LOs innspill til prop. 82L (2021-2022)

LO vil innledningsvis gi ros til regjeringen for at man nå legger frem en lov som gjennomfører forslag som ble sendt på høring allerede i april 2019. Det gjelder for det første kravet om at hver barnehage som mottar offentlige tilskudd skal være et eget rettssubjekt med krav om å følge regnskapsloven. Det gjelder for det annet forbudet mot å drive annen type virksomhet i det samme rettssubjektet. Og det gjelder for det tredje forbudet mot å ta opp lån andre steder enn i finansforetak. Alle disse forslagene var på høring under Solberg-regjeringen, og fikk bred tilslutning i høringsrunden, men ble likevel lagt i skuffen.

LO støtter disse tre forslagene og de øvrige forslagene om meldeplikt og krav til samlet barnehageanlegg. Vi mener imidlertid at unntakene er for vide. Det er for eksempel ikke begrunnet nærmere hvorfor man satt grensen på 30 og ikke for eksempel 20 barn. Alle unntak fordyrer tilsyn og kontroll, og åpner for at aktørene kan tilpasse seg på en måte som ikke er i tråd med lovens intensjon, men som likevel kan vise seg å være rettmessig. Det bør derfor være et generelt prinsipp at unntaksadgangen gjøres snever.

Vi har videre noen merknader til selve lovformuleringene:

• 1) Mange av forslagene gjelder som nevnt blant annet ikke for «barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn», jf § 7a tredje ledd (Barnehagens organisering), § 7b annet ledd (Krav til samlet barnehageanlegg) og § 23a tredje ledd (Forbud mot annen virksomhet).

For å unngå usikkerhet, bør «til sammen» også stå etter komma, slik at formuleringen etter komma blir: «…, til sammen eier ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn». Forsøk fra eiers side på omgåelse ved å splitte opp eksisterende barnehager i deler på færre enn tretti barn vil da uomtvistelig være ulovlig.

• 2) Videre bør det lovfestes – og ikke bare omtales i forarbeidene - at eventuell tillatt sidevirksomhet med nær tilknytning til barnehagevirksomheten, skal være selvfinansierende. Dette kan komme som et tillegg i § 23a annet ledd første punktum «…., og utgjør en mindre del av den totale virksomheten og er selvfinansierende».

 

 

 

Selvstendig rettssubjekt

LO vil særlig fremheve viktigheten av nå å få på plass plikten til å være organisert som selvstendig rettssubjekt med forbud mot annen virksomhet. Dette ble anbefalt av både Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget. Begrunnelsen er såre enkel; det er nødvendig for å få innsyn i hva fellesskapets midler går til. Innsyn bidrar til at våre skattepenger kommer barna til gode, både direkte og indirekte, gjennom fast ansatte med ordnede lønn- og arbeidsvilkår.

Krav om eget rettssubjekt er ganske enkelt en forutsetning som må på plass for at øvrig regulering i barnehageloven kan fungere etter hensikten.

Regjeringen varsler i denne proposisjonen at departementet er i gang med et større arbeid med finansieringssystemet for private barnehager og vil komme tilbake til stortinget med dette. Også dette arbeidet hviler på at kravet om eget rettssubjekt innføres nå.

 

Endringer som ikke fremmes i denne proposisjonen

LO mener det haster å få på plass flere endringer i reguleringen av sektoren. Både Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget foreslo at kommunene skulle få større styringsrett over en sektor de er pliktig til å finansiere. Kommunen må ha handlefrihet til å tilpasse barnehagetilbudet – enten det er levert av private aktører eller av kommunen – til lokale behov og forutsetninger. Lokal styringsrett over utviklingen i egen kommune er i kjernen av denne regjeringens politikk.

Storberget-utvalgets anbefaling om at kommunen skal utøve styringsrett gjennom å koordinere barnehageopptaket er ikke kommet med nå. LO har forståelse for at det tar tid å forberede lovendringer, men vil understreke at det er viktig at regjeringen arbeider raskt.

