Høringsinnspill fra OECD-kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv

Høring: Videokonferansehøring: Prop. 150 L (2020-2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
Innspillsdato: 22.04.2021

Åpenhetslov et viktig bidrag i arbeidet for sikre at næringslivet opptrer ansvarlig

Norges OECD kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har som mandat å blant annet gjøre OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper kjent, svare på henvendelser fra næringslivet, arbeidstakerorganisasjoner, sivilt samfunn og andre interessenter, og behandle og bidra til å løse enkeltsaker om etterlevelse av OECDs retningslinjer. 

Kontaktpunktet viser til vårt høringsinnspill til Etikkinformasjonsutvalgets rapport: https://www.regjeringen.no/contentassets/6409479d5eff4fb08b015ca934d60879/oecd.pdf?uid=OECD

Viktig lovforslag på veien mot et ansvarlig næringsliv

Norges OECD kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv ønsker forslaget til åpenhetslov velkommen. Kontaktpunktet mener at loven bør vedtas, og har noen innspill til forbedringer. Forslaget til åpenhetslov med krav til aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikter vil etter Kontaktpunktets syn være et viktig bidrag i arbeidet for sikre at næringslivet opptrer ansvarlig. 

Kontaktpunktet er fornøyd med at kjernen i lovforslaget er at større virksomheter pålegges å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og følger trinnene i OECDs retningslinjer og veiledning.

Undersøkelse avdekker mangler i næringslivet

Proposisjonen viser til Kontaktpunktets undersøkelse av 600 ledere i norske bedrifter i 2020. 

http://www.responsiblebusiness.no/nyheter/kontaktpunktets-undersokelse-om-ansvarlig-naeringsliv

Undersøkelsen viste at det er lav kjennskap til OECDs retningslinjer. Bare 7 prosent har satt seg litt inn i retningslinjene og 2 prosent kjenner dem godt. Under halvparten av bedriftene gjør aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden. Bedriftene uttrykte også behov for veiledning. Undersøkelsen viser at ikke-bindende retningslinjer ikke har bidratt tilstrekkelig til norske selskapers etterlevelse av OECDs retningslinjer og myndighetenes forventninger om å gjøre aktsomhetsvurderinger, og at  forpliktende lovgivning må til.

 Kommentarer til lovforslaget

  • Det er positivt at forslaget tar utgangspunkt i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og at det henvises til disse i lovteksten. Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger er i samsvar med OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
  • Vi er positive til at loven også omfatter virksomheter i Norge som tilbyr varer og tjenester i utlandet. Kontaktpunktet er videre tilfreds med at forretningspartnere er inkludert i plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger. Sammen med virksomheters leverandørkjeder, vil dette være i samsvar med definisjonen av forretningsforbindelser i OECDs retningslinjer.
  • Proposisjonen understreker at åpenhetsloven ikke må tolkes som et signal om en snevrere forventning knyttet til OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. Kontaktpunktet slutter seg til dette, og mener at loven vil kunne bidra til bedre etterlevelse hos alle virksomheter av de internasjonale standardene for ansvarlig næringsliv.
  • OECDs retningslinjer gjelder alle flernasjonale virksomheter uavhengig av størrelse. Kontaktpunktet noterer at departementet ikke foreslår plikter for mindre virksomheter. I en overgang fra forventninger til lovpålagte krav, kan Kontaktpunktet se at det kan fremstå som mer gjennomførbart for større virksomheter å innfri plikten til aktsomhetsvurderinger.
  • Likevel mener Kontaktpunktet at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger på sikt bør gjelde alle virksomheter. Dette vil også være i samsvar med annen relevant lovgivning som pålegger virksomheter plikter, som arbeidsmiljøloven med forskrifter.
  • Vi er positive til at virksomhetene skal identifisere og avdekke negativ påvirkning som gjør seg gjeldende innenfor og utenfor virksomheten, leverandørkjeden og forretningspartnere. Loven vil dermed ikke bare omfatte forholdet mellom arbeidsgiver og -taker, men også for eksempel påvirkning på urfolk og lokalbefolkning.
  • Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I tråd med den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILOs, begrepsbruk og agenda for anstendig arbeid («Decent Work»), mener Kontaktpunktet at begrepet anstendig arbeid bør brukes i lovteksten fremfor anstendige arbeidsforhold. Det er en styrke at loven eksplisitt omfatter levelønn.
  • Kontaktpunktet understreker at forventningene i OECDs retningslinjer om å utføre aktsomhetsvurderinger omfatter flere områder enn forslaget til åpenhetslov, blant annet miljøvern. En utvidelse av kravet til aktsomhetsvurderinger til å omfatte miljøpåvirkning vil derfor være i harmoni med OECDs retningslinjer, og det bør legges til rette for at dette blir neste steg i utviklingen av lovverket på dette området. EU-kommisjonen arbeider nå med forslag til regler om aktsomhetsvurderinger for både menneskerettigheter og miljø. En slik utvidelse vil dermed også være i tråd med mulig nytt regelverk i EU.
  • Kontaktpunktet understreket i sitt høringsinnspill at åpenhet om produksjonssteder var et sentralt element, jf. utvalgets forslag til § 6. Tilgang til informasjon om produksjonssteder er viktig for fagforeningers, organisasjoners og andres innsats for å etterprøve selskapers arbeid. Kontaktpunktet fastholder sitt standpunkt om at krav til åpenhet om produksjonssteder bør inn i loven, men anser det uansett som positivt at det legges opp til en evaluering av loven og at krav til åpenhet om produksjonssteder vil kunne innarbeides i lys av dette.
  • Vi mener det er viktig at det nå fremgår av lovteksten at aktsomhetsvurderinger innebærer å sørge for eller samarbeide om gjenoppretning og erstatning der det er påkrevd, og viser til Kontaktpunktets rolle som klageorgan og erfaring med behandling av enkeltsaker.

Behov for veiledning om aktsomhetsvurderinger m.v.

Kontaktpunktet viser til proposisjonens omtale av konsekvenser for det offentlige, og at oppgavene som legges til Forbrukertilsynet, krever at tilsynet opparbeider seg ny kompetanse. Det er derfor bra at regjeringen i proposisjonen gjør det klart at tilsynet vil bli tilført de nødvendige ressurser til å ivareta sine nye oppgaver. Kontaktpunktets erfaring med å veilede bedrifter i aktsomhetsvurderinger og  med å håndtere klagesaker mot norske selskaper viser at aktsomhetsvurderinger kan være komplekse og kan by på utfordringer blant annet når det gjelder å avdekke de faktiske forhold. Kontaktpunktet innehar, som det eneste uavhengige offentlige ekspertorganet, nødvendig fagkompetanse på dette området.

Et tett samarbeid mellom Forbrukertilsynet og OECD Kontaktpunktet blir viktig for å sikre god og enhetlig veiledning til næringslivet. Selv om Kontaktpunktet ikke tillegges nye oppgaver i forslaget, ser vi at næringslivet vil trenge støtte i sitt arbeid med å oppfylle lovens krav, jf. også ovenfor om undersøkelser som avdekker lav kunnskap i dag. Bistand til virksomhetene fra Kontaktpunktet om OECDs retningslinjer, samt veiledning og samarbeid med Forbrukertilsynet, vil etter vår vurdering medføre behov for mer ressurser.