Mer samferdsel for pengene

Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter en transportplan som prioriterer vedlikehold, effektiv organisering av utbyggingene og tiltak for å få mer nytte ut av eksisterende infrastruktur. Spekter mener det vil gi mer og bedre samferdsel for pengene.

Spekter mener det er viktig for et bærekraftig velferdssamfunn at samferdselssystemet bidrar til økt mobilisering av arbeidskraft, økt verdiskapning i næringslivet og reduserte klimagassutslipp. Skal samferdsels- og klimamålene nås raskt nok, må det prioriteres løsninger som gir mer nytte for pengene som investeres. For at Nasjonal transportplan (NTP) skal være et reelt politisk prioriteringsverktøy, er det også viktig at det ikke legges inn en større prosjektportefølje i planen enn det er realistisk å få gjennomført i perioden.

Styrket vedlikehold er lønnsomt for samfunnet og må prioriteres

Spekter er tilfreds med at regjeringen vil prioritere vedlikehold. Det er nødvendig for å opprettholde et pålitelig og sikkert transportsystem, sikre at verdiene i infrastrukturen ivaretas og dermed få mer samferdsel for pengene. Spekter er imidlertid skeptisk til at det også i dette planforslaget legges opp til at de største vedlikeholdsløftene skal tas i siste seksårsperiode. Det burde vært prioritert tidligere, om nødvendig på bekostning av de minst lønnsomme nyinvesteringene i første seksårsperiode. Det er bra at etterslepet på veg er noe redusert de siste årene, og at det skal satses ekstra på fylkesveiene. For jernbanen er situasjonen forverret. Etterslepet har økt i de fire årene siden forrige NTP ble lagt fram, og i planforslaget legges det dessverre ikke opp til at etterslepet skal reduseres før i 2024/25. Spekter mener det må prioriteres å redusere etterslepet på jernbanen raskere enn forslaget i NTP.

Porteføljestyring trengs for mer effektiv utbygging

Nye Veier-modellen har gitt reduserte utbyggingskostnader og økt samfunnsnytte i veisektoren, inkludert læring som Statens vegvesen har gjort seg nytte av. En viktig inspirasjonskilde for etableringen var de positive resultatene som hadde kommet ut av etableringen av Avinor AS, med sin frihet til å prioritere investeringer og vedlikehold etter hva som gav størst nytte. Disse prioriteringene ga i sin tur en økt samlet lønnsomhet som gavnet hele det norske luftfartssystemet.

Spekter er positiv til at regjeringen vil videreføre Nye Veiers oppdrag med nye veiprosjekt, og at det overføres viktige elementer av Nye Veier-modellen til Bane NOR. Målet med porteføljestyringen er at hele samferdselssystemet skal utbedres raskere og mer kostnadseffektivt. Det er viktig at jernbanen kan nyte godt av flere av fordelene som veisektoren fikk gjennom etableringen av Nye Veier.

Tiltak for å få mer nytte ut av eksisterende infrastruktur

Spekter er tilfreds med at Nasjonal transportplan etter hvert har fått sterkere vektlegging av hvordan man kan få mer nytte ut av veiene og jernbanene. Det handler om å øke nytten av det man bygger, men ikke minst om å få mer verdi ut av de store mengdene infrastruktur som allerede er etablert. Sterkere prioritering av vedlikehold er derfor viktig. I tillegg vil satsing på kjøretøy, digitalisering, universell utforming og på lade- og fylleinfrastruktur for nullutslippskjøretøy bidra til at man får mer nytte ut av eksisterende infrastruktur.

