Om å bruke alle gode krefter, for en bedre ressursutnyttelse innen primærhelsetjenesten

I løpet av det siste året har flere store saker om vår felles helsetjeneste stått på agendaen. Helsepersonellkommisjon, Kvinnehelseutvalg, Fellesskapets sykehus, og Allmennlegetjenesten. Rapportene tegner et bilde av at vi må gjøre mye med mindre. Befolkningens økende behov for helsetjenester og begrensninger i form av tilgang til nødvendig personell, er en krevende oppgave å skulle løse. Oppgavedeling, utdanning av og ikke minst tiltak for å beholde helsepersonell, er hyppig debatterte tiltak. Et godt eksempel på sistnevnte er Tørn-prosjektet. Det vil trenges flere lignende og ikke minst langsiktig forpliktende tiltak. I lys av den konstante mangel på autorisert helsepersonell er det lite hensiktsmessig at HDIR for tiden bruker svært lang tid på å behandle søkere. Årelang saksbehandlingstid ikke bærekraftig. I tillegg medfører dette stor belastning for søkerne, ved at de ikke kan utøve sitt lovregulerte yrke og bidra i helsetjenesten.   

Man kan heller ikke vurdere helsetjenesten isolert uten å samtidig ta inn over seg viktigheten av folkehelsearbeidet, i form av helsefremmende tiltak på alle livets arenaer. Det ligger enormt potensiale i å legge bedre til rette for styrking av folkehelsen, og bremse dagens kraftige vekst i behov for helsetjenester. Prioritering av midler til barn og unges helse gjennom økt tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, støttes. I skolen bygges vår fremtid.  

Vår felles helsetjeneste skal gi befolkningen tilgang til nødvendig og faglig forsvarlig helsehjelp, på primærnivå og spesialist nivå. I den sammenheng vil vi understreke at det både er kostnadseffektivt og kunnskapsbasert praksis å kunne gi god og riktig helsehjelp på første nivå. Primærhelsetjenesten i form av fastleger, kommunale tjenester, og private aktører, har en portvokterrolle, og vi mener at her ligger det ubenyttet potensiale. Det er store pasientgrupper som søker helsehjelp levert av blant annet privatpraktiserende leger, psykologer, osteopater, kiropraktorer, fysioterapeuter, naprapater, fotterapeuter, og mange andre. Ved å inkludere disse i arbeid med utvikling og implementering av kunnskap, og legge til rette for bedre kommunikasjon mellom personellgruppene, vil man kunne styrke effektivitet og kvalitet i tjenesten. En mer rettferdig prismodell for Helsenett som hensyntar virksomheters størrelse og antall lokasjoner slik at både store og små virksomheter kan delta, vil være et godt bidrag i dette.  

Fastlegene i Norge er under press og vi støtter på generelt grunnlag en bred satsing som kan bidra til en mer stabil og bærekraftig fastlegetjeneste over tid. Vi støtter ekspertutvalget i at det må arbeides mer effektivt når det gjelder oppgavedeling mellom ulike personellgrupper, og at legens tid primært må brukes til medisinskfaglig arbeid. Vi vet at ulike muskel- og skjelettplager representerer en stor andel av pasienter som oppsøker allmennlegetjenesten. Et godt eksempel på hvordan ulike grupper kan bidra ytterligere er de utvidede fullmakter manuellterapeuter og kiropraktorer har når det gjelder henvisning og sykemelding. Dette er ordninger som bør utvikles videre ved å inkludere alle autoriserte yrkesgrupper innen muskel- og skjeletthelse. Vi peker også på den sosiale ulikheten som ligger i at det er den mer bemidlede delen av befolkningen som i større grad benytter seg av den kapasitet og valgfrihet som ligger i denne delen av tjenesten, da refusjoner og frikort kun er gjeldende for deler av sektoren. 

To av tre pasienter som oppsøker hjelp hos fysioterapeut, osteopat eller kiropraktor, er kvinner i arbeidsfør alder. Kvinner er statistisk overrepresentert i vår felles og store samfunnsutfordring med sykefravær og nedsatt livskvalitet som følge av muskel- og skjelettplager Det er et stort paradoks at midler til forskning og utvikling for ulike diagnosegrupper ikke står i forhold til kostnader og mulig gevinst for samfunn og individ. Ulike kvinnehelseutfordringer, særlig muskel- og skjelettplager utgjør en betydelig del av kostnaden for helsetjenesten, i tillegg til store kostnader for andre sektorer, men får likevel kun en liten andel av tilgjengelige forskningsmidler. I hovedsak skjer også forskning på spesialistnivå, og i mindre grad på primærnivå.  Hvis man ønsker å utvikle verdifull kunnskap om kvinners helse bør det legges tydeligere føringer for hva det skal forsket på, og hvordan. Dette må også gjenspeiles i midler til forskning på kvinnespesifikke sykdommer og plager, inkludert muskel- og skjelettplager. Satsingen på kvinnehelseforskning i det foreslåtte budsjettet er et godt signal, men bør styrkes og sikres større langsiktighet. 

Helsenorge.no er den nettjenesten i Norge som har flest brukere. Vi støtter at man i bedre grad utnytter mulighetene i portalen når det gjelder befolkningens tilgang til relevante helseråd og informasjon om ulike tjenester levert av autoriserte grupper. Befolkningens forventninger er en ikke ubetydelig driver av vekst i behovet for helsetjenester. Det å styrke den generelle helsekompetansen bør være et overordnet satsingsområde med stort potensiale når det gjelder moderasjon i videre vekst.   

Vennlig hilsen,  

Tomas Collin, leder NOF  

Norsk Osteopatforbund representerer ca 450 osteopater. Osteopater arbeider med muskel- og skjelettplager og har 4års akkreditert helsefaglig utdanning. Osteopater er autorisert helsepersonell, i henhold til Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), § 48 første ledd.