Høringsinnspill til forslag om anbudsordning for legemidler i blåreseptordningen
Blåreseptordningen er en av bærebjelkene i vårt helsevesen: den skal sikre at alle nordmenn får tilgang til livsviktige medisiner – helt uavhengig av sosial bakgrunn og status.
Det er derfor med stor uro at vi registrerer at prinsippet om anbudsordning på legemidler innen blåreseptområdet skal innføres. Dette er konkludert etter en liten og kortvarig pilotundersøkelse på et nytt kolesterolsenkende medikament, der Statens legemiddelverk evaluerte seg selv. I evalueringen er det anført at dette vil kunne fungere på flere terapiområder, bl.a. migrene.
Å la en såpass lite sammenlignbar pilot legge grunnlaget for et helt nytt prinsipp for pasienters generelle tilgang til medikamentell behandling, er i beste fall forhastet. Konsekvensene av en slik endring kan på ingen måte sies å være utredet. Det er stor forskjell på å vurdere effekt av kolesterolsenkende medisiner der man ved en blodprøve kan få et objektivt mål på effekt, og å begrense valgmuligheter for behandling av sykdommer der det ikke finnes slike objektive behandlingsmål. Ordningen reduserer i tillegg legenes mulighet for viktig klinisk vurdering ved valg og tilrettelegging av persontilpasset behandling.
Hodepine Norge oppfatter at man her snik-innfører et nytt system uten å ha regnet noe på andre konsekvenser enn medikamentkostnader. «Anbud på blåreseptområdet foreslås etablert som en permanent ordning fra 2024. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at om lag 5 pst. av virkestoffene i blåreseptordningen kan være aktuelle for anbud.» Totalkostnader til legemidler er kun en liten brøkdel (5,5%) av det totale helsebudsjettet. Det man ikke tar med i vurderingen, er at innsparinger her uten tvil vil føre til store merkostnader på andre områder og ikke bare innen helsebudsjettene.
Medlemmene i Hodepine Norge kommer fra alle samfunnslag.
Migrene forekommer spesielt i ung og yrkesaktiv alder (fertil alder) dvs. når vi skal gjennomføre skolegang og utdannelse, stifte familie og karriere. Derfor har sykdommen store samfunnsmessige kostnader langt utenfor helsebudsjettene. Beregninger fra Oslo Economics viser at migrene koster samfunnet 4,7 milliarder kroner i sykefravær og produktivitetstap, mens kostnader til legemidler og medisinsk behandling til sammen utgjør 0,6 milliarder.
En undersøkelse blant Hodepine Norges medlemmer som bruker CGRP hemmere forebyggende pga kronisk migrene viser at over 50% har måttet bytte fra det første medikamentet i denne gruppen. Av disse har 72% oppnådd bedre effekt av medikament nummer 2 eller 3 i denne medikamentgruppen. Over 34 % av de som får CGRP hemmer rapporterer at de har gått fra uføretrygd/AAP/sykemelding tilbake i jobb etter å ha fått behandling, og mange raporterer at behandlingen har holdt dem i full jobb. Dette er pasienter med kronisk migrene, dvs de har mer enn 15 hodepinedager pr måned. Målet om å få flere folk i jobb er også et uttrykt ønske og mål for denne regjeringen.
Våre helsemyndigheter burde ha kunnskap om at pasienter ikke er like, og at såkalte likeverdige medikamenter kan gi svært store forskjeller i både effekt og bivirkninger. Ved at man begrenser valgmuligheter og tilgang til virksomme medikamenter, vil det ta lenger tid før pasienter får optimal behandling, med økt bruk av helse- og legetjenester, og ikke minst økte ventelister som vil medvirke til økt lidelse og negativ påvirkning av pasientenes funksjon og arbeidsevne på veien.
Fordi Norge er et lite land i intensjonal målestokk, kan man nå risikere at flere legemidler trekkes fra markedet, med medfølgende økte kostnader og begrensninger i behandlingsmuligheter. Det argumenteres med at flere pasienter vil kunne få behandling med denne nye ordningen. Dette er helt urealistisk når det gjelder CGRP-hemmere, som er en spesialistbehandling. Kapasiteten på sykehusene er allerede sprengt, og køene uendelige.
Dere som er politikere og folkevalgte har ansvar for å se helheten og bl.a. sørge for at så mange som mulig får god behandling og kan være i jobb for å holde vårt samfunn i gang. Anbudsordning på legemidler mot migrene vil i beste fall kunne gi noe innsparing på legemidler, men det er udiskutabelt at dette vil øke ventelister og de øvrige kostandene i helsebudsjettet vedr migrene. I tillegg vil kostandene for NAV for migrenerelaterte utgifter, som de siste årene har økt til 1,6 milliarder årlig, fortsette å øke.
Dette er å fortsette å «spare seg til fant»...