På jernbanen har det lenge vært en sterk satsing på nye spor. Det må også anskaffes tilstrekkelig mengder nye togsett for økt kapasitet og bedre reiser for passasjerene – både på nye og eksisterende spor. Det må også etableres bedre mobildekning om bord, slik at togreisene blir mer attraktive, inkludert bedre muligheter for å jobbe underveis. Oppgradert signalsystem gir færre forsinkelser, og etter hvert plass til flere tog på sporene. Universell utforming gjør kollektivtrafikken tilgjengelig for flere, og gir mer effektiv av- og påstigning. Det er også gode initiativ i gang for å ta ned rushtidstoppene på veiene, og slik få bedre utnyttelse av veinettet i storbyområdene. Spekter mener at erfaringene fra perioden med koronatiltak bør utnyttes til å få på plass nye billettprodukt og incentiver til kollektivtrafikantene for å få til det samme i kollektivtrafikken.

Det er også viktig å bygge en god og kostnadseffektiv digital infrastruktur for samferdselsdata og sømløse kollektivreiser, som støtte for digitaliseringen av trafikantenes hverdag. Her er det viktig at aktøren som har sluttkundeansvaret, for eksempel togoperatørene, tillegges reell mulighet og ansvar for kundedialog, kundeoppfølging og videreutvikling av billett- og reiseprodukter basert på kunnskap de tilegner seg om sine kunders ønsker og behov. I den videre planleggingen av transporttilbudet i ulike effektpakker, må operatørene med sin kundekunnskap involveres som viktige premissgivere.
Trykket må holdes oppe på disse satsingene, slik at det blir en bedre utnyttelse og dermed mer samfunnsøkonomisk nytte av eksisterende infrastruktur.

Gods på bane er lønnsomt for samfunnet

Overføring av godstrafikk fra vei til jernbane gir reduserte klimagassutslipp, effektiv arealbruk, mindre støy, energiforbruk og mikroplastforurensning, og reduserer tallet på drepte og hardt skadde i trafikken. Beregninger utført for Spekter viser at godstrafikken på dagens jernbanenett derfor gir betydelige samfunnsmessige netto besparelser - eksempelvis 100 millioner kroner i året på relasjonen Oslo - Trondheim.

Økt satsing på godstransport på bane gir mer kostnadseffektiv transport og styrket konkurransekraft for norsk næringsliv i et marked med økende miljøkrav. Gods på bane gir også sysselsetting på terminalene rundt omkring i Norge og for lokale lastebilfirma som frakter gods til og fra disse terminalene. Dette i motsetning til langtransport på vei, som de siste årene i økende grad har gått med utenlandske lastebiler fra veiterminaler i utlandet og helt fram til sluttmottaker i Norge, og hvor de samme utenlandske lastebilene deretter kan utføre kabotasjeoppdrag.

NTP-forslaget har en god innretning for gods på bane, med satsing på effektpakker og terminaltiltak som muliggjør både økt volum og økt lønnsomhet på de viktigste godsstrekningene. Disse må bygges raskt. Erfaringene fra tidligere NTP-perioder er dessverre at godstiltak har blitt prioritert bort når planen skal omgjøres i konkrete statsbudsjettvedtak. Det er avgjørende for godsnæringen at dette prioriteres i kommende budsjetter. Det er også viktig at godsoperatørene, med sin kunnskap om driften og kundenes behov, involveres tett i planleggingen av effektpakkene i infrastrukturen.

På samme måte som for annen transport, er det mer enn infrastruktur som bestemmer hvor vellykket transportsystemet blir. De seneste årene er det innført kjøreveisavgift (brukerbetaling) for godstog, mens avgiftsnivået på autodiesel er blitt holdt nede. Det har bidratt til at det har vært nødvendig å innføre miljøstøtteordningen. Støtten har reddet kombitransporten på bane fra nedleggelse og bidratt til at det er opprettet flere nye togtilbud. I NTP-forslaget vises det til at det planlegges en kraftig økning i infrastrukturavgifter på jernbanen framover. Det betyr at miljøstøtteordningen ikke bare må videreføres fra sommeren 2021, men at beløpet må økes substansielt for å kompensere for avgiftsøkningen og forebygge at godstrafikken på bane på nytt skal trues av nedleggelse.