NHOs høringsinnspill
NHO takker for muligheten til å gi et høringsinnspill om Stortingsmeldingen "Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning." Stortingsmeldingen er viktig for NHO fordi den går rett i kjernen av hva som skal til for å tette kompetansegapet i norske bedrifter. NHO la høsten 2020 frem et "Veikart for fremtidens næringsliv". Dette viser at vi må skape 250 000 netto nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å trygge velferden. Skal vi få til det, må bedrifter kunne rekruttere ansatte med relevant utdanning. Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men da må kompetansepolitikk rettes inn mot å tette eksisterende kompetansegap og bidra med kompetanse som skaper vekst i nye forretningsområder som er under utvikling, f.eks. CCS, havvind, offshore havbruk, batteriproduksjon og hydrogen. Aldri før har Norge utdannet flere mennesker enn de siste 10 årene. Likevel er kompetansegapet blant NHO-bedriftene stabilt og stort. 6 av 10 bedrifter har et udekket kompetansebehov.
NHO er derfor veldig fornøyd med at Regjeringen nå har lagt fram en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans, som omhandler samspillet mellom UH-sektoren og nærings- og arbeidslivet. Bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv trengs, både med tanke på økt kvalitet og relevans i høyere utdanning, men også for å øke gjennomføringsgraden, gi studenter relevant praksis og for å tette kompetansegapet.
NHOs Kompetansebarometer for 2020 viser at mange bedrifter sliter med å finne nok folk med rett kompetanse. Samtidig øker behovet for å fylle på kompetansen til dem som allerede er i jobb. Arbeidsmarkedet er i rask endring, og det er viktig at universitetene og høyskolene evner å tilpasse seg omstillingene vi ser. Derfor er det på tide med en stortingsmelding som omhandler arbeidslivsrelevans.
NHO ønsker å bidra i oppfølgingen av meldingen, både når det gjelder dialogen om veien videre, men også konkrete tiltak, som å utarbeide piloter/modeller for utvidet praksis i studieprogrammer som ikke har tradisjon for det, mobilisere bedrifter til å tilby studentoppgaver i bedrift og å få til økt ansattmobilitet mellom næringsliv og UH-sektoren.
NHO mener det er spesielt viktig at det legges til rette for at partene i arbeidslivet, som har samlet seg bak intensjonsavtalen for økt arbeidslivsrelevans i forbindelse med stortingsmeldingen, raskt kommer sammen for å starte oppfølgingen og konkretiseringen av det videre arbeidet.
NHO er godt i gang med å jobbe aktivt med samspillet mellom bedrifter og UH-sektoren. For eksempel er NHO og Universitets- og høgskolerådet (UHR) enige om å samarbeide tettere og styrke det systematiske samarbeidet mellom organisasjonene. NHO er i dialog med UH-institusjoner om formelt samarbeid også. I Kompetansebarometeret 2019 svarte om lag en fjerdedel av NHO-bedriftene at de hadde samarbeidet med en UH-institusjon, og samlet sett gir svarene et positivt inntrykk av bedriftenes erfaringer med UH-samarbeid. NHO håper meldingen kan bidra til mer samarbeid mellom akademia og næringslivet.
NHO skulle imidlertid ønske at meldingen ga et tydeligere signal om at universiteter og høgskoler i større grad skal måles på samarbeid med arbeidslivet, for å sikre relevant og oppdatert emneinnhold i studieprogram og fagområder.
NHO mener at studiepoenggivende praksis skal bli et tilbud til alle studenter. Derfor bør det etableres et tilskudd til bedriftene som har praksisstudenter, samt etablering av “praksiskontorer” som tilrettelegger for flere praksisplasser i bedriftene. Dette er særlig viktig med tanke på de små og mellomstore bedriftene som utgjør brorparten av bedriftene.
Regjeringen vil åpne for at institusjonene selv kan få vurdere om Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal inngå i regionale kompetansefora eller andre former for partnerskap, uten å måtte søke KD om dette. NHO er opptatt av å styrke RSA. NHO har sammen med LO utviklet et sett med prinsipper for dette arbeidet, som blant annet omhandler prioriterte temaer og forankring til UH-institusjonenes formelle styringsorganer. NHO mener det er behov for klarere retningslinjer fra KDs side når det gjelder RSA. RSA bør også kunne gi overordnede innspill til UH-institusjonenes dimensjonering av fremtidige utdanningstilbud. NHO mener det også er avgjørende å ha organer med representasjon fra arbeidslivet på fakultets-, institutt- og studieprogramnivå for å bidra til arbeidslivsrelevans i utdanningene. Dette bidrar også til å bygge en kultur for samarbeid med arbeidslivet ved hele institusjonen.
NHO mener det er viktig med ansattmobilitet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet de utdanner til. Det vil bidra til å skape nettverk av kompetansemiljøer og styrke kunnskapsflyten mellom sektorene. Partene i utdanningssektoren og i arbeidslivet må komme sammen og drøfte tiltak som kan styrke ansattmobiliteten. NHO mener det må innføres nye stillingstyper og - kategorier for personer med erfaring fra arbeidslivet utenfor akademia.
Det er generelt for lite vektlegging av kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen i høyere utdanning. NHO mener det er viktig at studentene kjenner til det norske trepartssamarbeidets og arbeidslivsorganisasjonenes betydning for verdiskaping, lønnsdannelsen og velferdsstatens utvikling. Dette bør inngå i alle praksisemner, samt i andre emner der det er hensiktsmessig.
NHO mener utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å gi studenter opplæring i entreprenørskap og entreprenørielle ferdigheter, som evnen til å ta initiativ, nytenking og kreativitet, risikovilje, selvtillit, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Aktører som Ungt Entreprenørskap kan bidra til økt læringsutbytte for studenter. De er også en brobygger mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, og fasiliterer for samarbeid, noe som er spesielt viktig for små og mellom store bedrifter, og som bør styrkes i forbindelse med stortingsmeldingen.
Studenter må gjennom studieløpet komme i kontakt med bedrifter for å få innsikt i hvordan det er å jobbe i en bedrift, hva slags kompetanse som er relevant og hvilke ferdigheter arbeidslivet ser etter. Gjennom kontakt med næringslivet kan studenter også bli mer bevisst på hvordan egen kompetanse kan være relevant. I dag organiseres bedriftsbesøk, næringslivsdager og generell kontakt med næringslivet i stor grad av studenter. Det er viktig at slikt arbeid får gode rammer slik at bedriftskontakten kan økes. Bedriftskontakt er ikke bare viktig for studenter og burde satses mer på slik at ansatte også i større grad kommer i kontakt med næringslivet.