Kvinnehelsealliansens innspill til helse- og omsorgskomiteen om Statsbudsjett 2024

Mange bruker- og pasientorganisasjoner opplever at det er vanskelig å nå fram, og at kvinners stemmer ikke høres. Dette er også vektlagt som ett av fire områder i NOU 2023:5 Den store forskjellen, der manglende anerkjennelse for kjønns betydning for helse er særlig fremtredende. Derfor er Kvinnehelsealliansen etablert for å få en sterkere stemme for kvinnehelse. Den består i dag av: Endometrioseforeningen, Landsforeningen for kvinnelig bekkenleddhelse, PMDD Norge, Stoffskifteforbundet, Vulvodyniforeningen, Hodepine Norge Osteoporoseforbundet, Norsk lymfødem og lipødemforbund, Ønskebarn, PCOS Norge - Foreningen for polycystisk ovariesyndrom og Landsforeningen for kvinner med fødselsskade.

Kvinnehelsealliansen er en felles stemme for mer kunnskap og forskning, bedre tilbud og behandling. Vi støtter de 75 tiltakene i NOU 2023:5.

I dag fremstår satsningen på kvinnehelse som et politisk mål, noe som ikke gjenspeiles i helsepolitiske prioriteringer og tildelte ressurser i Statsbudsjettet 2024. Regjeringens kvinnehelsestrategi nevnes (Kapittel 1.16) men det er ikke avsatt midler til denne. Vi er utålmodige og vil ikke henvise igjen til å måtte vente på et nytt dokument før tiltakene kommer. Vi mener vi har utredet nok, nå må prioriteringer gjenspeiles i budsjettet. Kvinnehelsealliansen ønsker å trekke frem følgende:

• Friske midler øremerket til et kvinnehelseprogram årlig over statsbudsjettet til Norges forskningsråd på minimum 100 millioner kroner. Kapittel 780.

For å tilby likeverdige helsetjenester er det nødvendig med mer kunnskap om kjønnsforskjeller, for deretter å øke kompetanse og kunnskap til bruk i utformingen av behandlingstilbud tilpasset kjønn. Flere av de kvinnelige pasientene i Kvinnehelsealliansen lider grunnet manglende tilbud basert på forskning, og kunnskapshullene er fortsatt mange. Fortsatt er bevilgning til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet for lavt til å forsvare egne programetableringer, og det er langt igjen til et tilstrekkelig nivå for å nå formålet. Det er derfor behov for systematisk og årlig bevilgning som organiseres gjennom et eget program. Kvinnehelsealliansen mener det er behov for årlig øremerking av minimum 100 millioner til et eget forskningsprogram om kvinners helse i Forskningsrådet. De midlene som nå omtales i budsjettet er ingen ny satsning. Vi savner også tiltak 57 i NOUen om opprettelse av eget forskningsprogram for eldre kvinners helse.  

• Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene (Tiltak 9 i NOU 2023:5)

Sykdommer som rammer kvinner utgjør både en betydelig belastning på primærhelsetjenesten når det kommer til ressurser, det har sosioøkonomiske konsekvenser, og begrenser den enkelte kvinnes livskvalitet og evne til å arbeide og leve gode liv. Det er i kommunehelsetjenesten og hos fastlegene det store flertallet av helseproblemer skal løses, særlig innen typiske kvinnesykdommer. Likevel går under ti prosent av forskningsmidlene i dag til allmennmedisin. Bedre kunnskap og behandling av kvinnesykdommene bør ses som en del av løsningen knyttet til bemanning i primærhelsetjenesten, samfunnsøkonomiske konsekvenser, og ikke minst kvinners rett til god helse i et kjønnsperspektiv. Kvinnhelseutvalget mener midlene til forskning i allmennpraksis må økes betydelig.

• Ytterligere styrking av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning med minimum 10 millioner. Kapittel 732, post 78. 

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning har særlig fokus på reproduktiv helse, svangerskapsomsorg, hjerte- og karsykdommer hos kvinner, belastningssykdommer og kreftformer som særlig rammer kvinner. Vi mener dette er et svært viktig tiltak innenfor kvinnehelse, men ser ingen ytterlig styrking av senteret som også nevnes i NOU 2023:5 og i Regjeringsplattformen. Det er et økende behov for kvinnehelseforskning og formidling. Det er store kunnskapshull som følge av for lite forskning. Sykdommene og lidelsene som er representert i Kvinnehelsealliansen er ofte komplekse og kompetansen blant helsepersonell er lav.

• Manglede satsning på ulike behandlingstilbud for typiske kvinnelidelser, gjennom øremerkede oppdrag til helseforetakene. Kapittel 732.

Her ønsker vi å trekke frem dårlige offentlige behandlingstilbud for mange typiske kvinnesykdommer, og mange pasienter søker tilbud i privat helsevesen. Det beskrives at flere pasienter bruker hundre tusen kroner på sin egen smertetilstand. Felles for mange i Kvinnehelsealliansen blir ofte symptomer bagatellisert eller psykologisert. Mange av de 75 tiltakene i Den store forskjellen kan iverksettes allerede i dag uten budsjettmessige konsekvenser heldigvis. Vi vet mer om kvinners helse i dag enn for 20 år siden. Likevel mener Kvinnehelsealliansen, at oppdatert kunnskap om kjønns perspektiv i helse i tilstrekkelig grad ikke ligger til grunn for politikk, i leveransene eller som informasjon til befolkningen. Dette er et sammensatt utfordingsbilde. Det er nå dokumentert at den store forskjellen mellom kvinner og menn også kan få konsekvenser for prioritering. Det er ulik sårbarhet for å utvikle sykdom, sykdom arter seg forskjellig hos kvinner og menn og vi reagerer ulikt f.eks. på legemidler. I dag er det fortsatt ingen fagorganer som har særskilt og overordnet ansvar for arbeidet med kvinners helse. Verken på departements eller direktoratsnivå sikres det ressurser og faglig samordning i arbeidet. Det at det er manglende kunnskap om kjønn skaper utfordringer i kombinasjon med andre konkurrerende hensyn i helse og omsorgssektoren med konsekvenser for sykdomsrisiko, forløp og behandlingsutfall. 

Kvinnehelsealliansen mener at en administrativ forankring er nødvendig for at kjønnsperspektivet inkluderes systematisk i føringer og rammer for regjeringens helse og omsorgspolitikk.  Vi mener også at det trengs å gjennomgå diagnoserelaterte grupper (DRG), med mål om å justere og opprette nye koder, for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk i spesialisthelsetjenesten og minner om følgende tiltak i NOU 2023:5. Vi støtter derfor tiltakene 24-27:

• (24) Etablere et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv
• (25) Iverksette forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene
• (26) Utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser
• (27) Nasjonal brukerundersøkelse om kjønnsforskjeller i pasienters møte med helsetjenesten med fler brukerundersøkelser blant pasienter med kvinnelidelser.

Fra den forrige utredningen om kvinnehelse fra 1999, ble få tiltak gjennomført. Utredningen ble fulgt opp med en kvinnehelsestrategi i 2002 og videre i stortingsmeldingen «Likestilling i praksis» i 2015. Men mange av forslagene ble liggende i skuffen. Også i dette forslaget til statsbudsjett sitter vi igjen på venterommet.