For trangt i helseforetakene til biobanker

Oslo Cancer Cluster takker for at vi får gi innspill til Helse- og omsorgskomiteen om Statsbudsjettet 2024.

I årene som kommer vil kreft bli en vanligere sykdom som flere må leve med. Med stadig mer presis kreftbehandling vil flere overleve kreft og få bedre liv. Dette fordrer en satsing på bedre oppfølging av kreftpasienter og raskere innføring av nye legemidler. Presisjonsmedisin på kreftfeltet vil også være et lokomotiv for innføringen av presisjonsmedisin på andre sykdomsområder.

Vi har tidligere savnet en større satsning på presisjonsmedisin innen kreft i budsjettene. I dette budsjettet foreslås et tilskudd på 110,9 millioner kroner videreført fra 2023 til persontilpasset medisin. Tilskuddet finansierer blant annet etablering og drift av nasjonalt genomsenter, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPred) og det nasjonale kompetansenettverket innenfor persontilpasset medisin (NorPreM). Det er gledelig at persontilpasset medisin blir prioritert videre til neste år, i tråd med strategien for nettopp persontilpasset medisin.

I en helhetlig satsing på persontilpasset medisin, er diagnostikk langt dyrere og mer omfattende enn budsjettet legger opp til. Dette må Stortinget være klar over.

I tillegg til gentester, som vi mener at regjeringen må budsjettere for i langt større grad, er det et parallelt behov for å sentralisere og investere i biobanker.

Biobanker til pasientbehandling

Overordnet er biobanker et arkiv basert på pasientenes blod og vev for å sikre forståelse og best pasientbehandling. Biobanker benyttes i dag av forskere og helseindustri, men er ikke del av standard behandling for pasienter i norske sykehus. Ny diagnostikk og persontilpasset medisin i spesialisthelsetjenesten krever innsamling og analyse av data i en helt annen skala enn tidligere. Dette krever ny infrastruktur, hvor investering i biobanker vil være sentralt.

Helseforetaksmodellen har ikke midler til å få satt opp et system for presisjonsmedisin (persontilpasset medisin) med biobanker til behandling av pasienter.

Hvordan kan det offentlige Norge løse dette, slik at ny kreftbehandling kan leveres til pasientene?

Vi har en stor mulighet nå, i forbindelse med den pågående utvidelsen av OUS Radiumhospitalet og campus Radiumhospitalet, med Oslo Cancer Cluster innovasjonspark. Majoriteten av kreftpasientene i Norge behandles ved Radiumhospitalet, og sammen med sykehuset og helsenæringen i vårt økosystem, kan vi etablere en kreftbiobank som en del av pasientbehandlingen der.

Gjennom statsbudsjettet kan Norge legge opp til en delingsmodell for finansiering av biobank for kreftpasienter mellom staten, helsenæringen og frivillig sektor.

Biobanker åpner for et naturlig samarbeid mellom det offentlige og den private helsenæringen, også når det gjelder finansiering.

Dette forslaget vil passe godt inn i den kommende eksportsatsingen på nettopp helsenæringen, og i den reviderte nasjonale kreftstrategien.

Vi vil til sist minne om at en gruppe forslagstillere fra Arbeiderpartiet allerede i 2015 fremmet et forslag om et løft for norske biobanker for Stortinget, som blant annet sa at «Norge har per i dag muligheten til å oppnå en ledende posisjon på dette området. Norges største konkurransefortrinn ligger i gode eksisterende registre og biobanker. Dette muliggjør en kobling mellom de biologiske dataene i biobankene og kliniske og demografiske data i helseregistre og elektroniske pasientjournaler. Forslagsstillerne mener reguleringene og strukturene som er på plass i dag, ikke i tilstrekkelig grad stimulerer til å utnytte dette fortrinnet.»

Vi kan fastslå at disse argumentene fremdeles er gyldige, åtte år senere, men nå har vi virkelig dårlig tid, skal vi utnytte et slikt fortrinn – og det samme har kreftpasientene.

_{Forslaget fra Arbeiderpartiets representanter i 2015 finnes her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2015-2016/dok8-201516-024/}