Statsbudsjettet 2022 mangler satsing på innovasjon innen kreftbehandling

Oslo Cancer Cluster takker for at vi får gi innspill til Helse- og omsorgskomiteen om Statsbudsjettet 2022. Umiddelbart savner vi en større satsing på innovasjon innen helse generelt og kreft spesielt i budsjettet. I årene som kommer vil kreft bli en enda mer vanlig sykdom som flere må leve med, fordi flere vil overleve kreft med stadig bedre og mer presis kreftbehandling (presisjonsmedisin). Dette fordrer mer satsing på innovasjon for å finne gode løsninger for kreftpasienter.

Lite konkret om helsenæringen

Oslo Cancer Cluster registrerer at den forrige regjeringen i budsjettforslaget skriver at den følger opp Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester, samtidig som det står lite konkret om kliniske studier og samarbeid med legemiddelindustrien. Oslo Cancer Cluster etterlyser derfor stadig en konkretisering av hvordan Helsenæringsmeldingen skal følges opp.  

En konkret oppfølging er å øke kapasiteten til testsentre. Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech og Norwegian Smart Care Cluster leverte kunnskapsgrunnlaget for en nasjonal Helsekatapult i SIVAs katapultprogram høsten 2019 som et forprosjekt, men Nærings- og fiskeridepartementet kuttet bevilgninger til katapultprogrammet i 2021, og dermed ble ingen nye katapulter utlyst. Det samme ser ut til å gjelde i budsjettet for 2022. Dette er det motsatte av å satse på helsenæring. Katapultordningen har vist sin verdi gjennom de fem eksisterende katapultsentrene vi har i Norge. En ny Helsekatapult vil hjelpe industriutviklingen i hele verdikjeden innen helse, gi bedriftene nødvendige testsentre, og øke samarbeidet innen helse i Norge med de tre helseklyngene som felles drivkraft.

Offentlig-privat samarbeid i helse

Statsbudsjettet foreslår å sette av 204,2 millioner kroner til å styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. Vi mener at det er bra at digital samhandling får midler og oppmerksomhet, men at området innovasjon og samarbeid minst er like viktig for pasientenes behandlingstilbud, og at det er uforståelig at dette ikke prioriteres. For å legge til rette for å få bedre og livsviktig presisjonsmedisin inn i behandlingstilbudet til norske pasienter, må det satses mer på å gjøre innovasjon og samarbeid mellom offentlige og private aktører til en naturlig del av det norske helsevesenet. Derfor er det beklagelig at budsjettforslaget ikke legger mer til rette for offentlig-privat samarbeid innen helse, og at det ikke er noen omfordeling eller ny satsing på innovasjon og næringsutvikling på helseområdet.

Digitalisering og samarbeid i helse

Statsbudsjettet legger til grunn at digitalisering og teknologi «er en forutsetning for å realisere pasientens helse- og omsorgstjeneste, sikre et sammenhengende tjenestetilbud og for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten.» Det er vi enig i, men det må betydelig større initiativ til fra det offentlige for å få en god nok forutsetning. For eksempel er norske helsedata i dag så lite attraktive og vanskelige å få tilgang på at antall kliniske studier synker og helsedataprogrammet sliter med å finne en finansieringsmodell. Få globale selskaper tar kampen mot det norske byråkratiet, det er enklere å gå til våre naboland. Finland og Danmark legger aktivt til rette for internasjonal deling og firmaers bruk av helsedata. De har forstått at helsedata vil revolusjonere innovasjon i helse, og dette skjer hverken i nasjonale eller private vakuum, det dreier seg om globalt samarbeid. I England jobber National Health Service aktivt med å dele nasjonale helsedata med globale firmaer. Helsedata er en viktig del av norsk forskning innen helse, og innen norsk helsenæring, og Norge sakker etter våre naboland.

EU satser på kreftforskning – gjør Norge?

Oslo Cancer Cluster vil til sist trekke fram EUs satsing på kreftforskning og -innovasjon, EUs Cancer Mission, som en gylden mulighet til å gi norske pasienter et fortrinn i utvikling og innføring av ny kreftbehandling. 40 milliarder kroner går til EUs Beating Cancer Plan. De store europeiske landene posisjonerer seg nå for pengesekken i forskningsprogrammet Horizon Europe. I land etter land styrkes organisasjoner, og initiativer startes for å sikre relevans. Norge har mye å bidra med, men viser foreløpig ikke noe initiativ mot EU. Dette må vi endre. Hvordan? Vi foreslår konkrete tiltak i vårt innspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning fra tidligere i høst (se lenke).

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-for-neste-langtidsplan-for-forskning-og-hoyere-utdanning/id2847923/?uid=6274a45b-93e9-4f2f-8d60-4ac6c46da018

Vi etterlyser kort og godt en klarere satsing på kreftinnovasjon i tråd med mulighetene som nå ligger i EU. Dette vil virke positivt for pasientbehandling, norsk kreftforskning og for utvikling av norsk helsenæring basert på denne forskningen.

Vennlig hilsen,

Ketil Widerberg
Daglig leder, Oslo Cancer Cluster