Norsk psykologforenings innspill til Meld. St. 23 (2022-2023) Opptrappingsplan for psykisk helse

Norsk psykologforening støtter den faglige innretningen i regjeringens opptrappingsplan. Men vi mener tiltakene som beskrives er for uforpliktende og at den økonomiske rammen er for svak.

Psykiske lidelser regnes av WHO som en av de ledende årsakene til uhelse. I Norge står psykiske lidelser for mer enn 20 prosent av alt sykefravær og er den vanligste årsaken til varig uførhet. Andelen unge uføre som følge av psykiske lidelser har doblet seg siste 10 år.

Vi har i dag effektive tiltak for forebygging og behandling av de fleste psykiske lidelser. Men systematiske undersøkelser har dokumentert uakseptabel variasjon i befolkningens tilgang til slike tilbud. Fagfeltet har historisk hatt lav prestisje og pasienter med psykiske lidelser er nedprioritert i forhold til pasientgrupper med somatiske tilstander. Samtidig ser vi rekrutteringsutfordringer til de offentlige tjenestene over hele landet og en markant vekst i bruk av private psykologtjenester - for dem som har god råd. Behovet for en offensiv opptrappingsplan for psykisk hese er stort!

Norsk psykologforening mener regjeringens opptrappingsplan langt på vei bygger på en god forståelse av utfordringsbildet. Vi stiller oss bak de prioritere innsatsområdene. Men vi etterlyser mer konkrete og forpliktende tiltak enn planen beskriver. Den økonomiske satsingen må være langt kraftigere.

Lavterskeltilbud: Psykologforeningen mener det må stilles tydeligere krav til alle kommuner om å sikre befolkningen tilgang til nødvendig psykisk helsehjelp. Vi støtter en satsing på utbygging av flere lavterskeltilbud, og mener eksisterende tilbud slik som Rask psykisk helsehjelp, Ung arena, Oslohjelpa kan spres og etableres flere steder. Vi har lite tro på at én tiltaksmodell vil passe alle steder og vil peke på risikoen for at lavterskeltilbud rettet mot spesifikke tilstander kan gå utover kommunens tilbud til den øvrige befolkningen. Rask psykisk helsehjelp er eksempelvis i dag ikke et tilbud til barn og unge, til eldre eller til voksne med andre tilstander enn angst og depresjon.

Det må klargjøres hva som menes med lavterskeltilbud, all den tid begrepet brukes på ulike måter i opptrappingsplanen. Fritidstilbud kan være viktige forebyggende lavterskeltiltak, men skiller seg fra lavterskeltilbudene i helse- og omsorgstjenesten. Helsetilsynet har gjennom sine tilsyn bla ved Stangehjelpen fastslått at sistnevnte må holde forsvarlig faglig kvalitet og følge krav til dokumentasjon og innhold som beskrevet i lovverk og retningslinjer. Dette forutsetter også tilgang til helsepersonell med tilstrekkelig vurderingskompetanse innen psykisk helse.

Tverrfaglig allmennhelsetjeneste: De psykiske helsetjenestene i kommunen bør i større grad samordnes, slik at ressursene utnyttes bedre og pasientene sikres mer helhetlig utredning og behandling. Psykologforeningen mener det knyttes for store forventninger til hva fastlegene som selvstendige fagpersoner skal håndtere alene, særlig innen psykisk helse. Vi viser til pilotprosjektene med primærhelseteam som også noen steder inkluderer psykolog, og til allmennlegeutvalgets anbefalinger om en mer flerfaglig allmennlegetjeneste. Psykologer er den faggruppen flest fastleger ønsker å samarbeide tettere med, og som befolkningen ønsker større tilgang til i allmennhelsetjenesten. Psykiske lidelser utgjør en betydelig andel av fastlegenes portefølje, der psykologer med selvstendig utrednings- og behandlerkompetanse kan bidra til bærekraftig avlastning for fastlegene. Det må konkretiseres økonomiske virkemidler, slik som profesjonsnøytrale takster, for å stimulere flere kommuner og fastleger til slikt samarbeid.

Botilbudet til mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser: Etter flere års omstilling fra døgn- til dagbehandling i psykisk helsevern, er nå det samlede heldøgnstilbudet til mennesker med psykiske lidelser mangelfullt. Dette skaper en utrygg boligsituasjon for mange, medfølgende ustabilitet og risiko for akutte innleggelser og tvangsmiddelbruk. Kommunene må pålegges å bygge opp differensierte og kompetente bemannede botilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser, slik man blant annet har kommet langt med i Porsgrunn kommune. Stortingets vedtak om å hindre videre nedbygging av døgnkapasitet i sykehusene må sikres tydeligere i alle helseregioner. Psykologforeningen er kjent med flere planer om videre kutt i døgnplasser flere steder i landet.

 Tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell: Fagfolk, tid og kompetanse er den sentrale investeringen i psykiske helsetjenester. Det bør stilles krav til alle helseforetak og kommuner om å analysere sin egen turnover, sitt rekrutteringsbehov og lokalt tilpassede tiltak, slik blant annet Helse Vest har gjort. Kommunene vil trenge statlig medfinansiering, slik fastleger og fysioterapeuter har, for å sikre tilstrekkelig psykologkompetanse i de fremtidige psykiske helsetjenestene. Den statlige tilskuddsordningen for psykologer i kommunen viste at det var mulig å rekruttere mer enn 500 nye psykologer til kommunene i løpet av få år, med slik stimulering. KOMPIS-prosjektet i Nord-Hordaland er en ferdig utviklet rekrutteringsmodell for psykologer i kommunen, basert på fastlegenes ALIS ordning. Prosjektet mangler finansering og bør prøves ut som ett av flere rekrutteringstiltak.

Fra detaljstyring til evaluering av nytte: Ekspertutvalget som utredet en sterkere «tematisk organisering» av psykisk helsevern har pekt på betydningen av å redusere detaljstyringen og innføre lokale systemer for å evaluere pasientenes nytte av behandling. Det er problematisk at vi i dag gir tjenester uten løpende informasjon om effekt og nytte. Psykologforeningen mener det bør stilles krav til tjenestene om å basere sitt forbedrings- og utviklingsarbeid på slik pasientinformasjon i tråd med de innspill vi allerede har gitt HOD.  Slike lokale kvalitetssystemer er allerede implementert flere steder.

Øvrige spesifikke innsatsområder

• Psykisk helse blant eldre: Psykologforeningen vil forsterke fokuset på eldres psykiske helse og støtter forslaget om «helsestasjon for eldre». Det ligger stort potensiale i å forstå eldre i større grad som en ressurs og å styrke denne målgruppens tilgang til psykologisk behandling.
• Psykisk helse i somatikken: Flere sykehus har integrert psykolog og annen psykisk helsekompetanse i somatiske avdelinger. Disse bistår i oppfølgingen av pasienter og familier som rammes av alvorlig sykdom, krisereaksjoner, selvmordsrisikovurderinger osv. Psykologforeningen mener det bør stilles likeverdige krav om slike tjenester ved alle sykehus.
• Menneskerettigheter: Psykologforeningen savner en tydeligere beskrivelse av hvorledes de fremtidige psykiske helsetjenestene i landet forholder seg til menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelser (CRPD).
• Samfunnspsykologisk kompetanse i folkehelsearbeid: Hovedvekten av tiltakene i opptrappingsplanen er individuelt innrettet. Planen peker samtidig på betydningen av å styrke den samfunnspsykologiske kompetansen i folkehelsearbeidet. Psykologforeningen støtter dette og mener forslaget bør følges videre opp i ny folkehelselov.