Høringsinnspill til representantforslag 143 S (2020 – 2021)

Klimagassutslippene fra helsevesenet er betydelige, og må reduseres i takt med Norges vedtatte utslippsmål. Legenes klimaaksjon støtter forslaget om å be regjeringen utarbeide en klimaplan og et klimabudsjett for helsesektoren. Vi mener at følgende punkter er avgjørende for at en slik plan skal ha nok gjennomslagskraft: 

• Planen må være helhetlig, og omfatte både kommunale og spesialisthelsetjenester, samt klinisk virksomhet og andre aktører, i tillegg til infrastruktur i sykehusene.
• Planen må beskrive konkrete, målbare og ambisiøse utslippsmål.
• Planen må forholde seg til Norges internasjonale forpliktelser, og helsesektorens muligheter til å bidra til reduksjoner i klimagassutslipp utenfor landets grenser. 

En klimaplan er nødvendig 

Norge har som mål å redusere utslipp av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030, og å bli et tilnærmet nullutslippssamfunn innen 2050. Norge kan ikke nå disse målene uten at helsesektoren også reduserer sine utslipp. Representantforslaget påpeker også helsesektorens særskilte ansvar for å drive ikke-skadelig virksomhet. Klimaendringenes potensielle negative konsekvenser for helse er omfattende og veldokumenterte, og det vil være uetisk om helsesektoren ikke bidrar til å oppnå nasjonale og internasjonale klimamål. 

Dagens tilnærming til klima- og miljøarbeid i helsesektoren er rettet mot spesialisthelsetjenesten, og styres gjennom eierskapsmeldingen og foretaksmøtene. Helseforetakene er bedt om å redusere sitt klima- og miljøavtrykk, og å publisere en årlig nasjonal rapport om spesialisthelsetjenestens arbeid med ansvarlig virksomhet. 

Helseforetakene har tatt dette ansvaret på alvor, men uten en mer tydelig klimaplan uteblir de store resultatene. Det er utarbeidet et klimaregnskap for direkte utslipp for helseforetakene, som viser at disse økte med 7,7% fra 2018 til 2019. Utslippene fra 2020 tilsvarer 2018-nivået. Etter tre årlige rapporter foreligger heller ikke et forbruksbasert klimaregnskap for helsesektoren under ett. Dette er helt nødvendig for å kartlegge sektorens reelle klimaavtrykk.

Planen må være helhetlig 

Dagens tilnærming til klima- og miljøarbeid i helsesektoren er rettet mot spesialisthelsetjenesten, med fokus på driftsmessige forhold og infrastruktur. Arbeidet involverer i liten grad helsepersonell, som tar daglige beslutninger som påvirker forbruk og har kunnskap og erfaring om hva som er god og unødig bruk av ressurser. 

Helsesektorens klimagassutslipp stammer ikke kun fra drift og infrastruktur, men også i stor grad fra klinisk virksomhet. En rask utslippsreduksjon forutsetter at aktører utenfor sykehus bidrar, og at det inngås nye samarbeid på tvers av omsorgsnivåer. Med dagens tilnærming involveres hverken kommunene, pasienter og brukere, fagforeninger, utdanningsinstitusjoner eller helseforvaltningen på en systematisk måte. Deltakelse fra alle disse er nødvendig for å få en felles forståelse av utfordringene og finne løsninger som gir utslippsreduksjon. 

De neste tiårene vil helsevesenet stå under press fra flere kanter. Helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet skal sikres til en aldrende befolkning, samtidig med en ventet reduksjon i offentlige inntekter. Parallelt med dette skal klimagassutslipp reduseres. God innsats i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet og i primærhelsetjenesten vil redusere energiintensiv og kostbar utredning og behandling i sykehusene. Mange klimatiltak vil også bidra til god ressursutnyttelse og forebygging, og omvendt. Samtidig er det risiko for at satsinger på ett område kan ha utilsiktet negativ innvirkning på andre. En koordinert innsats på tvers av sektorens organisatoriske inndelinger må til for å skape framtidens bærekraftige helsevesen. 

Planen må beskrive konkrete, målbare og ambisiøse utslippsmål 

Det er i dag ingen konkrete mål for reduksjon av utslippene i sektoren, verken i tid eller omfang. Effektive utslippsreduksjoner forutsetter tallfestede mål. National Health Service i England har som mål å redusere utslipp de kontrollerer direkte med 80% innen 2028 til 2032. 

Forslagsstillerne skriver om et klimabudsjett at det «må inkludere utslipp fra drift, innkjøp, transport og bygg.» Men som klima- og miljøarbeidet i helseforetakene allerede har vist, så er innsats med drift og infrastruktur ikke nok for å få helsesektorens klimagassutslipp i null. Et klimabudsjett må også inkludere utslipp knyttet til kliniske aktiviteter, avfallshåndtering, matservering, med mere. 

Planen må forholde seg til Norges internasjonale forpliktelser 

Covid-19-pandemien har vist at alle land har felles sårbarhet for helsetrusler, og at myndigheter og befolkninger kan omstille seg raskt ved store trusler. Helsepersonell og helsesektoren har vært sentrale i responsen på pandemien, og bør nå ta en viktig rolle i arbeidet mot klimaendringer. 

Norge har bidratt mye til finansieringen av Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt arbeid med klimaendringer og helse, og har uttalt støtte til WHOs strategi om helse, miljø og klimaendringer. Ifølge denne strategien skal myndigheter, samfunn og individer tenke nytt om hvordan vi lever, arbeider, produserer, forbruker og styrer. Helsesektorens rolle må være som drivkraft i denne transformasjonen. Generaldirektør i WHO, Tedros Ghebreyesus, har sagt: "Places of healing should be leading the way, not contributing to the burden of disease."

 Norsk helsevesen er en stor innkjøper av medisinske varer fra utlandet, både medikamenter og utstyr. Statens legemiddelverk har brukt denne posisjonen effektivt til å presse ned legemiddelpriser. Gjennom skjerpede klima- og miljøkrav ved innkjøp, kan helsevesenet bidra til reduserte klimagassutslipp utover Norges grenser. Det nye europeiske helseprogrammet EU4Health skal fremme grønnere produksjonslinjer og bidra til utbredelsen av klimahandling i unionens politikk. Norge bør følge opp anbefalingene fra WHO og benytte mulighetene som ligger i samarbeid innen EU. 

Health Care Without Harm har beregnet at hvis helsesektoren var et land, ville dette landet hatt de 5. største utslippene i verden. Med god tilgang på ren energi og et stort behov for effektiv ressursbruk i helsesektoren framover, bør norsk helsesektor følge Englands eksempel på ambisiøse kutt i sektorens klimagassutslipp, og ta en ledende rolle i omstillingen vi og andre land står ovenfor. 

Med vennlig hilsen, 

Knut Mork Skagen, styreleder
Erlend Aasheim, styremedlem
Legenes klimaaksjon