Energi Norges innspill til energi- og miljøkomiteen ifm. statsbudsjettet for 2022

Om Energi Norge

Energi Norge er den norske fornybarnæringens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Våre cirka 300 medlemsbedrifter står for nesten all kraftproduksjonen i Norge og sørger for daglige leveranser til cirka 90 prosent av landets strøm- og nettkunder. Energi Norges visjon er at Norge skal ta en global lederposisjon som verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Økt CO₂-avgift, redusert elavgift

Energi Norge mener det er riktig å øke CO₂-avgiften i tråd med det langsiktige målet om 2000 kr / tonn i 2030. En stabil opptrapping år for år gir nødvendig forutsigbarhet for husholdninger og næringsliv og er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale.

Reduksjonen i elavgift på 1,28 øre/kWh viser riktig retning, men med tanke på at elavgiften i dag er nesten 17 øre per kilowattime (eks. MVA) og har økt langt ut over prisstigningen de senere år, monner forslaget lite på strømregningen for en vanlig familie. Her er det rom for større kutt fra den nye regjeringen. Når det skal bli dyrere å bruke fossil energi, må det også bli rimeligere å bruke fornybar energi. Det er også viktig å minne om at CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt mye de siste årene, og dette slår varig inn i strømprisen. Dette bør kompenseres gjennom ytterligere kutt i elavgiften for å sikre en rettferdig klimaomstilling. På sikt bør elavgiften for vanlig forbruk reduseres til minimumssatsen.

Støtteordninger for utslippskutt og grønn konkurransekraft

Til nå har støtte til klimatiltak dreid seg om støtte til investeringer som ofte også har som konsekvens at driftskostnader blir lavere, f.eks. er det ofte tilfellet der elektromotorer erstatter diesel-/bensinmotorer eller gassturbiner. I årene fremover vil vi se mange tilfeller der klimatiltak vil være assosiert med periodevis eller varig høyere driftskostnader. I slike tilfeller bør differanse­kontrakter etableres som et virkemiddel. På noen områder haster det med å få på plass en slik mulighet, enten for å kunne gå foran med å utvikle eller ta i bruk ny teknologi (f.eks. ammoniakk­drevne skip eller hydrogen­produksjon) eller fordi norske bedrifter kan oppleve høyere kostnader enn konkurrenter i utlandet (f.eks. porselensproduksjon som bytter ut naturgass med biogass).

CO₂-fond for næringstransport

Energi Norge har sammen med NHO etterlyst et CO₂-fond for næringstransport, da denne sektoren ikke har nytte av det generelle momsfritaket for elbiler. Økte inntekter fra CO₂-avgiften bør gjøre det mulig for den nye regjeringen å etablere et slikt fond.  

Produksjonsavgift vindkraft

Den avgåtte regjeringen foreslår å innføre en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre/kWh.

Energi Norge er skuffet over at det foreslås en produksjonsavgift for eksisterende vindkraft­anlegg. Dette rammer grønne investeringer som er gjennomført i tillit til stabile rammevilkår. NHO- og LO-organisasjonenes energi- og industripolitiske plattform vektlegger langsiktige og forutsigbare rammevilkår for å sikre fremtidige investeringer i ny kraftproduksjon. Avgifter som innføres for eksisterende anlegg gir regulatorisk usikkerhet og vil kunne bremse investeringer i fornybar energi fremover. Mange vindkraftverk har låst inntektene inn i langsiktige kraftsalgsavtaler med kraftforedlende industri. At disse retroaktivt omfattes av avgiften påvirker viljen til å inngå slike avtaler i fremtiden negativt.

Det er imidlertid bred enighet om at økt lokal kompensasjon for landbasert vindkraft er viktig for videre utvikling av næringen. Det er også enighet blant kommunesektoren og vindkraftnæringen om at dette best oppnås gjennom den følgende todelte modellen:

• Naturressursskatt for vindkraft for alle anlegg, utenom inntektsutjevningen for kommunene, etter modell fra vannkraften, dvs. at naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone i utlignet selskapsskatt. Det blir da i hovedsak en omfordeling mellom staten og vertskommunene.
• Konsesjonsavgift som hjemles i energiloven og nedfelles i konsesjonsvilkårene for nye vindkraftprosjekter, og ved forlengelse av konsesjon for eksisterende anlegg. Dette vil gi forutsigbare rammevilkår for investorene.

Vindkraft på land vil være en viktig bidragsyter til økt fornybar kraftproduksjon, som vi trenger for å bygge ny, grønn industri og nå våre klimamål. Energi Norge anbefaler at Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en modell for lokal kompensasjon etter ovennevnte prinsipper, slik både kommunesektoren og kraftbransjen har bedt om.

Hvis det likevel skal innføres en produksjonsavgift er det positivt at den baseres på faktisk produksjon (kWh) framfor installert effekt (MW). Det understøtter samarbeid i anleggets levetid med basis i interessefellesskapet mellom vindkraftaktør og lokal vertskommune, når anlegget først står der.

Samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling av norske havvindressurser

Norske havvindressurser vil på sikt representere et stort bidrag både til å kutte klimagassutslipp og til å utvikle en ny, norsk industri med stor verdiskaping. Det er viktig at havvindnæringen blir lønnsom både for samfunnet og investorer, og markedsadgang til Europa er avgjørende for å realisere dette. Utviklingen må skje på kommersielle vilkår uten subsidier og særskatter, og tilknytning til flere lands markeder gjennom hybride kabler er nødvendig for å sikre lønnsomhet, slik både Statnett og havvindselskapene har presisert. Det er viktig at kundene på land skjermes for nettkostnadene fra et hybrid Nordsjønett.

Saksbehandlingskapasitet i NVE og OED

Det er behov for en betydelig økning i saksbehandlingskapasitet i NVE og OED. 15 millioner kroner til NVE er ikke tilstrekkelig. Viktigheten av dette understrekes blant annet av politisk enighet om grønn industrisatsning og medfølgende behov for utvikling innen nett og kraft­produksjon og store ambisjoner innen havvind på norsk sokkel.

Siva og utvikling av tomter for kraftkrevende industri

Solberg-regjeringen svekker Siva i sitt budsjettforslag. Energi Norge m.fl. har foreslått at Siva brukes til å utvikle industritomter egnet for kraftforedlende industri, ikke minst ved at Siva forskutterer rollen som nettkunde og forbereder tomter slik at ledetiden for industribedrifter og medfølgende risiko reduseres. Hurdalsplattformen støtter dette forslaget. Vi mener Siva dermed burde styrkes.