Høringsinnspill fra LO

Innspill langtidsplan Stortinget
LO organiserer nærmere 1 million arbeidstakere i arbeidslivet og har medlemmer på alle utdanningsnivåer og i alle sektorer i arbeidslivet, pensjonister, trygdede og studenter. For oss er det viktig at langtidsplanen legger et grunnlag for å styrke alle sider ved vår samfunnsmodell, samt arbeidslivets og næringslivets konkurransekraft og innovasjonsevne, slik at vi best mulig kan møte de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Vi støtter de overordnede målene for norsk forskning og høyere utdanning og de seks tematiske prioriteringene. Vi mener det var riktig å legge inn økonomisk bærekraft og tilgjengelighet, og at helse er kommet inn som egen tematisk prioritering.

Forskningen må styrkes
LO er opptatt av å sikre en fri og uavhengig forskning og styrke grunnforskningen med flere frie midler. LO mener det er viktig å sikre en solid basisfinansiering av forsknings- og utdanningsinstitusjonene, og mener at Norges samlede forsknings- og utviklingsinnsats må få et betydelig økonomisk løft. LO ser frem til den varslede gjennomgang av Forskningsrådet og dets funksjoner i det norske forskningssystemet.

Norge har et mål om at forskning og utvikling skal utgjøre 3 % av BNDP, men er langt unna målet om at næringslivets andel skal utgjøre 2 % av BNP. Dette er mindre enn næringslivet i mange andre land, til tross for en realvekst i perioden 2010 til 2020 på 50 prosent. Mye av Norges innovasjon skjer gjennom inkrementell og medarbeiderdrevet innovasjon som ikke telles med i FOU-statistikk. LO er positiv til at regjeringen varsler en strategi for at næringslivets FoU-investeringer kan økes til 2 prosent av BNP i 2030. Et viktig spørsmål her blir hvordan det offentlige kan legge til rette for en styrking av næringslivets egen innsats for forskning og forskningsdrevet innovasjon. LO mener i tillegg at det er viktig å synliggjøre og forstå den norske samfunns- og arbeidslivsmodellens innovasjonskraft utenom det som måles i FOU-statistikk, og foreslår derfor et eget samfunnsoppdrag knyttet til dette.

Nytt samfunnsoppdrag: Fremtidig arbeidslivet og den norske modellen

LO er positiv til målrettede samfunnsoppdrag som et nytt virkemiddel for å bidra til en mer praktisk anvendelse av forskningsbasert kunnskap. Her vil vi vise til forslaget om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids og samfunnsliv. Det er viktig for deres egen livskvalitet og for samfunnet at man legger til rette for at flere barn og unge blir inkludert, og det er en framtidig arbeidskraftreserve som det er viktig å legge bedre løp for slik at bærekraften i den norske arbeidsliv- og velferdsmodellen ivaretas.

LO etterlyser i tillegg et tydeligere oppdrag som kan se på utviklingen i arbeidslivet og særlig den norske arbeidslivs- og samfunnsmodellen. Arbeidslivets rolle er omtalt flere ganger i langtidsplanen, men da i forhold til kompetansebehov, inkludering og utdanningens arbeidslivsrelevans. Dette er viktig, men LO mener vi trenger mer kunnskap om betydningen av det organiserte arbeidslivet for den samlete økonomiske utviklingen, målet om full sysselsetting og den økonomiske politikken.

Den norske arbeidslivsmodellen, sterke organisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, med sentralisert og koordinert lønnsdannelse etter frontfagsprinsippet og et tillitsvalgtapparat som deltar aktivt i styring og forming av arbeidslivet, har bidratt til et høyt kompetansenivå, omstillingsdyktighet og økonomisk vekst i verdensklasse. Det er samtidig et virkemiddel for full sysselsetting og bidrar til at den økonomiske politikken kan innrettes for å oppnå det uten tap av konkurranseevne og økte lønns- og prisspiraler. Samtidig vet vi at Norge blant landene i verden med høyest produktivitet, selv når vi ser bort fra grunnrenten fra petroleumsvirksomheten og justerer for kjøpekraften av inntektene.

