Vi oppnår ikke tilgang til høyere utdanning for alle uten universell utforming

Norges Blindeforbunds Ungdom jobber for et samfunn som er universelt utformet. Et samfunn som skaper muligheter for at svaksynte og blinde ungdommer kan leve selvstendig liv der vi kan ta den utdanningen vi er interessert i, og deretter ta med oss vår nyervervede kunnskap inn et arbeidsliv som vi skal være med på å utvikle i møte med nye utfordringer.

Vi er heldige i Norge for våre politikere setter tilgangen til høyere utdanning for alle, uavhengig av bakgrunn, som en sentral og viktig verdi. Dette er presisert i kap. 1.1 i denne stortingsmeldingen. Universell utforming er nøkkelen til å oppfylle denne tilgangen i praksis. Tenk deg at du er ny student som gleder seg til å ta fatt på det spennende feltet du har valgt deg. Forelesning etter forelesning refereres det til bilder på skjermen som ikke synstolkes, etter å ha fylt ut et langt skjema for å søke om tilrettelegging får du ikke sendt det inn for knappen er ikke mulig å trykke på med skjermleseren. Du blir matt, men du står på for du vil jo så gjerne. Du tar selv kontakt direkte med foreleser eller studieveileder for å forsøke å forberede deg, men du får beskjed om at «dette trenger ikke du å være med på du som ikke ser». Dette er opplevelser våre medlemmer daglig kjenner på kroppen. Dette er opplevelser svaksynte og blinde ikke trenger å ha i vår teknologiske tidsalder. Universell utforming og individuell tilrettelegging fjerner ikke bare disse barrierene, de åpner også for nye muligheter for svaksynte og blinde. Først da vil tilgangen til utdanning være for alle.

Det er tydelig at politikerne har fått øynene opp for viktigheten av universell utforming. Dette synes i de ulike prosessene som nå har blitt behandlet og er til behandling. Digitaliseringsstrategien for UH-sektoren, utarbeidet av UNIT (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) har gjennomgående fokus på viktigheten av universell utforming, digitalt læringsmiljø og universell pedagogikk. Forslaget til ny lov for UH-sektoren legger også særlig fokus på dette i § 7-3. Universell utforming og § 7-4. Individuell tilrettelegging. Der presiseres det både at plikten til universell utforming omfatter informasjons- og kommunikasjonsteknologien og det digitale læringsmiljøet, og det foreslås videre krav til sektoren om handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging. Likestillings- og diskrimineringsloven (LDO) stiller også strenge krav til universell utforming, spesielt av IKT-løsninger.

Når fagpersoner, befolkningen og våre folkevalgte nå gir universell utforming stor betydning i både lovverk og andre prosesser stiller vi oss derfor undrende til to ting. Hvorfor er universell utforming utelatt fra denne stortingsmeldingen om styringen av UH-sektoren? Dette er en stortingsmelding som er helt sentral for å sikre likestilt tilgang til høyere utdanning for alle. Hvorfor er det ikke lagt inn et krav om universell utforming ved innkjøp av digitale løsninger, i styringsdialogen? Det virker rart når det er lovpålagt å ha universelt utformet IKT-løsninger innen UH-sektoren. Dette er viktig for å sikre like muligheter under digitale eksamener, innleveringer og forelesninger.

 

Magnus Kroken, styreleder

Irene Elise Hamborg, daglig leder

Norges Blindeforbunds Ungdom