Høringsinnspill fra RIF til Kommunalkomiteens arbeid med Statsbudsjettet for 2023

RIF er bransjeforeningen for de rådgivende ingeniørfirmaene. Rapporten vår State of the Nation – Norges tilstand dokumenterer hvilke utfordringer Norge står overfor når det gjelder å vedlikeholde, oppgradere og utvikle bygg, infrastruktur og energiproduksjon.

Klimasatsordningen må videreføres og styrkes 

Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær. Vi har sett flere bevis på det allerede, gjennom flom og oversvømmelse, tørke og storm i hele verden. Det påvirker liv, helse, økonomi og et velfungerende samfunnsliv. Både Riksrevisjonens rapport om klimatilpasning og Gjerdrumutvalgets NOU: «På trygg grunn», peker på et stort behov for å øke forebygging av klima- og naturrelaterte skader.

Kommunesektoren har en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning gjennom lokale klimatiltak. Kommunene er ansvarlige for investeringer i bygg og infrastruktur. Kommunene er en stor innkjøper. Dessuten kan kommunesektoren bidra til bærekraftig samfunnsutvikling gjennom rollen som planmyndighet. RIF mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen legger ned Klimasatsordningen. Dette er en ordning som har vært en suksess, og som regjeringen i Hurdalsplattformen har sagt at skal styrkes. Mange kommuner og fylker ønsker å gjennomføre klimatiltak og nødvendig klimatilpasning. Da må det følge med tilstrekkelig med midler.  

 

Behov for nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning og økt innsats mot flom og skred
Som et ledd i oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse, har regjeringen startet et arbeid med en ny stortingsmelding om klimatilpassing. Det er positivt. Samtidig er det viktig at arbeidet resulterer i en nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning. Hvis ikke, frykter vi at den varslede stortingsmeldingen ender opp som så mange andre rapporter; i en skrivebordsskuff, ute av syne. Etter RIFs syn bør en nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning inneholde strengere standarder for bærekraftige bygg og infrastruktur, og det er et stort behov for nye og strengere reguleringer som premierer miljø- og klimavennlige løsninger i offentlige anskaffelser.  

RIF har også klare forventninger om at Stortinget prioriterer midler til å ta igjen etterslep og sette i gang planlegging av nødvendig klimatilpasning og oppgradering av infrastruktur. Det er kritisk for å avverge tap av menneskeliv og skader på bygg og infrastruktur. Den samfunnsøkonomiske nytten i mer kraftfulle tiltak for å sikre samfunnet mot flom, skred og andre naturskader, er åpenbar. Det er derfor forbausende at regjeringen nå velger å kutte i forebygging av klima- og naturskader.  

 

Nødvendig nasjonalt løft for vann og avløp

Vedlikeholdsetterslepet på vann- og avløpsnettet er gigantisk. Gjennom rapporten «State of the Nation», har RIF dokumentert at det må investeres 570 mrd. kroner frem mot 2040 for å sikre trygg vannforsyning og miljømessig avløpshåndtering. Klimaendringene gjør situasjonen mer akutt enn før, og vi har merket oss at regjeringen vil «Bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger». Det har vi store forhåpninger til. 

KDD, KMD og HOD ga i 2021 COWI, Oslo Economics og Kinei i oppdrag å utarbeide en studie som synliggjør effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren. Dette blir et svært viktig kunnskapsgrunnlag for å møte etterslepet på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.
Rapporten konkluderer med at kommuner kan spare store beløp på bedre organisering og samarbeid om vann og avløp. Rapporten peker blant annet på at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vil være at de kommunale vann- og avløpsenhetene blir organisert i regionale enheter. Rapporten er tydelig på at bedre organisering og økt samarbeid er svært viktig for å løse vann- og avløpsoppgavene. Med et etterslep på mer enn 500 mrd. kroner er det åpenbart at noe må gjøres, og hvis samfunnet lykkes med å effektivere bare én prosent gjennom bedre samarbeid, sparer det innbyggerne for 5 mrd. kroner. Samtidig viser det enorme etterslepet at det trengs et nasjonalt løft for å begrense kostnadene og belastningen på innbyggerne. Her er det viktig at også staten bidrar med nødvendige ressurser og løsninger.

