Høringsinnspill fra Norske Trevarer

Høring energikomiteen

Norske Trevarer representerer nærmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som lager innredning i tre. Vi har 4500 dyktige medarbeidere, 9,2 milliarder i omsetning og 170 lærlinger.

Overgangen til det grønne samfunnet krever mye elektrisk kraft.  Energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen er svært viktig for å sikre nødvendig tilgang på elektrisk kraft, og det må skje nå.

Den forrige regjeringen hadde et mål om å spare 10 TWH gjennom energieffektiviseringstiltak, men kom aldri til gjennomføringen av målet. Den nye regjeringen har i regjeringserklæringen uttrykt at de vil «stimulere til mer energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av byggematerialer i byggeprosesser» og det er bra. Norske Trevarer har sammen med 21 miljø-, forbruker-, arbeidstaker- og bransjeorganisasjoner gitt innspill til hvordan vi kan skape energisparing i boliger og bygg.

I Årsrapport 2020 for Enova står det at de skal «tilby ei rettsbasert ordning for enøktiltak i hushald. Ordninga skal vere knytt til skattesystemet, slik at brukarar også kan velje å få utbetalt støtta som ein del av det årlege skatteoppgjeret. Enova skal årleg stille til disposisjon minimum 250 mill. kroner til denne ordninga.» Men, Enova har gjennom den rettsbaserte ordninga Enovatilskotet kun støttet norske boliger med 158 mill. kroner til over 9 000 energitiltak i 2020.  

Strømregningene har eksplodert de siste ukene og månedene. Å skifte ut vinduer er kanskje den mest effektive måten å spare strøm på da vinduer står for opp til 40 prosent av varmetapet i bygninger.

I Norge kan vi spare vanvittig med strøm rett og slett ved å skifte ut eller restaurere vinduer i gamle bygg, men det er dessverre svært lav kompetanse om hvilke egenskaper et vindu bør ha for å få best mulig effekt. Det ble solgt 1,2 millioner vinduer i 2020 hvor ca 70 – 80 prosent går til rehabiliteringsmarkedet. Enn så lenge har vi ingen krav til energieffektive tiltak i den bestående bygningsmassen, og folk flest velger derfor å bytte ut vinduer uten å stille krav om at de skal være energieffektive.

Danmark har verdens mest ambisiøse mål for klima. De skal redusere CO2-utslipp med 70 prosent innen 2030 og være energinøytral senest i 2050. Derfor har myndighetene og bransjen i Danmark gått sammen om å utvikle verdens strengeste energikrav til vinduer, som innebærer en storstilt utskiftning av gamle vinduer.  

Regnestykket i Danmark var enkelt: Hele 40 prosent av det totale energiforbruket går til bygninger, og en stor del av energibruken kommer fra dårlig isolerte vinduer. Målt i CO2-utslipp kan opptil 1 tonn CO2 spares per dag hvis gamle vinduer byttes ut med nye. For de fleste huseiere vil et vindusbytte dessuten innebære en betydelig reduksjon i boligens energikostnader. Beregninger viser at opptil 100 prosent av investeringen i nye vinduer kommer tilbake på salgsprisen på boligen. Den danske vindusbransjen har forpliktet seg til å forbedre vinduenes energimessige yteevne med 75 prosent på 10 år, som svarer til energiklasse A. Myndighetene på sin side bidrar med 25-30 prosent tilskudd til utskiftning av vinduer basert på markedspris. 

I Norge trenger en halv million boliger bygget mellom 1945 og 1980 oppgradering. Vi har dermed potensiale for en massiv energisparing for private husholdninger også her til lands. Stortinget bør få på plass virkemidler som dulter folk til å få skifte vinduer. En slik støtte må ha en sosial profil for å sikre at også de med dårlig råd kan få mulighet til å ta del i energisparingen for samfunnet som sådan, men også for den enkelte sin strømregning. Støtteordningen må knyttes til et sett av kriterier for energisparing, for å sikre at de nye vinduene er energieffektive. 

Vi har mange dyktige og innovative glass- og vindusprodusenter i Norge som lager isolerglass og vinduer med god energibesparing og lang levetid, selv for alle utfordringene norsk klima bringer med seg. Å støtte opp under et storstilt vindusutskiftningstiltak vil redusere energibruk, medføre lavere strømregninger, ha lang varighet og være et viktig bidrag til reduksjon av CO2 utslipp.

Sammen med de 21 organisasjonene vi sendte et felles innspill sammen med etterlyser vi derfor at Enova får i oppdrag å støtte trinnvis energieffektivisering i alle typer bygg og anlegg. Ved å årlig bevilge 1 milliard kroner til en tilskuddsordning for energieffektivisering kan det årlig gi 500 GWh konfliktfri strøm. Etter fem år vil ordningen ha frigjort 2,5 TWh/år, nok strøm til 1 million elbiler (12.500 km/år, 0,2 kWh/km), eller mer enn doble mengden strøm vi bruker til drift av alle gatelys (455 GWh/år) og jernbaner og sporveisbaner (568 GWh/år) i Norge. Til sammenligning vil 1 milliard kroner i redusert elavgift (1,5 øre/kWh) bety ca. 240 kroner i redusert årlig strømregning for en gjennomsnittlig husholdning (16.000 kWh pr. år).