Høringsinnspill fra RIF til Finanskomiteens arbeid med Statsbudsjettet for 2023

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er bransjeforeningen for de rådgivende ingeniørfirmaene, som er spredt på over 500 lokalkontorer over hele landet med mer enn 15.000 ansatte.

Vi planlegger, utformer og utvikler bærekraftige løsninger for bygg, infrastruktur og steder som skaper store verdier for det norske samfunn.

I rapporten State of the Nation – Norges tilstand har RIF dokumentert hvilke utfordringer Norge står overfor når det kommer til å vedlikeholde, oppgradere og utvikle bygg, infrastruktur og energiproduksjon. Behovet for oppgradering er nå estimert til å være 3200 milliarder kroner, og kostnadene vil bli større i møte med økt ekstremvær og klimaforandringer. Dette er svimlende tall, særlig i lys av dagens krevende og alvorlige økonomiske situasjon. Men man kan likevel ikke lukke øynene og håpe på at behovet blir mindre i fremtiden. Om man skal ha en godt fungerende infrastruktur i Norge, må man ta grep nå. 

Med dette som bakteppe, ønsker RIF å fremme våre innspill til finanskomiteen arbeid med Statsbudsjettet for 2023:

 

God planlegging er lønnsomt og må prioriteres for å ta vare på nasjonalformuen

Gode bygg og sikker, fungerende infrastruktur er en forutsetning for bærekraftige distrikter og lokalsamfunn. Det er Norges ryggrad og vår viktigste nasjonalformue.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å videreføre flere store, pågående statlige byggeprosjekter. Det er positivt. Samtidig er RIF kritisk til at regjeringen legger opp til å stoppe, krympe og sette på pause planleggingen av flere kommende prosjekter, og dermed bare skyver utfordringene foran seg.

Selv om det er behov for innsparinger, vil verken klimaendringene eller behovet for oppgradering av bygg og infrastruktur forsvinne. Prosjektene som nå står i fare, er viktige prosjekter for samfunnet som det haster å komme i gang med. Start og stopp i planlegging er kostbart i seg selv. Ved å stoppe viktig planlegging, svekkes dessuten mulighetene for å kutte utslipp og redusere kostnader. Konsekvensen er ikke bare flere gryteklare prosjekter som samfunnet trenger vil bli dyrere å realisere. Norge blir også dårligere rustet i møte med fremtiden. Både i møte med klimautfordringene vi opplever i form av tørke, flom, og ekstremvær, men også omstillingen av næringslivet. 

RIF vil derfor understreke at budsjettbehandlingen ikke må reduseres til en slankekonkurranse som bare omhandler utbyggingskostnader på kort sikt. Stortinget må heller se på hvor det er mulig å få ned totalkostnadene, uten å stoppe alt, og se på samfunnsnytten på lang sikt. Målet må være å jobbe for tiltak og prioriteringer som bidrar til forutsigbarhet og kontinuitet slik at verdiene i infrastrukturen ivaretas, samtidig som utbygging og vedlikehold skjer på en bærekraftig måte og er i tråd med samfunnets krav.

 Vi foreslår derfor følgende: 

• Prioriter samfunnssikkerhet og klima. Mange av de store investeringene i vann- og avløp, samferdsel, sykehus og til klimatilpasning mot alvorlige flommer og skred, kan ikke utsettes. Kostnadsfokuset må derfor ikke reduseres til å omhandle utbyggingskostnader på kort sikt. Å utsette kritisk viktig infrastrukturbygging, vedlikehold og klimatilpasning vil koste samfunnet dyrt og gjøre oss mer sårbare. Dette må vektlegges i mye større grad i budsjettprioriteringene. 

• Omprioriter mer ressurser til bedre planlegging i tidlig fase av prosjektene. Dette er avgjørende for å optimalisere utsatte prosjekter, redusere risiko og sikre mer effektiv utbygging. Videre bør det utredes hvordan planprosessene kan forbedres med tanke på ekstern påvirkning på utbyggingsprosjektene, herunder hvordan kommunenes ønsker om endringer påvirker kostnadene og løsningsvalg.
  
  
• Staten må bruke sin innkjøpsmakt og premiere innovative og klimavennlige anskaffelser. Leverandørens kompetanse og evne til å skape best mulig samfunnsnytte må vektlegges høyere og bestilles slik at offentlige bygg og anlegg blir bærekraftige. Det er helt nødvendig for å stimulere til innsparinger, innovasjon og fremming av gode miljø- og klimaløsninger.
  
  
• Omprioriter FoUI-virkemidlene til bygg og anlegg. Bygg- og anleggsnæringen må utvikle betydelig ny kompetanse og innsikt for å kunne bygge mer kostnadseffektivt og redusere klimafotavtrykket. Kun 3,6 prosent av de offentlige forsknings- og utviklingsmidlene er i dag rettet inn mot bygg- og anleggsnæringen, en næring som står for rundt 20 prosent av verdiskapingen. Det er et stort behov for en målrettet offentlig innsats for å utløse og akselerere grønn omstilling og innovasjon i denne viktige sektoren.

Stopp særskatt på kompetansearbeidskraft

Rådgivende ingeniører, arkitekter og andre yrker som krever teknisk kompetanse former ryggraden i det moderne Norge. Fra kontorer til veier og jernbane og til usynlig infrastruktur som vann og avløp blir planlagt, bygget og vedlikeholdt, er kunnskapen i våre bransjer helt sentral i å finne de smarte løsningene som sparer samfunnet for penger, sikrer høy kvalitet og et funksjonelt, bærekraftig resultat.

Vi er derfor svært overrasket over den kraftige skjerpelsen i næringsbeskatning, og særlig urolig over den foreslåtte økningen i arbeidsgiveravgiften på kompetansearbeidskraft. Dette er en ekstraskatt som pålegges selskapene på ansatte med høyere utdanning, som ingeniører, arkitekter og andre viktige yrker som krever teknisk kompetanse. Denne kompetansen trenger samfunnet for å utvikle bærekraftige løsninger for bygg og infrastruktur. I sum kan dette føre til en svekkelse av konkurransekraften til kompetansebedrifter i Norge og føre til at mer produksjonsarbeid sendes ut av landet.

RIF vil i høringen presentere data og konsekvenser som en økning i arbeidsgiveravgiften på kompetansearbeidskraft vil føre til.