FRA PROFFENE I FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Helsekomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023 <3 Innspillene som presenteres her, bygger på kunnskap fra barn som er i helsetjenestene nå, og barns prosessuelle rettigheter i FNs barnekonvensjon.

Innspill 1: Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon, vedtak nr. 581, 14. mai 2020, er ikke fullført

I Prop. 1 s rapporterer Regjeringen vedtaket som fullført. Siden 2020 kan vi ikke se noen endringer i helselovgivningen som styrker barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Vi vet at disse rettighetene i dag er norsk lov, etter Grunnloven, barnekonvensjonen og tatt inn i Menneskerettighetsloven. I særlovene er de bare delvis tatt inn. Det er tenkt at fagfolk skal bruke barnerettighetene sammen med særlover. Etter vår erfaring får veldig få fagfolk opplæring i dette. FFs erfaring er at veldig mange fagfolk virkelig ønsker å ivareta barns rettigheter. 

Helsekomiteen gjorde i 2020 et enstemmig vedtak om å sikre de prosessuelle rettighetene i all helselovgivning. I 2021 valgte Familiekomiteen å sikre dette da ny barnevernlov skulle vedtas. En enstemmig Familiekomite lyttet til sterke ønsker fra barn og unge om å konkretisere i ny barnevernlov, hvordan disse rettighetene skal sikres i praksis. Endringer gjort i helselovgivningen i 2017 ga barn flere rettigheter, men de prosessuelle rettighetene ble ikke godt nok sikret. 

I helselovgivningen er det nå en grense på 12 år for partsrettigheter. FNs barnekommité har tidligere stilt seg kritisk til bruk av aldersgrenser for barn i lovgivningen. I sin seneste concluding observation for Norge ble det påpekt at “the committee regrets that children have the right to be heard regarding health issues only after the age of 12.”

Dagens helselovgivning sikrer heller ikke godt nok barns rett til å få informasjon før opplysninger om dem deles med foreldre eller andre fagpersoner. (barns rett til respekt for sitt privatliv, BK art. 16). Det er flere eksempler i lovgivningen der hensynet til foreldreansvaret veier tyngre enn barns rett på taushetsplikt om sine opplysninger. Det er usikkert etter norsk rett, og derfor i praksis, hvordan foreldreansvaret skal vektes opp mot barns rett til privatliv. Kunnskap fra barn om psykisk helsetjenester viser også at det er store forskjeller på hvordan informasjon om barn deles videre i helsetjenestene. Bygd på kunnskap fra barn bør det gjennomføres flere konkrete endringer i norsk helselovgivning, for at barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen, er sikret. 

Proffene ber derfor komiteen om å: 

• Be regjeringen om å følge opp vedtak nr. 581, 14. mai 2020 om gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon, da vedtaket ikke er fullført slik regjeringen rapporterer i prop. 1 s. 

Innspill 2: Sikre at alle utredninger, satsinger og tiltak for barn grunnleggende inkluderer kunnskap fra barn, kap. 765 

Det følger av FNs barnekonvensjon (BK) artikkel 12 og Grunnloven (Grl) § 104 at barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette gjelder i saker som gjelder hvert enkelt barn, og ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe. 

FNs barnekomité sier at barn skal få “delta” i slike prosesser, enten det er utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. At barn skal få delta betyr at de må inkluderes i hele prosessen, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”.  

Proffene ber derfor komiteen om å: 

Be regjeringen om å inkludere et konkret krav i hver bestilling som gjelder barn fra HOD til Hdir med underliggende etater og andre aktører om at tiltak, satsinger, handlingsplaner inneholder følgende:

• kunnskap direkte fra barn er en del av kunnskapsgrunnlaget 
• barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen sikres

Innspill 3: Opptrappingsplanen MÅ ha tiltak bygd på kunnskap fra barn og som sikrer barns prosessuelle rettigheter, Kap. 765

Lavterskel: Kunnskap fra barn om psykisk helsehjelp viser at det er VIKTIG at lavterskel løftes så tydelig inn i det som skal bli opptrappingsplanen. Barn ber om lavterskelhjelp med reelt lav terskel, sett fra barn. For at dette skal bli tilbud som barn og unge faktisk bruker, og som kjennes trygge og nyttige, må beskrivelsene fra barn om hva som skal til for at tilbudene reelt kjennes ut som de har lav terskel, må være avgjørende. 

