Høringsinnspill fra Forandringsfabrikken Kunnskapssenter

Høring: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til justiskomiteen)
Innspillsdato: 23.10.2022

HØRINGSINNSPILL FRA PROFFENE I FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER TIL PROP. 1 S (2022-2023)

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Justiskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023 <3 Innspillene som presenteres her, bygger på kunnskap fra barn og barns prosessuelle rettigheter i FNs barnekonvensjon.

Innspill 1: Sikre at alle utredninger, satsinger og tiltak for barn grunnleggende inkluderer kunnskap fra barn og sikrer barns prosessuelle rettigheter, kap. 430, 433 og 440

Det følger av FNs barnekonvensjon (BK) artikkel 12 og Grunnloven (Grl) § 104 at barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette gjelder i saker som gjelder hvert enkelt barn, og ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe. Barn skal få “delta” i slike prosesser, enten det er utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. 

Proffene ber derfor komiteen om å: 

Be regjeringen om å inkludere et konkret krav i hver bestilling som gjelder barn fra JD til POD eller KRIPOS med underliggende etater og andre aktører om at tiltak, satsinger, handlingsplaner inneholder følgende:

  • barn inkluderes i hver bestilling, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”.  
  • kunnskap direkte fra barn om det aktuelle tema må være del av kunnskapsgrunnlaget, før tiltaket, satsingen eller handlingsplanen utvikles 
  • barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen må sikres når nye tiltak, satsinger eller handlingsplaner utvikles på justisfeltet. Det må tydelig komme fram at barn får nok og nyttig informasjon, får uttale seg fritt, får vite det før opplysninger om eller fra dem fortelles videre og at barns synspunkt skal være sentralt moment ved alle handlinger og avgjørelser som angår barn 

Innspill 2: Tiltak mot barne-, og ungdomskriminalitet må bygge på kunnskap fra barn og sikre barns prosessuelle rettigheter, Kap. 430 og Kap. 433

I Norge er politikere, fagfolk, politi og ungdommer enige om at det er viktig å stoppe ungdommer fra å gjøre kriminalitet. I undersøkelsen  “IKKE SLEM, DET HANDLER OM NOE” (FF 2021) svarer de fleste av 13-20-åringene at de ikke slutter å gjøre lovbrudd etter å ha møtt politiet eller fått en straffereaksjon. De svarer også tydelig at det alltid er en grunn når de gjør kriminalitet, og at reaksjonene de får må ha som mål å hjelpe med den grunnen for at de skal bli nyttige. Hvis barn og unge møtes med straff uten at voksne først har prøvd å forstå hvorfor de gjør kriminalitet, kan de miste troen på at voksne vil dem godt. Dagens tilpassede straffereaksjoner bidrar ikke tilstrekkelig til at barn og unge slutter med kriminalitet og får det bedre i livene sine. 

Et tydelig svar fra ungdommer med ruserfaring er at ruskontrakter er for lite nyttig tiltak når unge strever med rus. I undersøkelsen  “IKKE SLEM, DET HANDLER OM NOE” (FF 2021) svarer kun 5% av ungdommene som har hatt ruskontrakt at det har opplevdes som nyttig. Ruskontrakt beskrives som ubehagelig, krenkende, ekkelt og lite nyttig. 

Alle barn har rettigheter etter barnekonvensjonen, også barn i konflikt med loven. De har prosessuelle rettigheter, og samtidig har staten klare plikter til hvordan alle i det offentlige skal møte barn. Norge må nå ta stilling til om vi i mye større grad kan sikre menneskerettighetene til disse barna i møte med strafferettssystemet. 

Både når det gjelder tiltak mot barne-, og ungdomskriminalitet og straffereaksjoner har regjeringen en plikt til å inkludere kunnskap fra barn som en del av kunnskapsgrunnlaget og å sikre barns prosessuelle rettigheter. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

  • Sikre barns prosessuelle rettigheter i alle tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet og når straffereaksjoner utvikles, og at kunnskap fra barn som har vært i konflikt med loven blir en tydelig del av kunnskapsgrunnlaget.
  • Endre dagens ungdomsoppfølging og ungdomsstraff slik at tiltakene i disse reaksjonene har som mål å hjelpe barn med grunnen til at de begår kriminalitet og gi dem verktøy til livet.
  • Avvikle bruk av ruskontrakter for ungdom

Innspill 3: Tiltakene i opptrappingsplan mot vold og overgrep må bygge på kunnskap fra barn om hvordan barn sier at de sikres beskyttelse, Kap. 433 og Kap. 440

En bedre innsats mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjonar. I statsbudsjettet står det at “opptrappingsplanen skal ta utgangspunkt i utredningene fra partervoldsutvalget, barnevoldsutvalget og i relevante evalueringer på feltet”. Erfaringer og råd direkte fra barn som selv er utsatt for vold eller overgrep, er så langt vi vet ikke en tydelig del av utredningene og evalueringene som har blitt gjort. Dette må sikres, for at opptrappingsplanen skal bidra til at færre barn blir utsatt og for å få til å hjelpe de barna som blir utsatt.

Læringsressursene “Jeg vet” og “Snakke sammen” brukes av oppvekstarbeidere rundt i hele Norge. Her har etter vår mening ikke erfaringer og råd fra barn utsatt for vold eller overgrep tydelig vært lagt til grunn. I “Snakke sammen” læres oppvekstarbeidere opp til å dele opplysninger fra barn uten å ha snakket med barn om det først. Dette er etter det vi vet, også brudd på barns prosessuelle rettighet som sier at et barn har rett til å vite det før opplysninger fra eller om barnet deles. 

Barnekomiteen er tydelige på at barn utsatt for vold har sterke menneskerettigheter: barnas medvirkning bidrar til å beskytte dem, og at beskyttelse i sin tur er av avgjørende betydning for at de skal kunne delta i kampen mot vold. Retten til å bli hørt begynner allerede mens barna er små og ekstra sårbare for vold. Barn må oppfordres til å gi uttrykk for sine synspunkter, som så må tillegges behørig vekt, og dette må være obligatorisk på ethvert stadium av beskyttelsesprosessen. (...) Komiteen understreker videre at det er viktig at barn deltar i arbeidet med å utarbeide forebyggende strategier generelt. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å: 

  • Sikre at ny opptrappingsplan mot vold og overgrep inkluderer tiltak som bygger på det grupper av barn og unge utsatt for vold og/eller overgrep sier at skal til, for å beskytte dem beste mulig 
  • Sikre at tiltakene i ny opptrappingsplan mot vold og overgrep sikrer barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon
  • Innføre et tiltak i ny opptrappingsplan mot vold og overgrep om at alle fagfolk som møter barn - i barnehage, skole, hjelpetjenester, politi og rettssystem, må sikres opplæring i hvordan gi barn nok og forståelig informasjon, legge til rette for at barn skal kunne uttale seg fritt (snakke trygt), bidra til å sikre barns rett til privatliv gjennom å gi la barn få vite det før noe fra eller om barnet fortelles videre og sikre at barnets mening er et sentralt moment før det bestemmes om, når og hvordan det skal meldes videre om mistanke om at et barn er utsatt for vold eller overgrep.