Høringsnotat fra Fagforbundet - Representantforslag om profittfrie barnehager, dokument 8:14 S (2021–2022)

Til Utdannings- og forskningskomiteen

Høringsnotat fra Fagforbundet - Representantforslag om profittfrie barnehager, dokument 8:14 S (2021–2022)

Fagforbundet er Norges største fagforening med nær 400 000 medlemmer hvor 200 000 jobber i kommunal sektor. Vi har 18 000 tillitsvalgte og er representert i alle landets kommuner. Mange av våre medlemmer jobber i en barnehage. Privat eller kommunal.

Det er positivt at både regjeringsplattformen, budsjettavtalen og representantforslagene legger opp til å støtte Storberget - utvalgets flertall. Fagforbundet sammen med KS, Virke, Utdanningsforbundet og utvalgets leder Knut Storberget fant der frem til et helhetlig flertallsforslag.

Dagens situasjon med full barnehagedekning krever et annet regelverk enn det som har vært i en oppbyggingsfase.  Mange av tiltakene er allerede er godt utredet for barnehageområdet. Det er derfor viktig at helt nødvendige endringer i barnehagesektoren blir prioritert og gjennomført.

Dagens regelverk gir et demokratisk underskudd i kommunenes styring av sitt eget ansvarsområde.  

Regelverket er sentralt utformet og overlater lite styring med sektoren til det lokale selvstyre. Det sentrale lovverket bestemmer både tjenestens innhold og nivået på finansiering.

Kommunen må derfor få en reell mulighet til å styre lovpålagte barnehagetjenester. I dag er det ikke symmetri mellom rettigheter og plikter for private barnehager, og kommunene har få muligheter til å gjøre satsinger ut fra lokale prioriteringer.

For å oppnå økt kommunalt handlingsrom må muligheten til lokale forskrifter vurderes, og derigjennom gi kommunen mulighet til å velge finansieringsform selv. Kommunene må få mulighet til å stille vilkår samt styre og planlegge sin barnehagekapasitet.

Storberget-utvalgets flertall viser til lovforslaget fra kunnskapsdepartementet i Ot. Prop. nr. 57 (2007-2008) der ble forslått at lokale forskrifter blant annet skulle inneholde bestemmelser om overkompensasjon og eventuell tilbakebetaling av dette. En lokale forskrifter kan derfor gi mulighet for å regulere forholdet til profitt og samt å prioritere ideelle barnehager.

Gjennom flere rapporter er det dokumentert at det i dag er for lite innsyn og kontroll med private barnehager. Dagens løsninger er ikke tilstrekkelig. Samtidig må et områder som baserer sin virksomhet på offentlige midler og foreldrebetaling ha en høy grad av åpenhet om sin virksomhet, også økonomiske forhold. Fagforbundet har gjennom flere høringer fremmet behovet for at private barnehager må organiseres som selvstendige rettssubjekter. Dette er en grunnleggende forutsetning for tilsyn og kontroll. En innføring vil gi økte kostander til en andel av de private barnehagene, men dette veies opp av de samfunnsøkonomiske fordelene med endringene.

Fagforbundet mener det er vesentlig med innføring av selvstendig rettssubjekt og forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt.

Flertallsforslaget i Storberget – utvalget har ikke foreslått endringer i forhold til regelverk for profittfri barnehagedrift. Årsakene er at det er mange forhold før «bunnlinja» som må reguleres, for at et profittforbud skal nå sin intensjon. Reguleringer som sikrer ansattes muligheter for kompetanseheving og videreutdanning, at det er nok ansatte til stede hele dagen og forhold rundt utgifter til lokaler er eksempler.

Forslagene fra Storberget - utvalget vil i sum gi mindre midler til overskudd i den enkelte barnehage, samtidig som det erkjennes at det er behov en begrenset størrelse med midler til uforutsette hendelser.

Fagforbundet har i sin vurdering lagt vekt på at et profittforbud vil kunne gi flere midlertidige stillinger. Dette begrunnes med at en høy andel av utgiftene i barnehager er lønn og pensjon. Innenfor barnehageområdet utgjør personalutgifter +/- 75 prosent. Det er derfor her det må spares dersom det inntreffer forhold som må løses på kort sikt og som har økonomiske konsekvenser.  Derfor er det sannsynlig med økt antall midlertidige stillinger, og at vikariater og unnlatelse av vikarbruk blir den økonomiske bufferen.

Et profittforbud vil også kunne medføre færre langsiktige satsinger, som videreutdanning og opplæring eller tiltak i forbindelse med sykefravær. En økonomisk forpliktelse for et flerårig tiltak vil kunne bli krevende eller ikke igangsatt da det ikke er økonomisk buffer for uforutsette hendelser.

Forbud mot positivt årsresultat kan medføre et insitament til å benytte alle midler i tilskuddsåret, kan være kostnadsdrivende på flere utgiftsposter og påfører kostnader til konsern som ikke er reelle.

Samtidig kan det føre til økt fare for ustabilitet i driften gjennom liten eller ingen mulighet for å bygge en reservekapital til uforutsette hendelser, økt antall midlertidige stillinger, færre langsiktige satsinger og kortsiktighet på flere områder 

Fagforbundet mener derfor at før et profittforbud vurderes må andre reguleringer iverksettes.  Vi vurderer at et profittforbud uten forutgående reguleringer, krav og vilkår, vil kunne ramme våre medlemmer.

Private barnehager må få tilført tilstrekkelig med midler til at det er mulig å gi gode pensjonsordninger. Det er fortsatt mange private barnehager som ikke har ordninger som tilsvarer kommunal pensjon. En finansiering av pensjon som gir et insitament til å fremforhandle gode pensjonsavtaler er derfor vesentlig.

Derfor mener Fagforbundet at pensjon etter regning / kostnadsdekning er den ordning som vil gi det mest korrekte tilskuddet, og som også sikrer at midler gitt til formålet blir brukt til formålet. Samtidig er dette en lite byråkratiske og forutsigbar ordning.

Fagforbundet ser frem til at det iverksettes en utredning med mål om forslag til hvordan kommunene kan gis forkjøpsrett når private barnehager skal avvikles eller selges. En slik ordning vil gjøre det mulig for kommunene å sikre sitt lovpålagte ansvar for full barnehagedekning samt sikre de ansattes arbeidsplasser og kontinuitet for barn og foreldre.

Fagforbundet ser med bekymring på utviklingen i eierskap av barnehagebygg, og hvor en stor andel av disse allerede er skilt ut fra driften av barnehagen. Eierskapet ansees nå i større gard som et eget forretningsområde. Dette til tross for at det er offentlig midler som har finansiert bygningsmassen i utgangspunktet.

Analyser gjort av Telemarkforskings viser at barnehager som leier lokaler har høyere kostnader enn barnehager som eier sine egne lokaler. Det er derfor behov for en regulering av kostnader til eiendom, slik at midler går til barna og ikke til bygningens eiere.

På denne bakgrunn mener Fagforbundet det haster med å få på plass en ordning med forkjøpsrett og en regulering av eiendomskostnader.