Pasientforløp: Kunnskap fra barn er også tydelig på at noe av det mest avgjørende for at hjelpen skal bli nyttig er at hjelpen blir tilpasset hvert enkelt barn. Da må barn få vite alle mulighetene for hjelp, trygt få si hvilken hjelp det vil ha og beslutningen om hjelp må ta utgangspunkt i det barnet sier. I FNs barnekonvensjon står det tydelig at beslutningene må tas konkret og individuelt. Det er bra at regjeringen skal lage nye pasientforløp, men skal de bli nyttige MÅ de har føringer som sier at hjelpen SKAL tilpasses hvert enkelt barn. 

Opptrappingsplanen er et konkret eksempel hvor regjeringen har en plikt til å inkludere kunnskap fra barn som en del av kunnskapsgrunnlaget og sikre barns prosessuelle rettigheter. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å:

• Sikre barns prosessuelle rettigheter i alle tiltak under opptrappingsplanen og at kunnskap fra barn om psykisk helsehjelp må være en del av kunnskapsgrunnlaget når tiltak utvikles.
• Inkludere et konkret krav i ny opptrappingsplan om at lavterskeltjenester må ha lav terskel for barn. Da må kunnskap fra barn om disse tjenestene være grunnleggende når tjenestene skal utvikles
• Utvikle nye pasientforløp med føringer som sier at psykisk helsehjelp skal tilpasses hvert enkelt barn, og at barns prosessuelle rettigheter skal sikres gjennomgående

Innspill 4: Forebyggings- og behandlingsformen på rusfeltet MÅ ha tiltak bygd på kunnskap fra barn og som sikrer barns prosessuelle rettigheter, Kap. 765

I Norge er det enighet om at unge må bli stoppet fra å ruse seg. Politikere, politi, andre fagfolk OG ungdommer er enige om dette. Ungdommer vil bli stoppet, men på måter som ikke lager mer sår i kroppene deres, eller skyver de lengre ut av samfunnet. 

De rådgivende enhetene for russaker som blir rigget med stort fokus på ruskontroll i kommunene nå, vil kunne gjøre at unge mister tillit, i stedet for å motta hjelp. Svar fra unge med ruserfaring er tydelig på at å måtte avlegge urinprøver kan oppleves ubehagelig, krenkende og lite nyttig. Når unge kan bli møtt på denne måten av ansatte i kommunen kan de miste troen og lukke av for hjelp fra andre i kommunen senere.

Barn og unge som strever med rus ber om hjelp som har fokus på å komme inn til grunnene bak rusen og gi verktøy til livet. Unge med ruserfaring ber om at det finnes lavterskeltilbud nær dem, hvor barn kan få hjelp raskt uten henvisning. Der riggen er slik at hjelpen tilpasses og tar utgangspunkt i det hvert enkelt barn sier er viktig for seg. Målet er å komme inn til og hjelpe med grunnene til at ungdommen ruser seg.

Denne reformen er også et konkret eksempel hvor regjeringen har en plikt til å inkludere kunnskap fra barn som en del av kunnskapsgrunnlaget og sikre barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon. 

Proffene ber derfor komiteen om å be regjeringen om å:

• Sikre barns prosessuelle rettigheter i alle tiltak under den nye reformen og at kunnskap fra barn om rus må være en del av kunnskapsgrunnlaget når tiltak utvikles.
• Inkludere et konkret krav i ny reform om å etablere lavterskeltilbud for unge som strever med rus i alle kommuner, som bygger på kunnskap fra mange barn om slike lavterskeltilbud
• Ta ut ruskontroll fra de rådgivende enhetene for russaker for barn og unge