Høringsinnspill fra Tax Justice Norge om Statens Pensjonsfond Utland

Høringsinnspill fra Tax Justice Norge på Meld. St. 17 (2022-2023)

Tax Justice Norge (TJN) takker for anledningen til å gi innspill på meldingen, og ønsker å gi to innspill til Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning av Statens Pensjonsfond Utland: For det første om en mindre oppdatering av bankens forventningsdokument på skatt og åpenhet, og for det andre om tiltak som kan sikre større åpenhet om bankens risikobaserte nedsalg.

Forventningsdokument på skatt og åpenhet.

TJN har gjentatte ganger og over en årrekke at bedt om en tydeliggjøring av at selskapers skatteunndragelser og uetisk skatteadferd kan anses som en alvorlig krenkelse under de etiske retningslinjene og dermed grunnlag for Etikkrådet til å anbefale utelukkelse av selskaper.

Etikkutvalget (NOU 2020: 7 Verdier og ansvar) foreslo at de etiske retningslinjene ble endret gjennom en utvidelse av korrupsjonskriteriet til å omfatte «annen grov økonomisk kriminalitet» (side 198). Utvalget var tydelig på at grov skatteunndragelse og hvitvasking faller inn under dette kriteriet. Oljefondets etiske retningslinjer ble oppdatert i etterkant av Etikkutvalgets utredning i 2020 i henhold til utvalgets forslag. TJN ser på det som svært positivt at Etikkrådet nå har fått et avklart mandat til å kunne gjøre uttrekksanbefalinger basert på selskapers skatteadferd.

TJN oppfordrer til en oppdatering av Norges Banks forventningsdokument på skatt og åpenhet, slik at dette gir en spesifikk henvisning til endringen i de etiske retningslinjene, og at Oljefondet kommuniserer i forventningsdokumentet at selskaper nå kan bli utelukket basert på uetisk skatteadferd. Dette vil synliggjøre Oljefondets etiske virkemidler på skatteområdet, og vil kunne fungere som et «ris bak speilet» for Norges Banks andre virkemidler innen ansvarlig og etisk forvaltning på skatteområdet. 

Større åpenhet om risikobaserte nedsalg

I tillegg til at selskaper kan utelukkes fra investeringene i Oljefondsporteføljen gjennom anbefalinger fra Etikkrådet, gjennomfører også Norges Bank risikobaserte nedsalg av selskaper direkte, og ofte selskaper som har svak etterlevelse etter bankens forventningsdokumenter. I følge stortingsmeldingen har banken gjennomført risikobaserte nedsalg i 440 selskaper siden 2012, blant annet på grunn av skatteforhold.

I motsetning til selskapene som er under observasjon eller utelukket på basert på anbefalinger fra Etikkrådet, er det ingen offentlig tilgang til informasjon om hvilke selskaper Norges Bank selv velger å gjøre risikobaserte nedsalg i. Dette til tross for at selskapene som blir omfattet av et risikobasert nedsalg potensielt kan være gjenstand for vurderinger for utelukkelse fra Etikkrådet, og at grunnlaget og begrunnelse for utelukkelse og risikobasert nedsalg kan være overlappende. 

Da Oljefondet i 2017 innførte sitt forventningsdokument på skatt og åpenhet, tok det en internasjonal lederrolle blant investorer knyttet til standardsetting på åpenhet og skattepraksis. Mange mindre investorer med langt mindre ressurser enn NBIM ser til Oljefondets praksis når det gjelder forventningene de stiller på skatt og åpenhet. At Oljefondet hemmeligholder sine nedsalg basert på svak etterlevelse av disse forventningsdokumentene, gjør at andre investorer ikke kan observere hvor NBIM setter «grensen» for akseptabel skattepraksis. Oljefondet kunne hatt en langt viktigere rolle som standardsettende når det gjelder akseptabel skatteadferd, dersom man hadde operert med åpenhet knyttet til risikobaserte nedsalg basert på svak etterlevelse på områder hvor NBIM har forventningsdokumenter.

TJN oppfordrer til at Stortinget gis en redegjørelse for hvordan NBIM kunne utøvd større åpenhet rundt risikobaserte nedsalg, og særlig knyttet til selskap som har svak etterlevelse på Oljefondets forventningsdokumenter. 

Et forslag til en slik åpenhetspraksis kunne vært at Oljefondet offentliggjør navn på selskaper som de har gjennomført risikobaserte nedsalg i, og som også scorer blant de 10% dårligste i etterlevelse av ett eller flere av Oljefondets forventningsdokumenter. Dette ville sikret at fondet fortsatt kunne gjennomført risikobaserte nedsalg basert på rene finansielle vurderinger, men samtidig en større åpenhet og signaleffekt knyttet til selskaper med svak etterlevelse på områder hvor banken har forventningsdokumenter. 

 

Med beste hilsen,

Sigrid Klæboe Jacobsen,
Daglig leder

 

Peter Ringstad,
Politisk leder

Tax Justice Norge