Legemiddelindustriens (LMI) innspill til Helse- og omsorgskomiteen om Prop. 1 S (2023-2024)

Helsetjenesten står foran et krevende fremtidsbilde. Det vil ikke være mulig å bemanne seg ut av utfordringene fremover, og nye satsinger må ha som hovedmålsetning å redusere arbeidskraftsbehovene. LMI mener Norge har behov for et statsbudsjett som i langt større grad støtter opp om utviklingen av en bærekraftig helsetjeneste.  

Både legemidler og vaksiner kan bidra til å avlaste helsetjenesten. Ved å gi befolkingen god tilgang til tilgjengelige vaksiner vil sykdom forebygges. En gjennomgang av betydningen legemidler har hatt på det australske helsesystemet viser at legemidler lansert mellom 1986 og 2000 førte til en reduksjon i sykehusdøgn på 7,3 % i 2015, tilsvarende 1,71 millioner dager. Dette viser oss at legemidler er en del av løsningen for å senke sykdomsbyrden og få flere til å stå i arbeid lenger, samtidig som helsetjenesten og pårørende avlastes.  

Dette forutsetter at norske pasienter får tilgang til nye og innovative legemidler. Forslaget til statsbudsjett for 2024 legger ikke til rette for at det blir lettere for norske pasienter å ta i bruk nye legemidler. 

LMI anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget: 

1. Vis tillit til norske legers forskrivning av legemidler (2751): LMI støtter ikke forslaget om å etablere anbud på blåresept som en permanent ordning. Å sette 5% av alle virkestoff i blåreseptordningen ut på anbud vil rokke ved en ordning som fungerer meget godt. Forslaget vil ramme pasientene ved at bredden i behandlingstilbudet svekkes. Erfaringene fra anbudspiloten, som det vises til i budsjettet, er heller ikke overførbare til nye grupper. Dagens ordning sørger for at alle pasienter får god og lik tilgang på medisinene de trenger, uavhengig av utdanningsnivå eller størrelsen på lommeboken. LMI viser til at det allerede eksisterer gode mekanismer for å bevare kostnadskontroll i blåreseptordningen. 
2. Øke kapasiteten for metodevurdering i Direktoratet for medisinske produkter (746): Norske pasienter venter i dag på å få tilgang til legemidler som står i kø for å få metodevurdering. LMI mener det bør øremerkes midler til metodevurdering i DMPs budsjett, og anmoder komiteen om å legge tydelige føringer for at det legemiddelpolitiske målet om rask tilgang til nye legemidler blir ledende for direktoratets prioriteringer. 
3. Finansiering av sykehus (732): Budsjettsituasjonen er allerede i dag mer krevende i mindre helseforetak når det gjelder bruk av nye legemidler. LMI mener det er behov for en ytterligere styrking av sykehusøkonomien for å sikre pasienter tilgang til de legemidlene de har behov for, og er bekymret for at videreføring av den økte rammefinansieringen vil føre til at færre pasienter får tilgang til disse legemidlene av økonomiske årsaker.
4. Innføre et voksenvaksinasjonsprogram (710): Det er positivt at kikhostevaksine til gravide foreslås inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet. Samtidig etterlyser LMI ressurser til et voksenvaksinasjonsprogram, som Stortinget har vedtatt at skal innføres. Et slikt program vil virke forebyggende og bidra til å avlaste helsetjenesten.
5. Veikart for helsenæringen: Veikartet for helsenæringen gir retning for vekst og utvikling i norsk helseindustri. En sterk helseindustri vil også bidra til bedre legemiddelberedskap i Norge. LMI anmoder komiteen om å støtte opp om intensjonen i veikartet, og legge føringer for at en styrking av offentlig-privat samarbeid i de foreslåtte tiltakene i veikartet. 
6. Antibiotika (745): LMI mener det er positivt at regjeringen åpner for å øke innkjøpsprisen på enkelte antibiotika for å sikre norske pasienter tilgang. LMI anmoder komiteen om å legge føringer om at den økte prisen skal tilfalle produsenten, og ikke grossistleddet, for å følge intensjonen og sikre at de viktige medisinene ikke forsvinner fra det norske markedet. Den langsiktige løsningen for å sikre tilgang til både gamle og nye antibiotika er imidlertid å frikoble pris fra salgsvolum, via alternative finansieringsmodeller for antibiotika. Dette bør inngå i ny strategi mot antimikrobiell resistens, som LMI etterlyser å få på plass, også fordi bruken av antibiotika har økt.   
7. Vaksineberedskap (710): Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til innkjøp av vaksiner som selges til legemiddelgrossister, og at grossistene fremover skal få dekket sitt innkjøpsbehov direkte fra produsentene. Dette vil føre til at beredskapen i større grad baseres på legemiddelgrossistenes virksomhet, og at tilgang til vaksiner som ikke inngår i vaksinasjonsprogram, for eksempel meningokokkvaksine, kan være utsatt ved leveringsproblemer eller i en krisesituasjon. LMI støtter kun en slik omlegging dersom komiteen samtidig pålegger grossistene å holde beredskapslager av vaksinene dette gjelder.
8. Terskelverdier (732): I Prioriteringsmeldingen fra 2016 ble betalingsvilligheten for et godt leveår i norsk helsetjeneste satt til 275 000 kr. Norheimutvalget anbefalte at man satte i gang arbeidet med å finne et godt estimat, og brukte terskelverdien på 275 000 kr kun med et «illustrasjonsformål». Dette har ikke blitt gjort, og tallet har heller ikke blitt prisjustert siden 2016. LMI mener det er oppsiktsvekkende at innføringen av nye legemidler måles mot en kostnad som virker vilkårlig, og som hviler på et svært svakt kunnskapsgrunnlag. LMI anmoder komiteen om å be om at dette utredes, slik at det kan forhindres at for lav betalingsvillighet for legemidler fører til tap av liv og helse i befolkningen. Frem til denne utredningen foreligger anmoder LMI komiteen om at dagens verdi prisjusteres.
9. Nye metoder (732): LMI mener det er behov for fortgang i oppfølgingen av evalueringen av Nye metoder. Det har skjedd få endringer i systemet, til tross for at det er to år siden evalueringen var klar. LMI anmoder komiteen om å sikre fremgang i oppfølgingen av evalueringen, gjennom at den nye strategien følges opp av konkrete handlingsplaner. Alle aktører må involveres i arbeidet. For å sikre god fremdrift er det viktig med hyppigere dialog mellom systemaktørene og referansegruppen for systemet for Nye metoder.  
10. Helseregistre (745): LMI merker seg at alle helseregistre skal legges inn under Folkehelseinstituttet. LMI anmoder Stortinget til å legge føringer for at det gode samarbeidet Kreftregisteret har hatt med næringslivsaktører ivaretas i den nye organiseringen, og brukes som en modell for samarbeid også for øvrige registre. 
11. Deltagelse i EU-program (703): LMI anmoder komiteen om å støtte opp om bevilgningene som foreslås til deltagelse i europeiske helseprogram. 
12. Forskning (780): Norges forskningsråd er i en utfordrende økonomisk situasjon som særlig har konsekvenser for forskning finansiert fra Helse og omsorgsdepartementet. LMI anmoder komiteen om å støtte midlene som foreslås til en satsing på implementeringsforskning gjennom Norges forskningsråd. Implementeringsforskning studerer hva som fremmer og hemmer overføring av gode forskningsresultater til praktiske bruksområder. Satsingen henger sammen med regjeringens mål om at forskningsbasert kunnskap i større grad skal gjøres tilgjengelig og tas i bruk.