 

Gjennomgang av byggeprosjekter

Regjeringen har i forslag til statsbudsjett gjennomgått planene for byggeprosjekter i statlig sivil sektor, hvor det foreslås flere kutt og nedskaleringer.

RIF støtter målet om bedre offentlig pengebruk og har forståelse for at regjeringen ikke finner rom for brede satsinger i stort omfang. Men ved gjennomgang av statlige byggeprosjekter er det avgjørende at samfunnsnytten ved prosjektene vurderes grundig, før det besluttes å stoppe, krympe og sette på pause planleggingen av prosjektene. Start og stopp i planlegging er kostbart i seg selv. Ved å stoppe viktig planlegging, svekkes dessuten mulighetene for å kutte utslipp og redusere kostnader.

Et byggeprosjekt har et formål som går langt utenfor selve bygget – det er driften i bygget som skal skape de største verdien for samfunnet. Noen eksempler:

• Regjeringskvartalet: Har stor betydning for Regjeringens og departementenes sikkerhet og funksjonsdyktighet ved terror og andre villede uønskede hendelser, og dermed for samfunnssikkerheten.
• Nationaltheatret: Utsettelser av et svært nedslitt og skadet bygg vil kunne øke rehabiliteringskostnadene dramatisk. Det er pinlig for Norge at vi ikke kan holde det ledende teateret i Norge i god stand.
• NTNU Campus: Effektive bygg med høy kvalitet som skaper trivsel for ansatte og studenter er fundamentet for at undervisning og forskning skal bli effektiv og av høy kvalitet, som igjen er avgjørende for norsk konkurransekraft og næringsutvikling.  

 Stortinget må se på hvor det er mulig å få ned totalkostnadene, uten å stoppe alt, og se på samfunnsnytten på lang sikt. Blant annet gjennom å omprioriter mer ressurser til bedre planlegging i tidlig fase av prosjektene. Det er viktig for å optimalisere utsatte prosjekter, redusere risiko og sikre mer effektiv utbygging. Videre bør det utredes hvordan planprosessene kan forbedres med tanke på ekstern påvirkning på utbyggingsprosjektene, herunder hvordan kommunenes ønsker om endringer påvirker kostnadene og løsningsvalg. 

Målet må være å jobbe for tiltak og prioriteringer som bidrar til forutsigbarhet og kontinuitet slik at verdiene i infrastrukturen ivaretas, samtidig kommende investeringer og prosjekter som samfunnet trenger gjennomføres på en bærekraftig måte og er i tråd med samfunnets krav.

 

RIFs forslag oppsummert 

• Stortinget må be regjeringen videreføre og styrke Klimasatsordningen i 2023, slik at flere kan få støtte til kritisk viktig lokalt og regionalt klimaarbeid. 
• Stortinget må be regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for klimatilpasning. 
• Kommuneøkonomien må styrkes utover de demografiske utgiftsbehovene, og det bør følge med øremerkede midler til klimatilpasning og til gryteklare prosjekter slik at disse ikke settes på vent eller stoppes.
• Stortinget bør øke bevilgningene til å forebygge skred- og flomskader.
• Stortinget bør be regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023, komme tilbake med forslag til en økonomisk opptrappingsplan for gjennomføring av nødvendige flom- og skredforebyggende tiltak. 
• Mulighetsstudien for vann- og avløpssektoren bør snarest følges opp med konkrete tiltak. Blant annet bør Stortinget be regjeringen komme tilbake forslag til ny organisering av de kommunale vann og avløpsenhetene, i tråd med mulighetsstudiens konklusjoner. Videre bør regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan staten kan bidra med nødvendige ressurser og løsninger for å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger.
• Samfunnsnytten av å stoppe og utsette byggeprosjekter bør vurderes grundig, og mer ressurser bør omprioriteres til bedre planlegging i tidlig fase for å optimalisere utsatte prosjekter, redusere risiko og sikre mer effektiv utbygging.