Norges Døveforbunds innspill til kap. 605, Post 01 Driftsutgifter

Norges Døveforbunds innspill til kap. 605, Post 01 Driftsutgifter

Norges Døveforbund er tilfredse med å se at NAV Tolketjenesten i Arbeids- og inkluderingsdepartementet er tatt med til neste års budsjett også denne gangen. Vi mener det er viktig å styrke tolketjenestens tilbud til Norges døve, hørselshemmede og døvblinde.

Dessverre mener vi at summen som bevilges er ganske lavt. Vi har ingen tro på at omtrent 13 nye årsverk i NAV Tolketjenesten vil løse de utfordringene NAV Tolketjenesten har hatt de siste årene med å dekke tolkeoppdrag. Bare i 2022 var det hele 10 300 oppdrag som stod udekket. Det betyr at døve og hørselshemmede er utstengt fra foreldremøter, politiske engasjementer, fødsler, begravelser, bryllup, jobbintervjuer og så videre. Livene våre settes på vent på grunn av mangel på tolk.  

For døve og tegnspråklige er tegnspråktolkene er helt avgjørende for vår deltakelse i samfunnet.  Når det er over 10.000 oppdrag som ikke blir dekket så er 13 nye årsverk altfor lite. Det løser heller ikke roten til problemet ved å øke antall fast ansatte tolker. Vi vet at det er frilanstolker som takker ja til de faste stillingene og dermed gir det ikke nødvendigvis økning i dekningstallet for oss.

Vi ser at kravene til universell utforming begynner nå å synke inn i det norske befolkningen, i tillegg har vi nå fått tolkeloven på plass. Norges Døveforbund mener det er gledelig å se at flere og flere bestiller tegnspråktolker i offentlig regi, slik som til Arendalsuka, kulturfestivaler, og mer. Det er med dette i bakhodet at vi ser at NAV Tolketjenesten i fremtiden ikke vil klare å opprettholde kravene til universell utforming og tolkeloven, med det lave antallet tegnspråktolker de har.

Norges Døveforbund ber om to ting:

1. Det bevilges midler til mer enn 13 nye stillinger. Vi anslår at det er behov for minst 30 nye stillinger bare i Oslo-området.
2. Å lytte til frilanstolkenes krav om bedre arbeids- og lønnsvilkår. Det har vært mange rapporter og utredninger, men ingenting har hittil blitt gjort. Det seneste som har blitt gjort er en utredning utført i fjor av Proba Samfunnsanalyse og Oslo Economics, men det har ikke skjedd noe etterpå. Hverken Arbeids- og inkluderingsdepartementet, arbeids- og velferdsdirektoratet eller NAV har gjort noe som helst selv om utredningen har vært tydelig på at de må få bedre rettigheter. Frilanserne har i flere år ropt, skreket og hoiet om de dårlige arbeids- og lønnsvilkårene, uten å ha blitt hørt. Det norske samfunnet har anerkjent tegnspråk som et fullverdig og offisielt språk. Tegnspråktolkene er en del av tolkeloven og alle er enige om at tolking fra tegnspråk til talespråk er likeverdig som talespråk til talespråk, men likevel blir tolkene betalt etter status som hjelpemiddel. Tolkene i NAV, både frilans og fast ansatte, må kunne flere tolkemetoder, flere språk, og får likevel lavere betalt i timen enn de som tolker fra annen lands språk til norsk.

Det at arbeids- og lønnsvilkår til spesielt frilanstolker er dårlig gir døve og hørselshemmede dårlig tilgang på tolk siden tolkene går etter andre yrker i stedet. Norges Døveforbund demonstrerte derfor den 14. oktober sammen med frilanstolkene og deres fagforbund; Tolkene i Akademikerforbundet, for å gi frilanstolkene bedre arbeids- og lønnsvilkår. Hvis de får det, så blir det gjort noe med døve og hørselshemmedes tilgang til samfunnet.