Høringsinnspill – forslag til ny rusreform

Rusreformforslaget og ungdomsperspektivet

Salten Regionråd er et politisk samarbeidsorgan mellom kommunene Bodø, Beiarn, Gildes-kål, Fauske, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Salten er Nord-Norges største region med om lag 84 500 innbyggere, og Salten utgjør en sterk og viktig motor i Nordland og Nord-Norge. Felles Ansvar i Salten er et forebyggende lavterskeltilbud som er en del av den helhetlige virksomheten til Salten Regionråd. Tiltaket er et spleiselag mellom Salten-kommunene, og er derfor gratis å bruke. Tiltaket jobber – blant annet – opp mot ungdom som har testet ut narkotika. Det er to ansatte som har bakgrunn fra tidligere jobber i politi, psykiatri og fengsel. Våre nærmeste samarbeidspartnere -i tillegg til foreldre - er politiet og Konfliktrådet.

De siste to årene har Felles Ansvar i Salten hatt kontakt med over 200 ungdommer og deres familier. I tillegg holder Felles Ansvar foredrag for / veileder ungdom og foresatte, og mener derfor vi har en god oversikt over hva som rører seg i ungdomsmiljøene i Salten. Selv om majoriteten takker nei, ser vi en økt aksept blant ungdom med tanke på illegal rus. Ungdommen er også yngre (under 15 år) og de tester ikke bare ut hasj. Stoffer som før var forbundet med eldre og «hardere» rusmisbrukere, er i større grad normalisert og brukes av unge ungdommer; amfetamin, LSD, kokain, MDMA, reseptbelagte rusmidler. Vi mener at den økte aksepten ofte henger sammen med informasjon ungdom «siler» fra media i forbindelse med avkriminaliseringsdebatten. 

Ifølge utvalget gir ikke tilgjengelig forskning holdepunkter for å si at det er sammenheng mellom avkriminalisering og økt bruk, men utvalget utelukker heller ikke at deres forslag kan føre til noe økt bruk. Slik vi ser det er en vesentlig svakhet ved utredningen at den konkluderer på bakgrunn av manglende kunnskap om eventuelle konsekvenser de foreslåtte lovendringene vil ha for narkotikabruk blant barn og unge, og hvordan de eventuelt skal følges opp.

De ungdommene vi snakker med sier at de mener en avkriminalisering vil føre til at flere tester ut narkotika. Ifølge Folkehelseinstituttet øker også antallet 10-klassinger som sier de har prøvd cannabis og færre tror det er stor skade forbundet med bruken. Dette er et paradoks siden mengden av det rusgivende stoffet i hasj er tredoblet siden 2010, og tenåringshjernen er ekstra utsatt for skader ved rusbruk. Majoriteten av de ungdommene vi har samtaler med, er videresendt til oss fra politiet. De færreste av dem har et rusbruk som er helserelatert, og de fleste ser ikke noe problematisk med sitt eget rusbruk. Fokuset er på veiledning over tid, for å få dem tilbake på rett spor. Dette er også noe foresatte synes er betryggende. Det oppleves ofte skummelt og ensomt, hvis ungdommen din ruser seg.

Muligheten for at avkriminalisering fører til økt bruk er den viktigste mulige negative konsekvensen av reformforslaget for unge, både ved at flere unge eksperimenterer med narkotika, og at ungdom med en særlig problematisk rusbruk bruker mer og debuterer tidligere. Vi som jobber på feltet er bekymret for gruppen av ungdommer som bruker rusen som en «quick-fix» på vanskeligheter i livet, hvis reformen blir en realitet slik den står i dag. Hvem skal fange opp disse? Reformforslaget inneholder ingen visjon for rusbruk i samfunnet eller opprustning av hjelpeapparatet. Det er etter vårt syn stor fare for at knapphet på ressurser, ulik kompetanse og kapasitet i stor grad kommer til å variere mellom kommuner siden dette ikke er tilstrekkelig redegjort for.

Motivasjon og endringsarbeid tar tid, men Felles Ansvar mener vi skylder ungdommen å trekke opp de store linjene for dem, når de selv kanskje ikke ser dem. Vet man hva som skjer med en ungdom som blir «tatt» av politiet? Vet man at det jobbes tverrfaglig og at ungdommen ikke får noe «rulleblad» etter gjennomført oppfølging? At foresatte trygges og styrkes? Det er en stor oppgave å holde rusbruken i samfunnet lav når Norge er blant de landene i Europa hvor færrest begynner med, eller tester ut, narkotiske stoffer. Derfor bør vi spørre oss hvorfor det er slik? Det er viktig at kunnskapen man har opparbeidet seg gjennom ungdomsoppfølging, ruskontrakter og en helhetlig oppfølging av ungdom og foresatte belyses bedre i arbeidet med nasjonal ruspolitikk. Mange kommuner har allerede utviklet et tett samarbeid mellom politi og ulike forebyggende instanser. Det er helt sikkert rom for forbedringer, men det er ingenting i veien for at dette arbeidet kan videreutvikles og hjemles i politiinstrukser og kommunale retningslinjer.

Med vennlig hilsen

Salten Regionråd

Ida M. Pinnerød (sign.)                                                         Ingunn Dalen (sign.)  
politisk leder Salten Regionråd                                            faglig leder Felles Ansvar