For å forstå betydningen av dette bedre, har LO foreslått et nytt forskningsprogram ”Arbeidsliv 2030”. Dette for å styrke kunnskapen om hva som kjennetegner den norske arbeidslivsmodellen, hvorfor den leverer verdens beste resultater og hva som er dens utfordringer, og hvilken betydning den har for politiske målsetninger. Arbeidsliv 2030 er tenkt å være et nytt nasjonalt og partsbasert forskningsprograminitiativ mellom arbeidslivets hovedorganisasjoner og myndighetene, sentralt og regionalt. Forskningsdesignet kan handle om hvordan partssamarbeid bidrar til utvikling og omstilling av norsk arbeidsliv med vekt på økt produktivitet og verdiskaping.

Relevans i forskning og høyere utdanning

LO er opptatt av å styrke relevansen i både forskning og høyere utdanning. Tidligere evalueringer i regi av Norges Forskningsråd har vist at søknader om forskningsprosjekt innenfor kategorien «samfunnsrelevans» har høy faglig kvalitet. I tillegg bidrar det til å styrke kunnskapsgrunnlaget og dermed muligheten for å løse de store samfunnsutfordringene, og til økt verdiskaping og innovasjon i norsk arbeids- og næringsliv.

 

Høyere utdanning

LO er også glad for at regjeringen vil fortsette å styrke arbeidslivsrelevans i utdanningene basert på regionale og nasjonale behov. LO ser frem til de varslede stortingsmeldingene om profesjonsutdanningene og om fremtidig kompetansebehov. LO er positiv til at regjeringen er opptatt av at vitenskapelig personell og ansatte ved institusjonene må gis gode arbeidsforhold med hele faste stillinger, og at regjeringen har et tydelig mål om å få ned midlertidigheten på samme nivå som i det øvrige arbeidslivet.  

 

LO er fornøyd med at høyere yrkesfaglig utdanning for første gang er omtalt i langtidsplanen, som en sektor i vekst fordi det det er økende behov for denne kompetansen i arbeidslivet. Det er også bra at regjeringen understreker fagskolenes rolle i kunnskapssystemet, ikke minst som leverandør av sårt tiltrengt fagkompetanse i arbeidslivet i årene som kommer.

 

Kompetanse for det grønne skiftet

LO støtter regjeringens satsning på grønn omstilling og fremveksten av ny industri. Høy kvalitet i forskning og høyere utdanning samt solid og relevant kompetanse er viktig for å lykkes med denne omstillingen. LO har i samarbeid med Norsk Industri og NHO har kartlagt det fremtidige behovet for utdanning og kompetanse i ny grønn industri. Vi har fått utarbeidet en rapport fra Oslo Economics som viser et stort behov for flere fagarbeider, fagskoleutdannede og ingeniør- og tekniske fag. Særlig gjelder dette i de nye verdikjedene som batteri, havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring.

 

Et grønt skifte av dimensjonene vi står ovenfor, krever i tillegg til bygging av nye grønnere næringer som karbonfangst og lagring, hydrogen og havvind at vi alle omstiller oss. Det gjelder både som arbeidstakere og forbrukere, enten vi jobber i privat eller offentlig sektor – alle jobbene våre blir påvirket. Et av hovedspørsmålene blir derfor hvilken kunnskap og kompetanser som særlig er viktig for å sikre vår evne til omstilling. Siden en av de mest sentrale resultatene av den norske modellen er høy omstillingsevne (i tillegg til et arbeidsliv med mye kompetanseutvikling mm.) blir økt kunnskap om mekanismene i modellen viktig også i denne sammenhengen.  

 

Av mer spesifikke kompetanser kan det blir stor etterspørsel etter teknisk og yrkesfaglig kompetanse, ifølge flere analyser. Siden den grønne omstillingen handler mye om å ta i bruk ny grønnere teknologi krever det at befolkningen har god digital kompetanse. Men også humaniora, kritisk refleksjon og etisk kompetanse er viktig for å takle et samfunn som blir stadig mer komplekst, og der vi stilles ovenfor nye dilemmaer. Kompetansebehovsutvalgets rapport som kommer til våren vil bli et sentralt kunnskapsgrunnlag å se til.