HØRINGSINNSPILL Meld. St. 9 (2021-2022) Statens Pensjonsfond 2022

Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 9 (2021-2022) Statens Pensjonsfond 2022.  

Langsiktig netto nullmål i 2050

Klimafeltet i finansbransjen utvikler seg i raskt tempo. En rekke investorer anerkjenner at å omstille økonomien i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål ikke bare er moralsk riktig, men også mest hensiktsmessige av finansielle hensyn. Vi er derfor glade for at Finansdepartementet legger opp til at fondet skal være verdensledende innen ansvarlig forvaltning og håndtering av klimarisiko, og at det skal styres etter et langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet er investert i. Denne ambisjonen er også i tråd med Ekspertgruppens tilrådning. Det er veldig bra at Stortingsmeldingen inkluderer rapporteringskrav for håndtering av klimarisiko i mandatet, og at disse skal basere seg på ledende internasjonale standarder. Det er også bra at det legges opp til at Norges Bank i sin rapportering skal legge sektorvise referansebaner til grunn.

Framtiden i våre hender er imidlertid kritisk til at klimamålene er foreslått å nås uten konkrete tidsmål, delmål og uten at det gjøres strategiske endringer i måten fondet investerer sine midler.

Delmål og rapportering

I tråd med Parisavtalens artikkel om å justere kapitalstrømmer til omstillingen mot lavutslippssamfunnet, har en lang rekke banker og finanshus erklært at de jobber for netto nullutslipp. Sammenslutningen Net Zero Asset Managers Initiative omfatter til sammen om lag 1/3 av global forvaltningskapital. De fleste har satt seg delmål for 2030 og mange for 2025, herunder norske KLP, DNB og Nordea. Ekspertutvalget for klimarisiko for SPU anbefalte også slike delmål. Uten delmål vil verken forvalter, eier eller offentligheten vite om fondet er på vei mot nullutslipp. Delmål er sentrale styringsverktøy.

For at det skal være mulig å måle framdrift på klimajusteringen av porteføljen, mener Framtiden i våre hender at det bør settes jevnlige delmål fra 2025, slik at Stortinget som eier av fondet kan følge med på utviklingen og vurdere om fondet når Parisavtalens mål om netto nullutslipp i 2050.

Åpenhet og rapportering er grunnleggende aspekter av implementeringen. Vi er derfor glade for at det legges opp til rapporteringskrav for håndtering av klimarisiko i mandatet og at rapporteringen skal basere seg på ledende internasjonale standarder. Et rapporteringsverktøy kan følge modell av en såkalt Paris Alignment score (0-100 %), som raskt gir eier og offentligheten et innblikk i fremdrift i omstillingen mot delmålene. Bestepraksis inkluderer åpenhet om kortsiktige delmål og hvilke vitenskapelige scenarioer eller referansebaner som legges til grunn for måling og målsetting. Måloppnåelse på sektornivå og danner grunnlag for helhetlig Paris Alignment score eller klimajustering.

Verktøy for håndtering av klimarisiko

Vi leser i meldingen at det ikke realistisk å forvente at selskapene i en bredt investert portefølje er på vei mot netto nullutslipp, om verden generelt ikke er på vei mot netto nullutslipp. Regjeringen legger til grunn at markedet er velfungerende og at karbonutslipp ikke er systematisk feilpriset. Vi kunne ikke vært mer uenige, og en slik tilnærming er ikke bestepraksis for håndtering av klimarisiko.

Den sjette delrapporten fra FNs klimapanel som nylig ble publisert viste tydelig at karbonutslipp er feilpriset. Tross mangfoldige år med alarm om behov for omstilling, har ikke markedet vist i nærheten av det tempoet vi trenger. Som understreket under Klimatoppmøtet i 2021, spiller finansbransjen en avgjørende rolle i klimaomstillingen, fordi verdens kapital må allokeres til selskaper som evner å omstille seg.

Skancke-utvalget anbefaler at Stortinget fastsetter krav som sikrer utvikling og deling av innsikt, og etablering av gode standarder for identifikasjon, styring og rapportering av klimarisiko. Det er i fondets egeninteresse at klimarisiko håndteres på en god måte, slik at denne risikoen ikke bidrar til å undergrave den verdiskapingen som over tid er grunnlag for fondets avkastning. SPU er bundet av en referanseindeks som gjenspeiler sammensetningen og verdiutviklingen i markedet. Dagens referanseindeks gjenspeiler et marked som bidrar til oppvarming over 1,5-gradersmålet. Skal Oljefondet bli verdensledende på håndtering av klimarisiko, slik Stortingsmeldingen legger opp til, må dette også gjenspeiles i en klimajustert referanseindeks.

Framtiden i våre hender mener Finansdepartementet bør utrede og utvikle verktøy som gjør SPU i stand til å nå målet om netto nullutslipp. Vi anbefaler derfor Stortinget å blant annet vurdere en klimajustert referanseindeks som et strategisk verktøy for håndtering av klimarisiko.

Vi mener stortinget bør:

• Vedta et overordnet langsiktig mål i fondets mandat om netto nullutslipp av klimagasser fra selskapene fondet er investert i innen 2050
• Fastsette konkrete delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, og Norges Bank bes rapportere på dette
• Be Finansdepartementet utrede og utvikle verktøy som gjør Oljefondet i stand til å nå målet om netto nullutslipp, blant annet en klimajustert referanseindeks

 

På vegne av Framtiden i våre hender,

Anja Bakken Riise, Leder

Kontakt:

Åsa Paaske Gulbrandsen, Politisk rådgiver

aasa@framtiden.no / 48007292