Høringsinnspill fra Samskipnadsrådet

Høring: Folkehelsemeldinga - Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar
Innspillsdato: 19.04.2023

Innspill til folkehelsemeldingen - Samskipnadsrådet

Samskipnadsrådet vil takke for muligheten til å uttale seg i høringen knyttet til regjeringens folkehelsemelding. For oss er særlig temaet studenters psykiske helse relevant. Dette temaet er omtalt i meldingen.

I folkehelsemeldingen skrives det at pandemien har ført til redusert livskvalitet og mer ensomhet blant studenter. Videre henvises det til fjorårets ShoT-undersøkelse hvor over 36% av studentene svarte at de er ensomme. Økningen i psykiske plager omtales som betydelig og her er det igjen SHoT som det pekes på i den sammenheng.

Folkehelsemeldingen anerkjenner at studentene er en særskilt utsatt gruppe. Studenter er i en mellomfase mellom ungdomstid og etablert voksenliv skrives det i folkehelsemeldingen. Vi savner tiltak for å imøtekomme denne virkelighetsbeskrivelsen.

Videre tydeliggjøres det et ansvar som lærestedene og studentsamskipnadene har for å legge til rette for fritidstilbud og sosiale arenaer for studentene. Den forrige folkehelsemeldingen adresserte i større grad ansvarsdelingen mellom kommune, samskipnad og institusjon. Vi mener kommunens overordnede ansvar for studentenes helse ikke kommer tydelig nok frem.

Det er en stor gevinst for samfunnet at studenter trives i sin studenttilværelse hvis de skal lykkes med studiene sine. Det er svært viktig for studenten å lykkes med studiene slik at de kan komme seg videre i livet. Dog er det helt avgjørende også for storsamfunnet at studenter fullfører studiene sine til normert tid og raskt kan komme inn i arbeidslivet.

Ensomhet som en folkehelseutfordring

Folkehelsemeldingen legger opp til å peke ut flere tiltak mot ensomhet som en folkehelseutfordring. Punktene som regjeringen løfter opp retter seg mot eldre og utover det mot kommuner, frivilligheten og eventuelle digitale tiltak. Selv om studenter pekes på som en sårbar gruppe så er det altså ingen konkrete tiltak for å motvirke ensomhet i denne gruppen. Dette mener vi regjeringen bør sette tydelig mål for.

I kapittel 5.4 «Einsemd som folkehelseutfordring» mener Samskipnadsrådet at dette punktet bør følge med:

  • Regjeringen vil i samarbeid med studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene utvikle tiltak som motvirker ensomhet blant studenter og sikrer studenter økt livskvalitet.

Studenters psykiske helse

I kapittel 5.5 «Studentar si psykiske helse» omtales levekårsutfordringene og studenthelseundersøkelsene som viser at studenter sliter med ensomhet, psykiske plager, selvmordstanker, selvskading og søvnproblemer. Hver tredje student sliter med det folkehelsemeldingen karakteriserer som alvorlige psykiske plager.

Studentsamskipnadene tilbyr studenter en rekke velferdstjenester og flere har lavterskeltilbud for studenter. Samtidig har studentsamskipnadene i 2023 fått kutt i velferdstilskuddet på 31 millioner kroner og 20 millioner kroner i prosjektmidlene fra Helsedirektoratet til studenters psykiske helse og rusmiddelbruk. Samskipnadsrådet mener at de alvorlige funnene i SHoT-undersøkelsen og utfordringene som skisseres i folkehelsemeldingen må følges opp med finansiering og tiltak. I dette kapittelet er det kun ett punkt hvor regjeringen legger inn et mål om å innhente mer kunnskap om årsakene til psykiske plager og ensomhet blant studenter for å finne gode tiltak. Dette er et viktig arbeid som også knyttes til tilleggsundersøkelsen til SHoT hvor det er bevilget 1 million kroner. Derimot svekker statsbudsjett 2023 velferdstjeneste som studentsamskipnadene tilbyr studentene. Det er ikke formålstjenlig opp mot de målene som settes i folkehelsemeldingen.

I kapittel 5.5 «Studentar si psykiske helse» mener Samskipnadsrådet at dette punktet bør følge med:

  • Styrke Helsedirektoratets tilskuddsordning til tiltak for studenters psykiske helse og rusmiddelbruk

Livskvalitet

I kapittel 5.7 legger regjeringen flere ambisiøse mål for å bedre livskvaliteten i befolkningen. Et sentralt mål i dette er å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet og jobbe et system og indikatorsett som kan kartlegge livskvalitet og lage et grunnlag for politikkutforming.

I folkehelsemeldingen ble flere samarbeid mellom studentsamskipnader, utdanningsinstitusjoner og frivilligheten omtalt. Arbeidet som har blitt gjort er relevant innenfor studenters livskvalitet. I forlengelsen av dette er det viktig å styrke slike samarbeid og prosjekter for å motvirke den negative trenden vi har sett med dårligere livskvalitet blant studenter. Derfor er det nødvendig at videre utredninger og strategier som det skisseres i folkehelsemeldinger inkluderer studenters livskvalitet.

På vegne av Samskipnadsrådet,
Audhild Kvam, styreleder i Samskipnadsrådet