Norge trenger et robust landbruk

I Geno er vi så heldige å være eid av nesten 8000 engasjerte og dyktige melkebønder. Vårt avanserte avlssystem har vært teknologi og forskningsdrevet i mange tiår. Det gode avlsarbeidet har vært mulig gjennom et tett samarbeid mellom bøndene og oss, og det har gjort oss internasjonalt konkurransedyktige. Uten et aktivt og levedyktig landbruk hadde det ikke vært mulig for Geno å lykkes, og uten et robust landbruk også i fremtiden vil det ikke være mulig å videreutvikle Norsk Rødt Fe som verdensledende innenfor storfe genetikk. Gode rammebetingelser for landbruket er dermed svært viktig.

Konsumentene er opptatt av bærekraftig matproduksjon, god dyrevelferd og sunn mat. Denne trenden er sterk og den er global. Aktørene i verdikjeden i norsk landbruk kan levere på det konsumentene vil ha, men da må rammebetingelsene for å kunne drive landbruk legges til rette. Det ligger mye kompetanse, hardt arbeid og stor kapitalinnsats i å produsere mat i Norge. Gjennom flere 10 år har søknadene til Innovasjon Norge om investeringsstøtte til nødvendige investeringer for å kunne drive matproduksjon vært mange ganger større enn det har vært økonomiske rammer til fra staten. Innenfor melkeproduksjonen ser vi at bevilgningen til løsdrift og driftstilskuddet ikke prioriteres godt nok i tilbudet fra staten. Dette medfører at særlig de mindre melkebrukene kan bli borte. Det vil ikke bare ramme vår evne til verdiskaping og arbeidsplasser, men arealer vil gro igjen og det blir mindre levende og aktive bygder. Et tap for hele samfunnet.

Det unike med Norge er at vi kan være et testbed for å ta frem nye internasjonalt konkurransedyktige klimaløsninger gjennom et tett samarbeid mellom teknologileverandører og pilotkunder/bønder i Norge. Vi har et stort behov for å erstatte eksport av olje og gass, med bærekraftige løsninger på globale utfordringer. Vi har god dyrehelse, lavt antibiotika forbruk og høy dyrevelferd. Vi har godt råvaregrunnlag og komplette verdikjeder over hele landet. Dette gjør at vi kan være troverdige partnere for kunder internasjonalt. Vi håper Stortinget kan legge verdiskaping og ringvirkninger som et utgangspunkt for fremtidige muligheter, og gjennom det investere i landbruket slik at vi kan høste av nye bedrifter, innovasjon og eksportvekst. Til glede for hele samfunnet.

Flere utredninger de siste årene peker på et stort potensial for verdiskaping fra bioøkonomien, NMBU sin rapport om biobasert verdiskaping -fremtidsperspektiver fra desember 2019 sier:

«De fire verdikjedene (1) omdanning av skogbasert biomasse til biodrivstoff, (2) bioraffinering av bioressurser til mikrobiell mat og fôr, (3) presisjonsavl basert på genetisk forskning og (4) utvikling av robotbasert produksjonsteknologi kan samlet bidra til betydelig økt omsetning i norsk bioøkonomi frem mot 2050, med brutto verdiskaping på 40 milliarder kroner. For å lykkes med verdiskapingen fra disse verdikjedene og teknologiområdene vil det være nødvendig med en helhetlig politikk med forutsigbare rammevilkår, investeringer rettet mot hele produksjonskjeden, risikovillig kapital til unge bedrifter i vekst, økt kompetanse innenfor innovasjon og entreprenørskap, prosjektledelse og forretningsutvikling, og internasjonalt samarbeid. Næringene som beskrives kan bidra til å oppnå klima- og bærekraftsmålene».

NHO sin rapport om Bioøkonomien fra 2016 peker på det samme;

«NHOs bioøkonomipanel mener at mulighetsrommet for bioøkonomien må sees i sammenheng med megatrender i samfunnet. En nødvendig overgang fra en «bruk-og-kast» økonomi til en gjenbruksøkonomi med redusert klimaspor har startet. Lavere energiforbruk og bedre utnyttelse av alt, med andre ord en mer sirkulær økonomi, er avgjørende for økt velferd til en stadig økende befolkning. Panelet peker på at fire bærende prinsipper må legges til grunn, hvor utvikling av bioøkonomien i Norge avhenger av at en opprettholder og videreutvikler eksisterende aktiviteter innen jordbruk, skogbruk, fiske og, havbruk samt industri.

Norge har noen komparative fortrinn for å lykkes med å ta ut større verdiskaping innenfor bioøkonomien. Vi har høy kompetanse i bedriftene og i forskningsinstitusjonene, og vi er langt fremme på teknologi. Vi har i Norge en god kultur for samarbeid, noe som stimulerer til innovasjon og nyskaping og vi har et velfungerende virkemiddelapparat.

Vårt klare råd til næringskomiteen er derfor å investere mer i landbruket – det vil lønne seg

  1. Etabler et 13 årig investeringsprogram for investeringer innenfor melkeproduksjonen, gjennom utvidelse av de årlige investeringsrammene innenfor IBU midlene til Innovasjon Norge med kr 600 millioner kroner ekstra i 13 år.
  2. Sikre en inntektsopptrapping for bonden som gjør at flere forbli i næringen, og Norge kan ta ut det store verdiskapingspotensialet som ligger innenfor Bioøkonomien.

 

 

Med vennlig hilsen

Kristin Malonæs

Administrerende direktør

Geno SA