Koordinert opptak innebærer at kommunen kan fordele den samlede etterspørselen etter barnehageplasser på henholdsvis kommunale og private barnehager i tråd med lokale behov og preferanser. Koordinert opptak betyr at kommunen skal ha et ord med i laget for det den skal betale for. Noe som ikke er urimelig.

Barnehagesektoren er så godt som ferdig utbygget og barnetallene er fallende. Private barnehager får tilskudd per barn som går i barnehagen. I dag bruker derfor mange private barnehager mye ressurser på å reklamere for sitt tilbud for at foreldre skal velge akkurat deres barnehage og ikke en annen. Sett fra samfunnets side – som jo gjennom finansiering og tilsyn garanterer at alle barnehager holder mål - er dette er sløsing med offentlige midler. Koordinert opptak – hvor kommunen bestemmer mer - vil begrense insentivene til slik sløsing.

Storberget-utvalget foreslo videre at pensjonstilskudd skal gis etter kostnadsdekning - og ikke som nå - som sjablongtilskudd. LO mener det haster og at kostnadsdekning må innføres raskt. Det er selvsagt viktig for å unngå at tilskudd som er ment å brukes til de ansattes pensjon, benyttes til andre formål. Men det er ikke minst viktig for å unngå at systemet gir insentiver til å spare inn på pensjonsutgiftene. Hvis barnehagen uansett pensjonsordning kun får dekket de reelle utgiftene til pensjon, er det ingenting å spare på å bytte til en dårligere pensjonsordning for de ansatte.

Eiendom og kapitaltilskudd

LO har merket seg medieomtalen av at mange barnehageeiendommer er solgt til utenlandske investeringsfond. For eksempel solgte eierne av de to kjedene Læringsverkstedet og Trygge Barnehager i 2020-2021 eiendommer for til sammen 9 milliarder kroner. Salgssummen har ikke – som man kanskje skulle tro, siden dette er offentlig finansierte eiendommer - tilfalt barnehagen. I stedet er pengene sluset inn i «eierselskaper», som ikke har noe å gjøre med driften av barnehagen. Barnehagene sitter likevel igjen med en tung forpliktelse overfor kjøperen av eiendommene, nemlig plikten til å betale høy husleie i mange år fremover. LO vil oppfordre regjeringen til å undersøke om organiseringen av - og vilkårene ved - disse transaksjonene med salg av eiendommer, er i strid med barnehageloven eller annen lovgivning.

Videre mener vi at kapitaltilskuddet – som er ment å dekke kostnader til lokaler enten de eies eller leies – også fremover må gjenspeile at eiendommene allerede er helt eller delvis betalt av det offentlige. Kapitaltilskuddet bør derfor ikke oppjusteres i henhold til nivået på de inngåtte leieavtalene.

Oppsummering

LO vil også peke på at det er et paradoks at vi nå er i en situasjon hvor private aktører gis stor styring over barnehagesektoren, mens man i skolesektoren – gjennom den nye privatskoleloven - strammer betydelig inn på privates innflytelse over utviklingen av sektoren. Begrunnelsen er styrking av fellesskolen og at det ikke er behov for private profilskoler. De samme argumenter kunne man brukt for å svekke de private aktørenes styring av barnehagesektoren.

Oppsummert mener LO at de foreslåtte endringene er viktige skritt i riktig retning, men vi er fortsatt ikke i mål. Når barnehageeiendommer selges for milliarder er det på tide å gjøre store endringer i tilskuddene til denne sektoren. De private barnehagene er finansiert av fellesskapet og foreldre, og er ment til å sikre barnehager med høy kvalitet, ikke gi skyhøye inntekter til eiere og internasjonale investeringsfond.  

• Pensjonstilskudd skal dekkes etter kostnad, ikke sjablong som nå.  

• Det er også nødvendig å stille kommunene i stand til å fordele barn til offentlige barnehager. Det vil si at kommunen skal koordinere opptaket og fordele den samlede etterspørselen etter barnehageplasser på hhv kommunale og private barnehager etter lokale behov og preferanser. Kommunene må også sikres muligheten til å stille krav før tildeling av tilskudd og økt styring over barnehagestrukturen.
• LO mener at kapitaltilskuddet bør hensynta at eiendommene allerede helt eller delvis er betalt av fellesskapet.