Samskipandsrådets innspill til Stortingsmelding 23

Samskipnadsrådet vil takke for muligheten til å uttale seg i høringen knyttet til regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. For oss er temaet om studenters psykiske helse særlig relevant.

Samskipnadsrådet er positive til at det har kommet en opptrappingsplan for psykisk helse, og er glade for at studenter er nevnt spesifikt i opptrappingsplanen, spesielt i lys av de seneste SHoT-tall som har blitt presentert. Formålet til studentsamskipnadene er å legge til rette for at studentene skal kunne gjennomføre studiene og ha gode studentliv.

Hva er helse- og mestringstjenester?

Studentsamskipnadene tilbyr helse- og mestringstjenester. Dette er et bredt spekter av helsefremmende, forebyggende og/eller behandlende tjenester spesielt rettet mot studenter. Tjenestene skal tilbys nær utdanningsinstitusjonene studentsamskipnaden tilhører, skal ha enkel inngang, skal være gratis eller rimeligere enn kommunale helsetjenester og skal gi rask hjelp i tråd med studentenes behov.

Forutsigbar finansering av studenthelse

Studentsamskipnadenes velferdstilbud blir finansiert av semesteravgiften som studenter betaler, velferdsmidler fra Kunnskapsdepartementet, prosjektmidler fra helsedirektoratet og helseforetak.

Samskipnadsrådets overordnede målsetning for studenthelse er å være pådrivere for lett tilgjengelige og likeverdige helse- og mestringstjenester til alle studenter uavhengig av studiested, økonomi eller bosted. Velferdstilskuddet fra Kunnskapsdepartementet er essensielt for at studentsamskipnadene kan ha gode og treffende tiltak innen helse- og mestringstjenester for landet studenter. Samtidig har studentsamskipnadene fått kutt i velferdstilskuddet fra Kunnskapsdepartementet på 31 millioner kroner og kutt i prosjektmidlene fra Helsedirektoratet på 20 millioner kroner. Midlene fra helsedirektoratet gir samskipnadene mulighet for å utvikle og etablere ekstraordinære tilbud og tiltak for studenters psykiske helse og rusforebygging blant studenter. Midlene har blitt brukt både til særskilte tiltak lokalt for samskipnadene, men også større samarbeidsprosjekter mellom samskipnadene i Norge for å forebygge psykisk uhelse og rusproblemer hos studenter. Midler samskipnader får fra helseforetakene er et viktig bidrag til forutsigbar drift av helse- og mestringstjenestene i studentsamskipnadene.

Samskipnadsrådet mener deler av midlene som kommer med opptrappingsplan for psykisk helse skal brukes spesifikt på studenthelse. Studenter er i en særskilt livssituasjon og har behov for særskilte tjeneste. Her spiller samskipnadenes tilbud en viktig rolle.

I kap. 2.2.7 står det at regjeringen vil vurdere om tilskuddsordningen fungerer optimalt og vurdere nye tiltak i løpet av planperioden. Samskipnadsrådet mener at i arbeidet med å revidere ordningen må man fokusere på å styrke ordningen og skape forutsigbare økonomiske rammer for studentsamskipnadene. I kapittel 2.1. boks 2.1. mener Samskipnadsrådet at følgende punkter bør legges til:

• Regjeringen vil styrke Helsedirektoratets tilskuddsordning til tiltak for studenters psykiske helse og rusmiddelbruk.
• Regjeringen vil øke tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet til studentsamskipnadenes langsiktige velferdstilskudd for å sikre stabil finansering av studentsamskipnadenes forebyggende arbeid i studenters psykiske helse.

Studenthelse faller mellom to stoler

Kap. 2.7.7 trekker fram ansvarsfordelingen av studenters helsetilbud. Opptrappingsplanen skisserer ikke hvem som har ansvaret for studenthelse av departementene, og Samskipnadsrådet opplever at studenthelse har blitt en kasteball mellom helse- og omsorgsdepartementet og kunnskapsdepartementet. Utydeligheten i ansvaret ble også åpenbar da samskipnadene opplevde kutt fra begge departementer i statsbudsjettet 2023, nevnt ovenfor. Kuttene samsvarer ikke med regjeringens prioritering om å styrke den psykiske helsen blant studenter gjennom målrettede tiltak, slik det er skissert både i Opptrappingsplanen for psykisk helse og Hurdalsplattformen.

I en presset helsetjeneste opplever flere samskipnader at de har overtatt primæransvaret for studenters helsetilbud selv om samskipnadene skal være supplerende. I arbeidet med forebygging og behandling av psykisk uhelse, er det avgjørende at studentsamskipnaden og vertskommune har et tett samarbeid.  I forbindelse med satsinger i kommuner som blir forelagt i opptrappingsplanen, må kommuner samarbeide med samskipnader i hvordan studenter best kan ivaretas.

Samskipnadsrådet ønsker også å minne om at Universitets- og høyskoleloven skisserer at det er utdanningsinstitusjonene som har det overordnede ansvaret for å opprettholde et forsvarlig læringsmiljø for studentene, og de bør derfor også inkluderes inn i dialogen om psykisk uhelse blant studenter i større grad enn de er i dag.

Samskipnadsrådet mener at følgende punkter bør legges til i kap. 2.1 boks 2.1:

• Regjeringen vil opprette årlige dialogmøter med studentsamskipnadene, utdanningsinstitusjonene og studentene om studenthelse og rammevilkår for studenthelsen.

Samskipnadsrådet mener at følgende punkter bør legges til i kap 3.1. boks 3.1:

• Regjeringen vil at det skal etableres et forpliktende samarbeid, gjennom avtaler, mellom vertskommunene og studentsamskipnadene om studentens helse- og mestringstjenester.
• Regjeringen vil gi tilskudd til kommuner for å utvide sitt helsestasjonstilbud for unge til å inkludere studenter.
• Regjeringen vil se på endringer i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen for å sikre tilgang til legetjenester for studenter.

På vegne av Samskipnadsrådet,  

Audhild Kvam, styreleder i Samskipnadsrådet  

Apotekergata 10, 0180 Oslo  

Samskipnadsrådet er samarbeidsorganet for landets 14 studentsamskipnader, som tilbyr et bredt omfang av  velferdstjenester til om lag 270 000 studenter. Studentsamskipnadene er ideelle private aktører som sørger for  at studentene får et helhetlig tjenestetilbud spesielt tilpasset studiesituasjonen. Studentboliger er det største  tjenesteområdet til landets studentsamskipnader.