbudet og pasientforløpene for pasientgruppen, men også være en forebyggende faktor for å bremse økningen av pasienter som er i behov av behandling i sikkerhetspsykiatriske avdelinger. Til tross for økte bevilgninger til sykehusene, virker ikke budsjettforslaget så langt KS kan bedømme, å være tilstrekkelig til å møte behovet til de mest alvorlige syke innenfor området psykisk helse og rus. Det vil bety en fortsatt utfordrende situasjon for feltet i kommunal sektor, vi ber derfor komiteen understreke behovet for fortsatt opptrapping i kommende budsjetter.

 

Kap 761, post 21 Menn i helse. Regjeringens forslag til bevilgning til prosjektet Menn i helse innebærer i realiteten en nedskalering, fordi bevilgninger fra 2021 og 2022 ikke videreføres. Dette er svært uheldig gitt at rekruttering av helse- og omsorgspersonell er en av de største utfordringene for kommunesektoren fremover, og prosjektet har bidratt til at om lag 1000 deltakere har fått fagbrev som helsefagarbeider.  Det er behov for å bevilge 7 mill kr utover regjeringens forslag på 20,3 mill kr på kap 761 post 21, for å videreføre dagens omfang av prosjektet. Bevilgninger utover dette vil gi rom for at flere kommuner og fylkeskommuner kan etablere tilbud, og dermed at det kan utdannes flere helsefagarbeidere.

 

Kap 762: Det har over år vært rekruttering- og stabiliseringsutfordringer i fastlegetjenesten. Det haster å få ned vaktbelastningen for mange fastleger. Dagens kompetansekrav for legevaktsleger gir kommunene for lite fleksibilitet med hensyn til drift av legevakt, bl.a. med hensyn til bruk av andre leger enn fastleger.  Det er behov for gjennomgang og endring av kompetansekravene. Bruken av ressurser i hele den akuttmedisinske kjeden må vurderes samlet. KS ber om at komiteen vektlegger dette i merknadsform inn mot arbeidet med den varslede stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester.

 

Kap 701, Digital samhandling: Regjeringen foreslår at kommunene skal betale for statens satsing på digital samhandling. Dette skal skje gjennom pålagt gevinstuttak hos aktørene som over tid tilsvarer statens kostnader.
KS støtter satsningen på digital samhandling, som er viktig for pasientsikkerhet og en sammenhengende helsetjeneste, men KS er sterkt kritiske til det nye finansieringsprinsippet som her foreslås innført. At kommuner og andre aktører som fastleger og sykehus skal ha ansvaret for langsiktig finansiering av statlige satsinger, bryter med prinsippet om at den som eier og styrer et tiltak, også har ansvaret for at det finansieres. Reelt sett vil kommunene ha liten innflytelse på statens dimensjonering, prioritering og kostnadsbruk i en slik satsing. Erfaringene viser at den største effekten av nasjonale samhandlingsløsninger er samfunnsøkonomiske, hos innbygger og i form av økt pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesten. Å pålegge kommunene å betale tilbake «gevinstuttak» vil svekke en allerede svært presset kommunal helse- og omsorgssektor, og kan også ha uheldige incentivmekanismer. Kommunene er allerede lovpålagt å finansiere statens drift- og forvaltningskostnader for nasjonale e-helseløsninger. Her har kostnadene økt langt mer enn det kommunene har blitt kompensert for, uten at man så langt har klart å påvise netto gevinsteffekter av disse løsningene for kommunenes drift.  På bakgrunn av dette foreslår KS følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at den videre satsingen på etablering av nasjonal infrastruktur for digital samhandling i tråd med gjeldende prinsipper finansieres av staten selv, og at eventuelle gevinster av de ulike løsningene kan bidra til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste ved at de beholdes hos aktørene selv.»

 

 

Kap 761, 762 og 765 post 21: Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) er en pilot KS har hatt siden 2020 for å utvikle et kunnskapssystem for kommunene. Pilotene – gjennomført i region Vest (Vestland/Rogaland) og Trøndelag - har gode resultater. Klyngesamarbeidet i KSF-organiseringen bidrar til mer systematisk arbeid og utløser mer kunnskapsutvikling og forskning på kommunenes premisser, spredning av kunnskap i kommunene, og utjevner forskjeller mellom små og store kommuner. I prop. 1 S (2023-3024) foreslår regjeringen å bidra med 10 millioner kroner til å etablere KSF for kommunene. Satsingen er et spleiselag mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. At regjeringen vil bidra til å bygge opp KSF fra pilot til et etablert kunnskapssystem for kommunene er både svært gledelig og nødvendig. Regjeringens forslag sier imidlertid ikke noe om tidsperspektiv utover 2023. For å kunne etablere KSF, som vil kreve innsats over tid for å få etablert en landsdekkende struktur med god effekt, er vi avhengig av en langsiktig og forutsigbar finansiering fremover. På dette grunnlag ber vi komiteen om støtte til følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) en langsiktig og forutsigbar finansiering fremover. «

[1] Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri, SIFER, september 2023.